Rektor ved Tøyen skole: — Noen av våre elever har knapt sett et vilt tre

I senere år har skogen på Ola Narr hatt rykte på seg for å være et sted der sprøytespisser og ekskrementer fra hunder og mennesker finnes. Nå skal skolebarna fra Tøyen skole erobre den.

Foreldrenes arbeidsutvalg ved Tøyen skole fikk gjennom Sparebankstiftelsen midler til å gjøre den nærmeste skogen de har, skogen på Ola Narr, til et turområde for barn.

— Jeg hadde med barn på tur i Ola Narrskogen, barn som hadde vært i naturen før. Jeg kunne sette meg ned. Barna var selvgående og selvklatrende og visste umiddelbart hvilke muligheter som var der inne blant trærne, sier initiativtaker og pådriver, Ådne Obrestad i Tøyen FAU.

Han forteller om samme tur med barn som ikke var vant til å være i skogen.

— Barna stivnet til og ble redde. De større passet på de minste, og de viste ingen tegn til å løpe avgårde, til å klatre. De oppdaget ikke noen av lekemulighetene i naturen. Ikke bare selve skogen, men også begrep som vi bruker ute i naturen var ukjent for disse barna.  At "V" ikke bare er en bokstav, men også ved. Altså det vi trenger når vi tenner et bål, sier Obrestad med et smil.

Kjentmann i den byråkratiske jungelen

Arkitektene hos Lala Tøyen er med på laget.

— Det er lett å glemme at det å oppdage naturen ikke kommer av seg selv. Barna her på Tøyen er flinkere til å vite når de skal løpe over gata enn til å klatre i trær, sier Jens Jensen (43). Han er arkitekt, og kommer fra Lala Tøyen. Det er Jensen som har guidet Tøyen-skolens foreldre gjennom den byråkratiske jungelen i dette prosjektet. Jensen har tidligere arbeidet fram prosjekter for barn og unge og er en kjentmann i den jungelen.

— Det er enkelt å få støtte til aktiviteter, men skal det anleggsmidler til, må kommunen være med, og det må gjøres en utredning. Både det byråkratiske og det økonomiske skal pusles sammen, og det er virkelig en jungel, sier Jensen.

Med Tøyen skole på workshop

Denne våren har Tøyen skole vært på workshop i skogen. Barna fikk bygge i tre. De fant ting på bakken, steiner og pinner, og hva de ellers måtte finne interessant.

Den aller først meitemarken de fant ble møtt med et vræl. Senere kunne markene studeres nøye, og erfaringen til barna er nå at meitemark hverken biter eller stikker. Stort var det også da biologen fra ornitologiforeningen, Trygve Danbolt Øygard, fanget fugler til ringmerking. Barna fikk lov å hjelpe til.

— Å holde en liten lett og livredd fugl i hånda er en stor opplevelse, sier Obrestad.

Klasserom i skogen

Barnehager og skoler er ofte på tur, men de oppholder seg hele tiden på menneskeskapte områder som i en park. I en lysning under høye trekroner, midt i Ola Narrskogen, viser Obrestad med hendene at dette er ett av stedene de kaller klasserom i skogen.

— Disse stedene blir viktige utgangspunkter for leken og for læringen. At skogen kun ligger en kort spasertur fra skolen, betyr at den kan brukes hver dag, uten større planlegging på forhånd.  

Obrestads erfaring forteller at den som ikke har fått muligheten til å bruke naturen som lekeplass, vil oppfatte den som skremmende, og kanskje kjedelig.

— Noen av våre elever har knapt sett et fritt og vilt tre. I skogen må elevene løfte beina. Dette prosjektet kan gi elevene både opplevelser og kunnskap, mener Terje Andersen,  rektor på Tøyen skole.

Kjent som et småskummelt sted

Ved å benytte skogen i undervisningsøyemed håper initiativtagerne på Tøyen å gi skogen et bedre rykte og flere besøk.

— Vi får ikke lov til å tilføre noe biologisk materiale her i skogen. Skal vi lage noe, må vi bruke det vi finner på stedet, forteller Ådne Obrestad, som selv er lærer på Etterstad videregående skole. Heller ikke får de røre de rødlistede plantene på toppen av Ola Narr.

— Naturen er den ultimate lekeplassen. Når lekeplasser planlegges, er det naturen med sine muligheter som er forbildet, sier Linn-Heidi Halvorsen (32), fra Lala Tøyen.

[Annonse]