Det astronomiske uret på Rådhuset viser ikke bare klokka, men også månens fase og hvordan ditt stjernetegn står i forhold til sola.

Høyt oppe på veggen, 27 meter opp, vendt ut mot Fridtjof Nansens plass, er urskiva plassert. Urskiva er fem meter i diameter, og er full av spennende detaljer. Uret har fire visere. Du kan lese av alminnelig klokketid, kalendertid, stjernetid, månefaser, formørkelser og natt og dag, om du skulle være interessert.

I 1952 var det astronomiske uret på plass i Rådhuset, og det var den gang det nest største i Europa.

Stjernetiden var tre måneder feil

Selve urverkene er plassert i et lite rom bak urskiva. Det er ett urverk for den vanlige klokka og ett for de astronomiske viserne. Uret og urverkene er laget av firmaet Ungerer & Cie i Strasbourg i Frankrike, og teknisk designer Henri Bach konstruerte uret som skulle til Oslo.

Urverkene som driver viserne i den store klokka, er overraskende små og spinkle. Uret er selvtrekkende og virker nesten som en evighetsmaskin. Opptrekksmekanismen settes i gang med en elektronisk impuls.

— Dessverre er det ikke så enkelt å vedlikeholde. Urverket er helt spesielt, og det er ikke lett å finne urmakere som kan håndtere det. Klokka går helt nøyaktig, men for ikke lenge siden oppdaget vi at stjernetiden faktisk lå nøyaktig tre måneder på etterskudd, sier førstekonsulent i driftsavdelingen på Rådhuset, Rolf Kittilsen.

— Vi har tidligere hatt urmakere som har tegnet opp og notert alt om urverket, men vi har nok ikke vært flinke nok til å følge opp, slik at vi også kunne dra nytte av notatene, sier Kittilsen.

Mange siders bruksanvisning

Bruksanvisningen er en solid bunke dokumenter, og selv om bruksanvisningen fra Ungerer & Cie påstår at det å stille dette uret er ganske lett, så er det store matematiske formler som må regnes ut først. Det er når du blar gjennom denne brukerveiledningen du forstår at bruksanvisningen til den nye TV-en eller fjernkontrollen egentlig er veldig enkel.

Uret viser formørkelser

Dyrekretsens 12 bilder er modellert av billedhugger Nils Flakstad, og laget i kobber av kunstsmed Carl Bilgrei.

I tidligere tider hadde folk en teori om at det var en stor drage som kastet skygge over sol og måne ved formørkelser. På Rådhusets astronomiske ur vises formørkelser når solskiven, måneviseren og drageviseren befinner seg på samme sted.

"Vårt astronomiske ur er ingen matematisk maskin for de få utvalgte, men et praktisk ur for almenheten og et dekorativt kunstverk" skriver Carl Just i sin bok Rådhuset i Oslo som kom ut i forbindelse med åpningen av Rådhuset 15. mai 1950. Det er en gammel tradisjon at kirker og rådhus hadde sine kunst-ur.