Servicearbeidere ved nye Nasjonalmuseet får ikke ståhøyde i bygget til seks milliarder. – Helt uholdbart, mener LO

Det nye Nasjonalmuseet ved Aker brygge er planlagt ferdig i 2020. Det blir et praktbygg. Med en kostnadsramme på seks milliarder kroner ikke mye det er spart på.

Blant annet skal det bli en lysende hall, laget i det skinnende mineralet alabast og marmor på toppen av bygget.

Men når det gjelder arbeidsplassene for de som skal drive vedlikeholdet av praktbygget er det derimot spart på det meste, mener LO.

— Bygningsarbeidere sykemeldt

— I bygget kommer Norges største tekniske horisontale etasje. På det laveste er høyden 165 centimeter. Det betyr at de som skal vedlikeholde og drifte museet ikke kan gå oppreist. Arbeidere som har bygd etasjen er blitt sykmeldt, og det er kjøpt inn massasjestoler for at de skal holde ut jobben. Det synes jeg er en skam, sier rådgiver i LO, Jonas Bals til VårtOslo.

Bals mener at de dårlige arbeidsforholdene det her blir lagt opp til, er et tegn på hvordan samfunnet ser på arbeidsfolk og verdien av fagarbeid.

— I alt for mange år har signalet til arbeidsfolk vært at de skal ned: Ned i lønn, ned i levestandard, ned i arbeidsvilkår. Da er det logisk at sluttresultatet blir en etasje der de må ned på kne for å kunne gjøre jobben sin, sier Bals.

— Men arkitektene og utbyggerne løper en stor risiko, for hvem vil bygge landet når det skal skje på sånne vilkår? Vi må verdsette arbeid, faglig kunnskap og kompetanse høyere. Det som er billig på kort sikt, blir dyrt i det lange løp, sier LO-rådgiveren.

• Les også: — Lambda er en varslet katastrofe, og det samme skjer med det nye Nasjonalmuseet

— Håper det blir bråk nå

I solskinnet på Youngstorget forteller Bals om flere lignende tilfeller rundt om i Norge. Det blir spart på sikkerhet, det blir tatt snarveier som gjør bygg mindre trygge og gode, og som øker vedlikeholdskostnadene senere.

I noen tilfeller har ansatte fått skriftlige advarsler for å ha løftet slike problemer fram i lyset.

— Jeg håper det blir mye bråk rundt dette. Sånn at neste gang en arkitekt og en utbygger setter seg ned for å planlegge, så skal de ta med den menneskelige kostnaden i regnestykket, og forstå at dette er en dårlig måte å spare penger på, sier Jan Bals.

Jonas Bals er utdannet maler. Han vet selvfølgelig at noen ganger må det arbeides i trange rom, og med lav takhøyde.

Men det kan ikke gjøres til normalsituasjonen – og særlig ikke i et arbeidsliv der det forventes at folk skal jobbe stadig lenger, mener han.

Bekymret for nye Munch-museet og Deichman

— Det er klart at det er uheldig med en slik utforming av en arbeidsplass. Vi var ikke med fra starten av prosjektet, sier Øyvind Helle.

Han er LO-koordinator på det nye Nasjonalmuseet

— Vi har fått gjort en god del tilpasninger for at den tekniske etasjen skal bli en bedre arbeidsplass. Vi har fått godkjent å bruke hjelmer som ikke er like høye som de tradisjonelle. Vi har fått anskaffet en lav stol med hjul som kan brukes i teknisk etasje, og vi har egen osteopat, forteller Øyvind Helle.

Osteopater behandler folk med utgangspunkt i at god helse ikke bare handler om å være frisk, men ogsa å være fri for smerter og funksjonsplager i muskel-og skjelettsystemet.

— Jeg er mer bekymret for det nye Deichmann og for Munchmseet. Der har ikke LO og fagforeningene fått innpass. Vi har sett timelister hvor arbeiderne har måtte jobbe mer enn 100 timer overtid på en måned. Det kan tyde på at arbeidsforholdene ikke er innenfor det vi oppfatter som lover og regler, sier LO-koordinatoren.

• Les også: Byggpatruljen advarer: – Stå sammen, ellers er vi tilbake på 20-tallet

Vi må ikke miste kunnskap

— Muligheten for å importere billigere arbeidskraft fra Øst-Europa har blitt en sovepute for det norske samfunnet. Vi må ivareta og utvikle vår egen kompetanse, og gjøre det mer attraktivt å utdanne seg innen byggfagene. Da vil Oslo-ungdom se en framtid i disse jobbene, og kunnskapen vil ikke gå tapt, sier Bals.

Et byggeprosjekt under oppføring kollapset i Trondheim i 2013 og krevde to menneskeliv. Da fagforeningene gikk igjennom saken, fant de at ingen på byggeplassen hadde fagutdannelse i byggfag.

Oslo-modellen får oppmerksomhet

Oslo kommune har sammen med bygg bedriftene og fagforeningene kommet fram til en modell for å beholde fagkunnskap i bedriftene og i landet. Det er den modellen som kalles Oslo-modellen.

Oslo-modellen har snudd mange år med fallende rekruttering. Den har spredt seg til mange kommuner i Norge, og fått oppmerksomhet internasjonalt.

Den seriøse delen av byggebransjen har jublet og klappet for Oslo-modellen. Oslo-modellen krever blant annet at firmaer som får oppdrag fra Oslo kommune skal bruke fast ansatte, at minst 50 prosent av arbeidet skal utføres av fagarbeidere. Og at minst 10 prosent skal utføres av lærlinger i byggfagene.

—Oslomodellen får byens ungdom tilbake på byggeplassene, og sørger samtidig for at de kriminelle aktørene stenges ute. Sånn blir det også mulig for oss å ta imot nye samfunnsborgere fra andre land på en bedre måte: Nå må vi få løftet dem inn i arbeidslivet vårt på likeverdige vilkår. La dem lære seg fag og språk sånn at vi sammen kan bygge byen, sier Jonas Bals.