Snusposer og sneiper skal kastes i søpla, ikke i naturen, ikke på gata, ikke i do og ikke sorteres som matavfall

— Nei, snusposer og sigarettfiltre er ikke farligere for naturen enn plastposer. De er mindre og lettere å slenge fra seg, og det blir gjort hele tiden, overalt. Derfor er de et problem. Noen steder havner mange snusposer og sneiper på gata. Alle forstår at hvis du kaster fra deg en plastpose på stranda, så vil den utgjøre et problem. En sigarettsneip derimot, den er ikke like åpenbart skadelig, sier marinbiolog Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet.

Når ruskengeneral Jan Hauger skal beskrive forsøplingen og forurensningen fra snus og sigarettsneiper er han skarpere i målet enn vanlig.

— —Sigarettsneiper er så giftig at det er spesialavfall. De skal ikke kastes på gata. Vi må være strengere mot forsøpling, og kommunen må bli flinkere med søppeldunker og tømming av disse. Oslo kommune bruker titalls millioner årlig på å fjerne sneiper og snusposer fra gata, sier Hauger.

Ti tusen mikroplasttråder i hvert sigarettfilter

På bussholdeplasser og i midtrabatter ligger sneiper og snusposer i hopetall. Ved regnskyll blir de skylt ned i kummene og derfra med overvannet ut i fjorden.

— At røyking stort sett har blitt forbudt inne, har økt problemet med sneiper på gata. Sigarettfiltre inneholder mikroplast og giftstoffer, som tungmetaller og nikotin. I tillegg kommer ti tusen mikroplasttråder i hvert eneste filter. Disse går inn i næringskjeden og blir ikke borte. Dette er et problem som vi ikke snakker så mye om ennå, sier Hauger.

Sneipene havner i naturen

Grunnen til at det ligger snus og sigarettsneiper langs midtrabattene i byen kommer av at bilførere ser sitt snitt til å kaste disse fra seg når de venter på grønt lys.

— Brukes ikke askebegrene i bilene lenger? spør Hauger retorisk og peker på stripen med søppel som bilførere har kastet fra seg i Økernveien ved Tøyenkrysset.

— Det er ikke få sneiper og snusposer som dekker til asfalt og grønne lunger i Oslo by. Mange tenker ikke over det, men sneipene og snusposene ligger der, på bakken, godt tråkket ned mellom brosteinssprekkene på trikke- og bussholdeplassene. Det ser ikke særlig pent ut, påpeker sjefen for Rusken.

Les om Lønn som fortjent og de som rydder på gata i byen

Mesteparten av sneipene forsvinner ned i kummene våre rundt i byen når det blir regn. Derfra reiser de videre med overvannet ut i Oslofjorden og blir dermed en del av alt plastavfallet som ender i havet og i næringskjeden, forteller Jan Hauger.

Vi snuser opp hundre millioner snusbokser i året

Swedish Match er helt klart den største leverandøren av posesnus til det norske markedet. De opplyser at nordmenn konsumerer over 100 millioner bokser snus årlig. Grovt regnet betyr det rundt to milliarder porsjonssnuser.

Hvis hver tiende snuspose havner utenfor søpla, betyr det at 200 millioner snusposer havner i naturen hvert år. Hvis halvparten av snusposene havner utenfor søpla, sitter vi igjen med en milliard snusposer i naturen, hvert år.

Les om: — At en privat garde av vektere skal jage oss bort fra Brugata, er jeg skeptisk til. Du kan jo bli jaget bort om du ikke har barbert deg på morgenen

Snusprodusent innrømmer problem

— Snuskasting i naturen et ganske stort miljøproblem, innrømmer snusprodusenten.

Kommunikasjonsdirektør Nils Erlimo hos Swedish Match forteller at de arbeider med å finne en erstatning for plastkomponentene i snusposen, men at de hittil ikke har funnet en god nok løsning. En plastfri snuspose ligger derfor noen år fram i tid, minst.

— Snusposen er laget av cellulose, men limet i posen er oljebasert og derfor et plastprodukt. Snusesken er også laget i plast, forteller Erlimo.

Vil legge ansvaret på produsentene

— I forhold til dyr, fugler og fisk, så er det et problem at en snuspose kan se ut som mat. Vi som fisker en del, vet jo at det er mye rart som havner i vannet, for så å bli spist av en sulten eller nysgjerrig fisk, sier marinbiolog Per-Erik Schulze

— Jeg er tilhenger av å legge ansvaret på produksjonsleddet. Vi erfarte med produkter som PCB og DDT at de ble produsert og markedsført lenge etter at det ble klart at de var sterkt skadelige for både mennesker og miljøet. Det ble opp til storsamfunnet å forsøke å rydde opp etter at produktene ble forbudt, sier han.

Han er enig i at plast er et fantastisk materiale. — Det er det vi kaller engangsplast som blir så håpløst. Jeg tror at politikere og myndigheter må sette foten ned. At vi frivillig skal redusere bruken av engangsplast? Vel vi får se, Schulze drar på svaret.

Samfunnet må ta et oppgjør

— Flere snusprodusenter sier at de arbeider med å lage plastfrie snusposer. Erfaring sier at det vil ta flere år før et slikt produkt kommer i salg. Men dette handler jo også om forbrukeratferd. Akkurat som at det er forbudt å tisse på gata, er det forbudt å forsøple. Det står i politivedtektene. Men det er jo ingen som blir tilsnakket av politiet om de kaster en snuspose på gata, mens hvis du tisser på gata, får du en bot. Neste regnskyll vil fjerne tisset, mens snusposen, den kan bli liggende lenge. Jeg mener myndighetene må ta i et tak når det gjelder plastforurensningen, sier Schulze.