Oslokirken forfaller. Kirkebyggene er fulle av fukt og sopp. Gamle takmalerier flasser, takstein faller ned

Hvorfor skal vi bruke masse penger på å ta vare på disse slitne kirkebyggene? vil noen spørre. Det er jo nesten ingen som går i kirken lenger. Men som du kan lese mer om nedenfor, brukes kirkene til så mye mer enn gudstjenestene på søndager. Den gir rom til viktige kulturelle arenaer og sosiale møtepunkter.

I krypten under Oslo domkirke forteller Kirkelig fellesråd og Kirkevergen om det betydelige etterslepet i vedlikehold i kirkene i Oslo.

— Vi har god dialog med kommunen, men de må i større grad være med på å ta ansvaret for de verdifulle byggene, mener Kirkevergen.

Alt for snaue midler

Kirkeverge Kjetil Haga forteller at kirkene i Oslo får et relativt beskjedent beløp årlig fra Oslo kommune. 20 millioner kroner i året. Hvert tredje eller fjerde år har de fått midler til å pusse opp èn kirke. Prislappen er som regel mellom 40 og 60 millioner kroner.

De har spilt inn til kommunen hva de trenger for å håndtere løpende vedlikehold. De har foreløpig ikke fått gjennomslag for viktigheten av å gjøre noe med vedlikeholdsetterslepet, selv om en betydelig del av vedlikeholdet er klimatiltak.

Andrè Eidem Selli, bygg- og eiendomssjef i Kirkelig fellesråd i Oslo, sier at et utgangspunkt for å vurdere hva de trenger fra kommunen, er å se på hva som brukes på kirkebygg i de andre store byene i Norge. Ifølge Selli er disse i stor grad i stand til å vedlikeholde sine kirkebygninger.

Oslo har 64 kirkebygg. Dette inkluderer også kapeller som er i aktiv bruk. Bergen har 31, Trondheim 21 og Stavanger 30.

Oslo henger etter

Dette er investeringene per kirkebygg i Oslo i gjennomsnitt de siste fem årene, sammenlignet med Bergen, Trondheim og Stavanger:

• Oslo: 500.000 kroner

• Bergen: 1.680.000 kroner

• Trondheim: 1.050.000 kroner, med tillegg av 25 millioner kroner årlig til Nidarosdomen

• Stavanger: 2.470.000 kroner

Oslo får også betydelig mindre til drift av kirkene enn de andre byene. Det siste store rehabiliteringsprosjektet i Oslo var Torshov kirke. Denne ble nylig pusset for 55 millioner kroner.

På guidet tur i forfalls-kirke Oslo

Kirkelig fellesråd tok VårtOslo med på en liten rundtur til fire av de kirkebyggene i Oslo de mener skriker mest etter rehabilitering. På fellesrådets liste sto også Trefoldighetskirken på Hammersborg, men på grunn av byggearbeidene i regjeringskvartalet var ikke denne tilgjengelig for besøk nå. Dette er kirken med størst vedlikeholdsetterslep, estimert til 60 millioner kroner.

Kirkelig fellesråd har gjort en vurdering av byggene, og rangert dem etter nivå på vedlikeholdsetterslep. Dette er «topp 10»:

Takmalerier i Oslo domkirke

Oslo domkirke har et vedlikeholdsetterslep på 46 millioner kroner, basert på ferske vurderinger. Det meste av dette er kostnader til rehabilitering av takmaleriene. Kirken var i mange år preget av forfall, og stengte i 2006 for en omfattende rehabilitering. Den gjenåpnet i 2010 etter fornyelse av blant annet bærende konstruksjoner i tak og tårn.

Selli sier at domkirken fra 1697 er i god stand, etter at man investerte mye i utbedringer i arbeidet som ble avsluttet for tolv år siden. Det mest av fokuset var på tak og fasade.

