Smådyrklinikken på Adamstuen er som et moderne sykehus, bare det at pasientene har fire bein

Dyr som har vært utsatt for ulykker kommer til smådyrklinikken ved Universitetets dyresykehus i Ole Jacob Borchs gate på Adamstuen. Dit kommer også hunder med lavt stoffskifte, katter med diabetes, dyr med hjertefeil og dyr som trenger en øyeoperasjon. Der finnes noe av landets fremste dyrlege-ekspertise.

Politihunden Figo

På venteværelset sitter schæferen og politihunden Figo. Patruljehunden har hatt problemer med ryggen og ble operert for to uker siden. Nå skal stingene tas ut, og Figo har fått med seg kameraten Eirik som reisefølge. Det er kjedelig å vente, og Figo maser litt på Eirik.

Spesialistkandidat i anestesi og smertelindring

Spesialistkandidat Vanessa Bettembourg er utdannet ved Veterinærhøgskolen i Oslo, arbeidet flere år i Värmland i Sverige og videreutdannet seg på New Zealand. Nå jobber hun ved dyresykehuset på Adamstuen.

Hun er i ferd med å bli ekspert i anestesi og smertelindring for dyr. Det er en tre år lang utdannelse på toppen av den fem og et halvt år lange veterinærutdannelsen. Etter bestått eksamen i 2020 kan hun kalle seg europeisk diplomat i anestesi og smertebehandling. Ved utdannelsen er det et også et krav om å forske, og Bettembourg forsker på å gi legemiddel via kanyle til hest i narkose.

For alle dyr kan oppvåkningen etter en narkose være kritisk, og dette vil Bettembourg hjelpe til med å gjøre sikrere.

— Arbeidet vårt er ikke over selv om pasienten er våken etter operasjonen. Dyret må overvåkes i noen timer, minst. Ved noen inngrep kan vi bruke epidural som hos mennesker, og vi kan bruke lokalbedøvende medisiner, som for eksempel lidokain. Slike hjelpemidler forenkler arbeidet vårt, forklarer Bettembourg.

— Jeg vil bli riktig god

Vi spør Bettembourg hva drivkraften hennes er for å gå igjennom en så tøff utdannelse.

— Det har jeg tenkt mye på, svarer hun, uten å utdype det noe videre.

Da spør vi om det er kjærlighet til dyrene som driver henne.

— Jeg er glad i dyr, men koser ikke med dyr på jobben. Drivkraften er heller at jeg vil bli riktig god, og dette er et viktig arbeid. Jeg elsker å jobbe, og jeg elsker jobben min. Jeg har gode kollegaer, vi har det morsomt, og vi støtter og hjelper hverandre, svarer Bettembourg da.

Døgnåpent for akutt syke dyr

De fleste dyr kommer til smådyrklinikken etter henvisning fra en veterinær, men på akuttmottaket er det døgnåpent for akutt syke dyr.

— Det er mest hund og katt vi behandler her. Vi har en dag i uka til mer eksotiske dyr, men kommer det inn en slik en på de andre dagene blir de ikke bortvist, sier akuttveterinær Kathrine Rudlang.

Siden Veterinærhøgskolen ikke bare er et sykehus, men også et lærested, må virksomheten tilrettelegges slik at studentene kan få best mulige lærevilkår. For eksempel kan flere pasienter med hjerteproblemer bli innkalte på samme dag for at studentene skal få følge ekspertenes arbeid gjennom dagen.

• Les også om hesteklinikken

Nyoperert hund

I operasjonssalen har de utstyr som tilsvarer det de har på et sykehus for mennesker.

Pasientene her er mer forskjellige enn menneskepasienter. Det må brukes annet utstyr til lille pus enn til en hund. Veterinærene trenger også forskjellig utstyr til store hunder og små hunder under operasjonen.

For eksempel finnes det en samling av endotrakealtuber i forskjellige størrelser. Det er et rør av halvmyk plast som føres inn gjennom munnen eller nesen på pasienten for å gi frie luftveier under operasjonen. Tuben kobles til et anestesiapparat.

I operasjonsalen ligger en hund som har fått utført en halsoperasjon. Operasjonen gikk fint, og så våkner hunden. Fremmede lyder og fremmede lukter gjør at den omtåkede hunden blir urolig.

Den har ikke smerter, men den piper, er redd og sier at dette ikke var noe morsomt i det hele tatt. Professor Andreas Haga er på pletten og gir hunden noe mer beroligende. Så blir hunden trillet inn på oppvåkningsrommet, hvor den får en rolig oppvåkning.

Der arbeider dyrepleier Lotte Poulsen. Arbeidet hennes går ut på å overvåke de nyopererte pasientene.

Dyrepleieren forklarer

— Dyrene har forskjellige måter å vise smerte på. Det er forskjeller på hund og katt, og det er forskjeller på de forskjellige rasene, i tillegg til individuelle forskjeller.

Schäferhunder kan for eksempel være ganske pysete og synes synd på seg selv når de våkner opp. Noen katter reagerer med sinne, og freser til alt og alle. Andre går inn i seg selv og bare sitter sammenkrøket og stille, forteller dyrepleier Lotte Poulsen.

Hun har lang erfaring med å lese dyrenes reaksjoner når de våkner opp etter en operasjon, og hun har tilleggsutdannelse i anestesi og akuttmedisin.

På oppvåkningsrommet

En hund ser ut fra buret sitt på oppvåkningsrommet. Med store, trøtte øyne ser den Poulsen gjøre klar naboburet for den nyopererte. Så legger den hodet ned for å slappe av videre.

— Vi holder oppsikt med puls og temperatur, og vi ser etter de små tegnene som kan gi et hint om at dyret ikke har det bra, sier dyrepleier Poulsen.

Vi spør om det er slik at dyrene forsøker å skjule at de er syke eller skadet.

— Det gjelder ofte fluktdyr, gressetere, som hester. Det er lenge siden kjæledyrene våre var ulv og villkatt, så de er ikke så redde for å vise at de er syke, sier Bettembourg.

Det betyr at kjæledyrene vet at de kan få hjelp av mennesker.

• Dette er en artikkel i serien Klassikere til glede for nye lesere, populære saker vi publiserte for lenge siden som fortjener å nå enda flere. Denne klassikeren ble først publisert 10. mai 2017.