Rådhusets hemmeligheter:

Rolf Kittilsen foran en liten del av ventilasjonsanleggets kontrolltavle. Foto: Stig Jensen

Bak Rådhusets vegger fins skjulte ganger, rørpost og et hvelv for skattepenger

Publisert

— Verdens best beskyttede skruer og muttere ligger bak en gammel hvelvdør i Rådhuset. Og en underjordisk gang til Klingenberg kino.

VårtOslo har fått en omvisning i landskapet bak Rådhusets vegger. Interiøret er som skapt for en James Bond-film. Her fins teknisk anlegg, hemmelige ganger, underjordiske kjellere og et gammelt rørpostanlegg som de færreste har sett.

— Vi har veldig mye bak veggene, blant annet det gamle ventilasjonsanlegget fra 1950. Hadde Rådhuset vært bygd i dag, ville lufteanlegget vært mye mindre, sier førstekonsulent ved driftsavdelingen på Oslo Rådhus, Rolf Kittilsen. Nesten ingen andre har slik detaljkunnskap om Rådhuset indre liv som han.

Han sluser oss gjennom en anonym dør og en til, og der er vi inne i ventilasjonsanlegget. Vi kjenner luften ruske i håret når vi lener oss fram og ser langt nedover, på innsiden av ytterveggen.

Bli med på en tur inn i Rådhusets hemmelige ganger, hvor tiden har stått stille og det fins rotter på størrelse med st.bernhardshunder. Foto: Stig Jensen

Ventilasjonsviftene henger i taket

— De store viftene til ventilasjonsanlegget henger i taket. Hvis de ikke hadde gjort det, ville de skapt vibrasjoner i hele bygget, forklarer Kittilsen.

De enorme viftene er levert av Svenska Fläktfabriken, og kanalene er gjort i kobber. Dette er stedet i Rådhuset hvor solen aldri skinner. Men hvert hjørne, hver ventil og hver elektromotor i den grå gangen forteller en historie, og historiene kjenner Rolf Kittilsen godt etter å ha arbeidet her i 27 år.

Det er mye rør i Rådhuset. Disse rørene tilhører varme og ventilasjonsanlegget. Foto: Stig Jensen

Rådhusets marionettekabler

Noen vaiere festet til trehåndtak går gjennom veggen. Er det Rådhusets marionetteteater som holder til her?

— Neida, vaierne ble brukt under opptellingen av stemmene ved valg. Opptellingen ble tidligere gjort av et stemmekorps som satt i rådhussalen. De trengte godt lys, og disse vaierne var festet til et lysarmatur som ble senket ned over der stemmekorpset arbeidet, forklarer Kittilsen.

Originaltegninger på geledd

Vi blir tatt med videre innover i dypet. Kittilsen viser vei gjennom en smal, grå gang. I noen reoler ligger lampeglass.

— Det hender vi må bytte en lampe, og da må vi få den fra Hadeland glassverk. Der finnes det heldigvis fortsatt glassblåsere som kan gi oss erstatninger, om en lampe skulle gå i knas. Det var i sin tid Jonas Hidle, fra Høvik, som designet lampene i Rådhuset. Det er verre med smedarbeid. Vi har gamle hengsler og dørvridere her hvor det er detaljer som må lages for hånd. Heldigvis har vi nå funnet en som kan hjelpe oss, sier Kittilsen

Rolf Kittilsen viser frem de originale tegningene over det elektriske anlegget i Rådhuset. Foto: Anders Høilund

Litt lenger inn i gangen henger de originale elektrotegningene, med oversikt over kabler og rør i bygget. De finnes også digitalt, men inne i denne gangen finnes altså de opprinnelige tegningene. Kittilsen kan fortelle at han kun én gang har sett elektrikeren lete i originalene.

— En kollega av meg la merke til, da han besøkte Teknisk museum på Kjelsås, at vi har eldre elekromotorer i daglig bruk enn det de har utstilt på museet, sier Kittilsen, før han viser oss inn i det gamle vinlageret.