I tillegg til takmaleriene, er det nå behov en utbedring av urverket og orgelet. De trenger også å finne bedre løsninger for oppvarming av kirken. Domkirken har mangelfull universell utforming, så det er ikke mulighet for rullestolrampe. Kirken har heller ikke tilfredsstillende rømningsveier.

— Kirken har et planketak. Dette ble i sin tid sparklet og så er takmaleriet malt utenpå det. Men tre beveger seg, så sparkelen ramler av mange steder. Vi er usikre på hvordan det kan utbedres, men vi får mange henvendelser fra besøkende om dette, sier Selli.

Kommunen har ansvaret

Kirkeverge Haga sier det er kommunen som har ansvaret for vedlikehold.

— Men behovet er så stort at vi ser på om vi også kan få finansiering fra andre steder, som legater og stiftelser. Sparebankstiftelsen bidrar med midler. Riksantikvaren gir noe til å ta vare på kirkekunst, nylig i Iladalen og Grorud, opplyser han.

Han understreker at dette kun er supplement til kommunale midler. Bygg- og eiendomssjef Selli sier menighetene selv samler inn penger, blant annet til Holmenkollen kapell.

— Denne er bare 20 år gammel, men det ble gjort en del feil under byggingen. Dette har ført til vannlekkasjer og råteskader. Menigheten samlet inn rundt seks millioner kroner for å utbedre dette, sier Selli.

Legger til rette for kultur

Menighetene i Bækkelaget kirke samlet inn 6-7 millioner kroner til vedlikehold. Også Uranienborg menighet har samlet inn penger.

Menighetene får inntekter fra mange som leier kirkebyggene og tilhørende lokaler. Spesielt adventssesongen er innbringende mange steder, med konserter hvor inntektene går til menighetens arbeid.

Når VårtOslo spør om potensialet for kommersialisering, sier Haga at kirkebyggene er åpne og fleksible for variert bruk.

— Vi ønsker kulturarrangementer velkommen. Vi legger til rette for en rekke sosiale aktiviteter, men uten å gå på kompromiss med det de skal være som kirke. I krypten under domkirken har det vært kunstutstillinger og arrangementer som vinsmaking, samt årsmøter for større firmaer. Lokale kirker gjør det samme, sier han.

— Vått og kaldt

Den nygotiske Fagerborg kirke knauser fagert like over Bislett. Fra utsiden er stenkirken i granitt fra 1903 et vakkert skue. Men kan den flotte fasaden bedra?

— Vått og kaldt og kostbar å holde varmt, er Sellis dom. Han utdyper:

— Dette er en steinkirke med mye fuger. Det er ved reparasjoner mange steder brukt en sementbasert fugemasse istedenfor den gamle kalkbaserte. Dette bidrar til at vann trenger inn gjennom veggene.

Han forteller at de nå har engasjert Forsvarsbygg for å rådgi om hvordan de kan unngå at fukt trenger inn i fasaden. De trenger også å gjøre noe med strømkostnadene. Vinduene består av gamle blyglass og stålrammer med seks millimeter enkeltglass.

— Dette isolerer jo åpenbart ikke. Er det ti minus ute, blir det fort kaldt inne også i gamle kirkebygg, sier han.

Og dagens strømpriser motiverer ekstra til tiltak for å ta ned strømforbruket. Selli sier de nå har satt opp en liste over klimatiltak i hver av kirkebyggene. Men det meste er fredet, så de får ikke gjort så mye med isolasjon i vegger og tak. De ser derfor på alternativer, som å borre etter bergvarme og få satt inn varmepumper.

— Energisparing er sentralt også for oss. Vi har i dialog med kommunen foreslått helt åpenbare gode tiltak for energisparing, særlig på de tre kirkene hvor de fortsatt har oljebrennere, men vi får ikke penger, ser Selli.

Takstein ramler ned

Selli understreker at Røa kirke er sliten, både teknisk og visuelt.

— I forrige omgang prioriterte vi Torshov kirke, men det kunne like gjerne vært denne, sier Selli.

