Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Vi står i en av parkene på Oslos østkant. Rundt oss er det parkplen, noen trær og busker, en lekeplass og gangveier. Leter du her, kan du faktisk finne sopp.
— Sjampignonen er en av matsoppene du kan finne i parker og i grøntanlegg i Oslo. Den er aldri helt hvit. Den har farge på skivene. Det har ikke den meget giftige hvite fluesoppen. Det er et sikkert tegn.
Litt verre er det å skille sjampignon fra giftsjampignon. De skilles fra hverandre ved at sjampignonen forblir gul på hatten etter at du har skrapt på den.
Hos en giftsjampignon blir gulfargen borte etter tjue minutter. En sjampignon skal dessuten lukte godt. Noen eksemplar lukter ikke bra, og de har heller ikke god smak, forklarer Roger Andersen, leder for Oslo og omegn sopp- og nyttevekstforening.
— Andre matsopper som finnes i urbane områder i byen, er matrisker og røyksopp. Matriskene vokser under trær og har navn etter treet de lever i symbiose med. En granmatriske bor for eksempel under et grantre. Let der, sier Andersen.
Røyksoppen vokser på plenen og er spiselig så lenge den er hvit. Når den blir brun og går i frø, kan den ikke lenger brukes til mat. Det finnes også noen parasollsopper, men der er det noen skumle forvekslingmuligheter, så de går vi helst forbi.
— Langs byens elver kan du finne mye fin sopp. Oppover Torshovdalen er også et bra sted å lete. Noen har til og med et hemmelig sjampignonsted i sitt eget borettslag. Det gjelder å lete litt rundt og vite hva en skal se etter. Den letteste å finne er kjemperøyksoppen. Den er spiselig og blir en meter i diameter, men får sjelden stå i fred lenge nok til å bli så stor, sier Andersen
På lørdag har Sopp- og nyttevekstforeningen i Oslo soppkontroll under bondens marked i Birkelunden. Da kan du få undersøkt soppkurven din. Foreningens eksperter sorterer ut alt som er giftig eller ikke spiselig, slik at du trygt kan nyte soppmåltidet.
— Da er det fint om du plukker de forskjellige artene i forskjellige bokser. Da slipper vi å kaste hele kurven, om du skal ha fått med deg noe giftig sopp, sier Andersen.
— Vi lærer stadig mer om sopper. Hvilke sopper som anses som spiselige og hvilke som regnes som giftige, forandres over tid, forteller soppeksperten.
Den helt oppdaterte listen, normlisten, finner du på soppognyttevekster.no. Dette er en vurdering av spiselighet for forskjellige arter.
— Når jeg ser etter sopp i parken, har jeg med meg en papirpose. Da kan jeg plukke med meg sopp om jeg finner noen. Jeg håper alltid å finne soppen før de blir maltraktert av gressklipperen, sier Andersen.
I Norge er bruken av sopp økende. Det er mange yngre mennesker som har sett det nyttige og trivelige med en sopptur i skogen. Nybegynnere holder seg klokelig til noen få, sikre arter, før de utvider repertoaret.
— Når du lærer mer, oppdager du stadig nye, spennende ting. Du lærer deg å identifisere flere sopper. Du kan også lære deg flere måter å konservere eller tilberede soppen på.
Årets sesong har vært dårlig rundt Oslo. Været i sommer var alt for tørt for sopp. Nå på høsten har det rettet seg opp, og spesielt traktkantarell finnes det godt om i marka nå.
— Traktkantarellen har den fordelen at den tåler frostnetter. Kuldegrader er døden for de fleste sopparter, sier Andersen.
En av de enkleste måtene å tilberede et soppmåltid er å steke soppen, for eksempel traktkantarell. Tilsett stekt løk og bacon. Sammen med posjert egg, er dette en av mine favoritter, sier Andersen.