Tomt vinlager

Vinlageret er ikke lenger i bruk, og vinduet fra gangen og inn i rommet får nå stå i fred. Det har skjedd at vinduet ble knust av vintørste folk. Inne i rommet står nå en kasse merket 120 kilo torsk. Torsken ser vi ikke noe til, men Aftenposten fra 1966, som ligger i kassa, er også interessant.

Vi snor oss gjennom en smal og lav gang. Fotografen, som er en lang mann, må nesten ned på knærne for ikke å bli sittende fast, men klarer utfordringene bra. Så viser Kittilsen oss rundt noen hjørner og ned noen trappetrinn, før gangen åpner seg foran oss i et stort lyst rom: ventilasjonsanleggets kontrollrom.

Ingen ingeniører i hvite frakker

Vi ventet  å se ingeniører med lange hvite frakker løpe småstresset fram og tilbake mens de snurrer litt på et håndtak eller leser av en måler.

Men det er tomt for mennesker ved kontrolltavlene. Området er stort, lyst og oversiktlig. Over kontrollveggene står det skrevet "luftkondisjoneringsaggregater" og "ventilasjonsaggregater". Anlegget er bygget opp på stedet, og det må ha vært en gedigen teknologisk utfordring å få det til å fungere, gitt Rådhusets spesielle utforming: med to tårn og den store rådhussalen, flere etasjer og store rom som skal ha både luft og varme. Gamle kilder sier at kontrolltavlene inneholder ledningsanlegg for 100 driftsmotorer.

— Det hender vi løper igjennom denne delen av gangen på vei fra det ene tårnet til det andre, sier spesialkonsulent i Rådhusets forvaltningstjeneste, Line Alfheim. Alfheim har vært ansatt på Rådhuset i under to år. I alt er det rundt 500 ansatte på Rådhuset.

— Denne delen av gangen kan vi bruke som snarvei når vi løper fra ett tårn til et annet, forteller Line Alfheim. Foto: Stig Jensen

Underjordisk gang til Klingenberg kino

Tidligere ga Rådhusets ventilasjonsanlegg også luft og varme til Klingenberg kino. Det går ennå en underjordisk gang fra Rådhuset til kinoen.

— Gangen er i så dårlig forfatning at den er nå stengt for folk, og det er funnet rotter der inne. Sååå store! Kittilsen viser med hendene og antyder gnagere så store som sanktbernhardshunder.

To store, grønne pumper, merket sjøvann, henter vann fra havnebassenget som brukes til kjøling i 6. og 11.etasje.

— I 11. etasje, i østre tårn, ligger en kantine, og de trenger kjøling. I sjette satt kemneren, og der kunne det kanskje også trenges litt avkjøling, sier spesialkonsulent Sigrun Myrmellem, med glimt i øyet.

Tett ved ligger det som en gang var kompressoren til rørpostanlegget. Rørpost var viktig og det mest moderne av intern kommunikasjon i 1950 og i lang tid framover. Anlegget ble drevet av trykkluft, og de gamle rørene har stort sett ikke blitt demontert. Inne på sitt kontor har Rolv Kittilsen et glasskap hvor det originale rørpostanlegget er synlig.

Godt bevoktet skruelager

Ingen passer så godt på skruer og muttere som Oslo Rådhus. Skruene har overtatt hvelvet i underetasjen. Foto: Stig Jensen

I 2U-etasjen ligger det gamle hvelvet. Skattepengene kom inn til Rådhuset fra sjøsiden. Det kommer fortsatt skattepenger inn til Rådhuset, men ikke slik som tidligere. Derfor er hvelvet gjort om til skruelager. Kanskje verdens best beskyttede skruer og muttere ligger bak den gamle hvelvdøra i Rådhuset.

Nå er vi ute av de lukkede gangene, dette er arbeidsplassen til driftsavdelingen. Line Alfheim tas oss med opp trapper og gjennom dører med sikkerhetskoder. Og plutselig står vi i Rådhussalen igjen, omgitt fotograferende turister.

 

Powered by Labrador CMS