Få elever i Oslo velger yrkesfag, men Tyra (16) angrer ikke på valget om å bli heismontør: — Det som var fint med å begynne her er at alle starter på null

Det er for tiden valgets kval for Oslos 10. klassinger. 1. mars er søknadsfrist for de som skal søke videregående skole. Men valget av utdanningsprogram er ikke så vanskelig for de fleste. Nesten tre av fire velger studiespesialisering på bekostning av yrkesfag. I resten av landet velger i gjennomsnitt en av to yrkesfag.

Kanskje ikke overraskende i det som i stor grad er en av-industrialisert by. Men deler av næringslivet og kommunen har stort behov for ulike håndverkere og fagarbeidere. Det er behov for at de bidrar mer med rekruttering og opplæring, mener lærere ved Kuben videregående skole.

Påvirkes også av foreldrenes yrke

Divisjonsdirektør i Utdanningsetaten Trond Lien sier det er to hovedforklaringer til at det er færre som søker seg til yrkesfag enn resten av landet.

— Jeg tror det viktigste er næringsstrukturen. Store deler av den gamle industrien er flyttet ut av Oslo, og erstattet av tjenesteytende næringer. Det gjør at det er færre arbeidsplasser innen de tradisjonelle yrkesfagene, sier han.

— Hva barnas foreldre jobber med og hvilke råd de gir til barna sine, er naturligvis også viktig. Og siden mange har kontorjobber og det er relativt mange som har høyere utdanning i Oslo, blir barns valg påvirket av det. Også på tvers av sosiokulturelle forskjeller er det flere elever som velger studieforberedende programmer i Oslo enn resten av landet, fortsetter Lien.

Veron, Tyra og Maja valgte yrkesfag

Men påvirkning fra foreldre og slektninger kan også slå i favør av yrkesfag. I hvert fall har det gjort det for Veron, Tyra og Maja. De er alle 16 år, går på trinn 1 (VG1) ved Kuben videregående skole, og kommer fra henholdsvis Haugerud, Ensjø og Hauketo. Ingen av dem angrer valget de gjorde, som de sier i sterk grad er influert av foreldre og andre slektninger.

Veron sier han var skolelei, og valgte yrkesfag fordi skolehverdagen har et innhold som blander teori og praksis. Han setter spesielt pris på at det er varierte dager.

— Før jeg tok valget fikk jeg god informasjon fra skolen og fra flere slektninger som er håndverkere. Jeg skal bli elektriker og tenker det er gode muligheter for å få praksisplass og også jobb etter hvert, forteller han.

Tyra er en av kun fire jenter ved skolen som har valgt Elektro. Også hun har noen i familien som livnærer seg av faget. I likhet med Veron var hun skolelei.

— Jeg har lyst til å bli heismontør. Jeg trives godt og angrer ikke på valget. Det som var fint for meg med å begynne her, er at alle starter på null. Alle har samme utgangspunkt, sier hun.

Maja hadde tenkt å begynne på Studiespesialisering.

— Men etter hvert ble jeg usikker på hva jeg skulle bruke det til. Så jeg valgte yrkesfag, for da lærer man seg i hvert fall et yrke. Så kan jeg kanskje bygge på med mer utdanning senere. Yrkesvalg gir deg masse muligheter, sier hun.

Veron er enig:

— Etter at jeg har fått fagbrev kan jeg ta et påbygningsår og på den måten kvalifisere meg for videre studier. Så da kan jeg kanskje videreutdanne meg til elektroingeniør, sier han.

Vanskelig å få elevene ut i bedriftene

I Osloskolen tilbys en rekke ulike studieprogrammer. Tall fra oktober 2022 for det første året på videregående (VG1), viser at Helse- og oppvekstfag er mest populært: 444 elever valgte dette. 286 elever valgte Elektro og datateknologi. Idrettsfag har 238 elever, Medier og kommunikasjon 198.

Blant skolene som tilbyr yrkesfag, er Kuben videregående på Ensjø den største i Oslo. Skolen har seks avdelinger som utdanner mot 20 ulike yrker. Den har også en av landets største elektro-avdelinger. De tilbyr blant annet grunnutdanning i elektrofag, og fordypning innen elektronikk, datateknologi, automatisering og robotteknologi, el-energi og kulde- og varmesystemer.

I de yrkesfaglige utdanningsprogrammene skal yrkesfaglig fordypning gjøre det mulig å veksle mellom læringsarenaer og gi elevene mulighet til å oppleve realistiske arbeidssituasjoner i læringsarbeidet. Introduksjon til arbeidslivet er en målsetting.

En del av hensikten med fordypningen er å legge grunnlag for å velge lærefag. Videre skal det gis mulighet for å knytte kontakt med lærebedrifter.

Men sånn fungerer det ikke i praksis. På Elektro er det vanskelig å få elevene ut i bedriftene.

Det sier Ronny Hansen, teamkooridnator på VG1. Ifølge Hansen har bedriftene primært fokus på å få jobben gjort og på inntjening. De fleste tar seg derfor ikke tid til søkende elever som ikke kan bidra til dette.

Hansen jobbet 35 år i næringslivet før han begynte som lærer, og sier han trodde det var «system i galskapen».

— Men noe system finnes ikke. Da jeg begynte her fikk jeg en liste med bedrifter som jeg skulle ringe til for å høre om de kunne ta imot elever som ønsker å gjøre seg kjent med yrket. Etter å ha fått 30 nei på rad, så blir man litt sliten av å holde på med det, sier han.

En stor fordel å kjenne noen (som kjenner noen)

Hansen sier dette er et paradoks, siden mange bedrifter i Oslo sliter med å få tak i kvalifiserte håndverkere. Han mener bedriftene i for liten grad er villige til å sette av tid til å vise seg fram og hva ulike yrker innebærer i praksis.