Det første som møter oss er stabler med takstein som har ramlet av det over 80 år gamle taket.

— Vi plukker ned takstein etter hvert som det ramler ned. Noe tar vi ned selv. Vi burde kanskje ha sperret av området, sier han.

Reparasjon av skifertaket er estimert til 20 millioner kroner. Noen kroner kunne kanskje vært satt av til den gamle fontenen fra byggeåret 1939 også. Det har ikke vært sprut i den på mange år.

Daglig leder Pål Adrian Hellman sier at det i tårnet ramler ned puss og biter av murstein slik at rømningsveien inne i tårnfoten er stengt. De mangler derfor en rømningsvei.

Utilgjengelig for rullestoler

— Universell utforming er en mangel. Vi har en sak om rullestollampe gående med antikvariske myndigheter, men Riksantikvaren og Byantikvaren er uenige om hva som er en akseptabel løsning på en rampe. Så saken står i stampe. Vi får ikke godkjennelse hos plan- og bygningsetaten før de nevnte instansene sier ja, sier han.

Ifølge Selli er kirken en av de mest kostnadskrevende kirkene i Oslo å varme opp, med en gammel oljefyring som koster to kroner per kilowatttime. Kanskje ikke så ille med dagens strømpriser.

Hellman sier de nye forordningene fra Oslo kommune som tilsier en maksimal temperatur på 15 grader i kirken for så vidt går greit.

— Men organisten som sitter der oppe fryser, sier han.

Kirken som arena for kultur og sosial møteplass

Som vi var inne på innledningsvis, er kirken også arena for kultur og en sosial møteplass. Politikere er opptatt av kirken som samfunnsaktør, og hva kirken bidrar med i samfunnet.

Hellman sier at mange, også politikere, tror at de bare driver med gudstjenester på søndag, og noen vielser og dåpsritualer i ny og ne. Han understreker at kirken skal være tilgjengelig for lokalmiljøet som en sosial støttespiller.

— Det er viktig å få fram at kirkens aktiviteter rommer mye. Musikk og kultur er en viktig del av kirkens arbeid og virksomhet, og det skjer noe her nesten hver dag.

Han ramser opp ungdomsarbeid i samarbeid med biskopen og bydelen, barnesang, babysang, kor, konfirmantundervising, konserter, korpsøvinger, natteravner, samlinger for Anonyme alkoholikere og rusmisbrukere og faste tider for Pusterom – for egentid i kirken.

En kirke som identitetsmarkør

Vårt siste stopp er Vålerengen kirke. Unnskyld. Vål’enga kjerke. Som hadde «himmer’n sjøl te tak» etter brannen i 1979.

Selli drar oss igjen kjapt gjennom fakta: Granittkledning (som Fagerborg) som er 30-40 centimeter tykk. Problemer med fukt i veggene. En bygningsmasse preget av fuktig innemiljø og sopp. Det flasser fra veggene.

Selli sier de ikke har råd til å kjøre det 40 år gamle ventilasjonsanlegget på annet enn «omluft». Det vil si at luften kun sirkulerer og ikke skiftes ut jevnlig. Det bidrar til å forverre problemene.

Bjørn Tormod Braastad, daglig leder, forteller om kjerka som noe mer enn bare en kirke. Når VårtOslo er på besøk, er kirken fullt av barn fra skolen rett ved siden av.

— Dette er kulturhuset på Vålerenga, sier han. Som på Røa er det aktiviteter hele uken. Mange har sterk tilknytning til kjerka, sier han.

Han snakker om at bygget med fortsatt store deler fra 1902, er en slags identitetmarkør. Den er sentrum for et Vålerenga som gikk fra å være en trafikkmaskin til å bli en levende bydel med sterk identitet. Og hvor kirken har vært helt sentral i den utviklingen.

— Her har man ikke vært så opptatt av hva du tror. Det har alltid vært en åpen dør, og kjerka er fortsatt en svært viktig del av lokalmiljøet, sier han.