Kunstneren Wendimagegn Belete har eget atelier i Rådhusets vestre tårn

Opprinnelig var det slik at kunstnerne som var med på å utsmykke byens rådhus fikk jobbe med verkene i det vestre tårnet. Dette førte til at det den dag i dag lånes ut atelierer til utøvende kunstnere.

Per Krogh, Axel Renvold, Henrik Sørensen og Anne Grimdalen var alle sentrale i utsmykningen av Oslo Rådhus. De fikk anledning til å jobbe med verkene sine høyt oppe i det vestre tårnet, som hadde gode arealer og lysforhold.

— Kunsten bestemmer ferden

— Det er et privilegium å få mulighet til å jobbe her. Det er lyst, stort og flott, sier 32 år gamle Wendimagegn Belete til VårtOslo.

Han er en av tre kunstnere som nå gratis får ha atelier høyt oppe i tårnet til byens storstue.

32-åringen er født og oppvokst i Etiopia. Etter å ha avlagt en bachelor i kunst fra universitet i Addis Abeba, virket han som kunstner i hjemlandet i noen år før han før han reiste til Tromsø. Der fullførte en mastergrad ved Kunstakademiet.

Etter at hans opphold på toppen av Rådhuset er over i juni i år, er han ikke sikker på hvor ferden går.

— Det er kunsten min som bestemmer det, sier Belete med et smil.

Kunstnere bodde i tårnet

Av forskjellige årsaker, ikke minst andre verdenskrig, tok det mange år fra Oslo rådhus ble tatt i bruk til det offisielt ble åpnet. Byggearbeidene startet allerede i 1931. Men den høytidelige, offisielle åpningen var ikke før i 1950. Selv om store deler av bygget hadde stått ferdig lenge før det.

— I den første tiden var det ikke uvanlig at kunstnerne i perioder bodde på rådhuset, forteller rådhusforvalter Marit Jansen.

— Kunstneren Anne Grimdalen bodde her permanent en stund under andre verdenskrig. Dette var fordi hun lånte bort sin egen bolig til motstandsfolk. Men nå er det helt slutt på at kunstnerne overnatter her, understreker Jansen med et smil.

Eksplosjon ga kunstverket patina

Under andre verdenskrig var det også aktivitet i atelierene, og en av de som jobbet var maleren Henrik Sørensen. Han jobbet med det store bildet som i dag dekker sørveggen i rådhushallen, "Arbeid, administrasjon og fest".

Den 19. desember 1943 skulle han normalt ha vært på plass, men var invitert bort i en julelunsj. Klokka 14.45 gikk det av en kjempeeksplosjon på kaia, og samtlige ruter i rådhuset knuste.

Da Sørensen senere kom seg opp i atelieret, så han kunstverket sitt dekket av glass og snø. Sørensen selv sa i etterkant at dette ga verket en egen patina.

Dette skulle senere bli kjent som Filipstadeksplosjonen. 800 tonn ammunisjon gikk av og drepte over 100 personer. 405 bygninger i Oslo sentrum ble skadd. Men det har aldri blitt brakt på det rene om dette var sabotasje eller en ulykke.

Mange kunstnere søker

Etter at krigen var over og Rådhuset etter hvert var ferdig utsmykket, fortsatte praksisen med å låne ut atelierene til ulike kunstnere. Det de hadde til felles, var at de utførte ulike kunstneriske oppdrag for byen og landet for øvrig.

— I moderne tid har dette endret seg. Nå lånes de tre atelierene ut etter bestemte kriterier. Utvelgelsen gjøres av en jury der rådhusets forvaltningstjeneste og kulturetaten samarbeider, sier rådhusforvalter Marit Jansen.

— Det er fortsatt slik at atelierene lånes ut vederlagsfritt til kunstnerne. Tilbudet er forholdsvis populært, og det er ikke uvanlig at vi mottar 150-200 søknader når plassene lyses ut. Det er også mulig for publikum å komme inn og besøke atelierene fra tid til annen. Da går vi ut med informasjon i relevante medier, sier Jansen.

* Vil du besøke atelierene i Rådhuset? Det får du mulighet til under arrangementet Oslo Open 27. april.