Læreplasser er det også for lite av. Eksempelvis er det mange som vil bli heismontører, men de har kun tilgang på 13-14 plasser til nye elever i året. Ifølge Hansen er det alt for lite.

Hansen sier de nå holder på med å forsøke å skaffe plasser til yrkesfaglig fordypning i to uker i februar. Denne gangen har de 80 elever som skal ha plasser, men Hansen regner med det ordner seg for omtrent halvparten. For de som ikke få plass ute i en bedrift, må de simulere arbeidsoppgaver her på skolen.

— Og det meste av de plassene vi får er gjennom elevenes slektninger eller bekjente. Så det er veldig urettferdig. Slik det fungerer nå er derfor ikke yrkesfaglig fordypning det faget det er tenkt å skulle være. Men mitt inntrykk er at andre bransjer er flinkere til å ta imot elever enn elektrobransjen, sier han.

Vidar Alme, teamkoordinator på VG2, sier det er litt lettere å få elever fra VG2 ut i næringslivet, men sier bedriftene bare tar inn elever når de har behov selv.

— Da er de ute og shopper, men de er ikke interessert i å ta et større ansvar, sier han.

Alme sier han merker at det er enda vanskeligere i nedgangsperioder i næringslivet, når behovet for arbeidstakere er mindre.

— Det burde være et system som gjorde at bedriftene tok inn ungdom uavhengig av økonomiske konjunkturer, sier han.

Viktig med samarbeid med næringslivet

Andor Tellefsen er avdelingsleder Elektro. Tellefsen sier han jobber mye med å få elever ut i praksis hos bedrifter, for at elevene skal bli kjent med ulike yrker. Han understreker at samarbeid med næringslivet er svært viktig.

— På VG1 handler det mye om å prøve seg fram. Finne ut hva man skal bli. Et stort problem er at elevene ikke vet om hva yrkene innebærer. Vi ønsker derfor at elevene skal kunne komme seg ut og blir kjent med ulike håndverksjobber. I likhet med sine kolleger mener han bedriftene må bli flinkere til å vise fram mulighetene til elevene, slik at de i større grad kan ta kvalifiserte valg, sier han.

Eksempelvis mangler bedrifter som driver med varmepumper håndverkere. En kulde- og varmepumpetekniker er en elektrofagarbeider som monterer, vedlikeholder og retter feil på kuldeanlegg og varmepumper.

— Men de får ikke tak i folk fordi det er for få på videregående som vet om muligheten og hva jobbene innebærer. Men når de først får vist fram hva det er, så erfarer vi at vi får flere søkere til disse programfagene. Så vi sier til næringslivet at de må markedsføre seg bedre til skolene, allerede på VG1. Flere bedrifter forstår dette nå, det vil si at de må tilby tid til elevene slik at de forstår hva jobbene består i, sier Tellefsen.

Han ønsker å slå et slag for mer praktiske fag i grunnskolen. Mangelen på håndverkere i flere bransjer er stor, og prognosene tilsier at det vil bli verre.

— Vi må gjøre noe med dette. Jeg tror mange kjeder seg i 10 år på grunnskolen. Der er det nesten bare teoretiske fag, så de fleste som begynner hos oss har ingen erfaring fra fysisk arbeid.

Vil at en av tre skal velge yrkesfag

Divisjonsdirektør Lien i Utdanningsetaten forteller at kommunen har som mål at en av tre velger yrkesfaglig studieretning. For få år siden var det kun 20 prosent som valgte denne retningen.

— Dette er et satsingsområde for både byrådet og Utdanningsetaten. Byrådet har gitt 27 millioner kroner til satsing på yrkesfag de neste tre årene. Dette prosjektet skal styrke arbeidet med å framskaffe flere læreplasser og skape gode overganger mellom skole og læreplass, sier han.

Lien bekrefter at det i dag er en skjevhet i tilbudet av læreplasser, både i antallet og i fagfelt. De jobber derfor med at flere bedrifter og arbeidsgivere skal bli motivert til å ta inn lærlinger, og samarbeider med de forskjellige bransjene slik at skoletilbudet i kommunen i større grad blir tilpasset arbeidslivets behov.

— Vi har blant annet egne læreplasskoordinatorer på forskjellige skoler, og vi har tre ansatte læreplassjegere som er dedikert til jakten på læreplasser.

— Det er fortsatt et stort behov for fagarbeidere i mange bransjer i Oslo, særlig innen bygningsbransjen, elektrofag og industriell produksjon, og også innen helse- og omsorgsfag og restaurantfag. Derfor er det viktig at vi utdanner fagarbeidere, sier Lien.

På noen av de mange av yrkesfaglige studieretningene er det høye inntakskrav. Inntakskravene presses opp av at ungdom fra østlandsområdet utenfor Oslo søker seg til studieplasser ved de videregående skolene i Oslo. Det er også flere voksne som tar yrkesutdanning.

Med voksende elevtall er det krevende å etablere nok skoleplasser på alle programområdene.

— Skolebehovsplanen ligger dessverre noe etter reelle behov. Det er krevende å bygge nye skoler i Oslo på grunn av begrensninger i tilgjengelige arealer og lange reguleringsprosesser, sier han.

Her finner du oversikten over hvilke skoler som har hvilke yrkesfag i Oslo. Oversikten viser også nedre poenggrense for å komme inn på skolene og de ulike programfagene ved andreopptaket i dette skoleåret. Jo høyere poeng, jo vanskeligere er det å komme inn.

Nye lærekontrakter dette skoleåret

Dette er en oversikt over antall nye lærekontrakter inngått i bedrifter i Oslo i 2022:

På tampen av 2022 var 3966 aktive kontrakter i Oslo.