Kina ser til Oslo for å lære om vann og vannforvaltning

Kina står overfor enorme utfordringer i miljøpolitikken, og ikke minst gjelder det i vannforvaltningen. Etter mange tiår med full satsing på industri og landbruk, sliter kineserne nå med tilgang til rent vann i enkelte regioner.

En delegasjon bestående av tre framtredende representanter fra Det kinesiske miljø- og økonomidepartementet samt tre høytstående representanter fra Kinas kommunistiske parti besøkte Oslo for å se hvordan det arbeides med vannforvaltning her.

Sindre Langaas, forskningsleder i seksjon vann og samfunn hos Norsk institutt for vannforskning tok delegasjonen med til Akerselva, hvor de fikk snakke med bymiljøetatens Thomas André Ruud. Ruud har tittel som vannområdekoordinator, noe delegasjonen var nysgjerrige på hva innebar.

Hvor mange ansatte er dere?

— Dere har ti elver i Oslo, hvor mange har kommunen ansatt for å overvåke vannkvaliteten i alle disse vassdragene? spurte en i delegasjonen.

— Det er meg, og en, nei to til, svarte Ruud. Det kom et gisp, og lett brydd latter fra kineserne, før Ruud forklarte at Oslo kommune kjøper tjenester hos for eksempel Norsk institutt for vannforskning for å få tatt vannprøver. Han forklarte også at bymiljøetaten var avhengig av at befolkningen rapporterte inn om de oppdaget noe unormalt.

— Ett spørsmål til, sier en av de andre i delegasjonen, hvor får dere penger fra?

— Hos oss i bymiljøetaten er det fagfolk, penger til prosjekter får vi eventuelt fra miljødirektoratet, som er statlig, svarer Ruud.

• Les også: Kan du spise fisken i Akerselva?

Ruud slet mer med å forklare hva en laksetrapp er. Det heter salmon ladder på engelsk, men hva slags assosiasjoner det gav på kinesisk fikk vi ikke vite. På kinesisk heter laksetrapp Yu Ti.

Når den kinesiske delegasjonen fikk se laksetrappa i Akerselva, falt brikkene mer på plass. De diskuterte ivrig Oslomarka Fiskeadministrasjons fisketeller og kamera som ligger nede i laksetrappa. Via kameraet kan alle følge med på når laks og sjøørret passerer ved å logge seg inn på fiskeadministrasjonens nettsider.

Kineserne fikk dessverre ikke sett noen laks, men de fikk møte laksefisker Jan Brynildsen, som dagen i forveien hadde landet en sprek laks på 3,4 kilo.

Overrasket over historien

Kineserne var tydelig overrasket da de fikk høre om Akerselvas historie: Historien om forurensning, stank, og avsperrede områder. Elva var det siste Oslo ønsket å vise fram til sine gjester. Nå er elva noe Oslo kan være stolt av. Det fikk kineserne klar beskjed om.

Sindre Langaas fortalte at åpne vassdrag med rent vann øker verdien på boområdene rundt. Slik er det i Kina også. Folk vil gjerne bo ved elva, eller sjøen, om vannet er rent. Også i Kina kommer elver under press fra utbyggere som vil bygge tett ved bredden.

Overvann og kloakk går sammen

Som avslutning fortalte Langaas om hvordan Akerselva miljøpark ble til. Nettopp ved et samarbeid mellom staten og kommunen.

Nå er det EUs vanndirektiv som styrer mye av Norges vannforvaltning, og kineserne smilte litt av det faktum at Norge følger dette direktivet, uten at landet er med i EU.

• Les også:Bydelene langs elva frykter Akerselva miljøpark smuldrer bort under stadig nye byggeprosjekter

Ikke all vannforvaltning i Oslo er verdt å kopiere. I visse deler av Oslo går fortsatt overvann og kloakk i samme rør. Ved mye regn blir man da nødt til å slippe ut kloakkblanda regnvann i såkalte overløp noen steder.

Det store røret Midgardsormen, som ble bygget i 2011- 2014, tar med seg kloakk fra sentrale deler av Oslo til renseanlegget på Bækkelaget. En stor forbedring.