Ikke en gang meteorolog Trond Iversen fra Keyserløkka kan vite om det blir sol på 17. mai

— I morgen blir det regn. Du ser de kumulusskyene der. De kan vokse og gi regnbyger, sier professor i meteorologi, Trond Iversen.

Når Iversen snakker om vær, er det verdt å lytte, men det er langt mer kompliserte framgangsmåter enn å kikke opp på himmelen som er hans fag. Ved årsskiftet pensjonerte han seg, men han fortsetter å forske og skrive fagartikler som professor emeritus ved UiO og Meteorologisk institutt.

Skolen fenget ikke

— På barneskolen på Hasle var jeg ikke spesielt, Iversen leter etter ordet, interessert, kommer han endelig med. Jeg var mer interessert i det jeg kunne finne fram til utenfor skoletida, slik som å lete etter trilobitter i skjæringen i Økernveien ovenfor jernbanebrua.

Jeg hadde også en stjernekikkert og lagde meg et lite kjemilaboratorium i kjelleren. Heller enn å gjøre lekser gikk jeg på Deichmann og lånte bøker. I forbindelse med astronomiinteressen leste jeg gjerne bøker om matematikk. Som trettenåring kunne jeg mye mer matematikk enn det læreren snakket om, og matematikkundervisningen ble for enkel og irrelevant for mine interesser, sier han.

— Det var først på gymnaset at skolen ble spennende. Jeg vil særlig fremheve den fantastisk gode læreren, Gunnar Erstad. Da jeg begynte å studere, hadde jeg bestemt meg for å bli astronom, men arbeidsmarkedet var svært lite, så da jeg fikk høre at flere av meteorologene på Blindern skulle gå av med pensjon omtrent da jeg burde være ferdig med studiene, falt valget på meteorologi, forklarer Iversen.

Et enormt regnestykke

— Å beregne værets utvikling for kort eller lang tid framover er blant verdens største regnestykker. Beregningene utføres på verdens kraftigste datamaskiner, og er formulert som matematiske likninger. For å beregne været over hele kloden fra bakken til over 100 kilometer høyde for de neste 15 døgn kreves det å løse halvannen milliard likninger, med like mange ukjente tall for temperatur, trykk, vind, skyer og nedbør, omkring 2500 ganger, sier professoren.

Det er noen få sentre i verden som utvikler og anvender slike matematiske værmodeller. De ubestridt fremste på dette er ECMWF (European Centre for Medium Weather Forecast) i Reading, vest for London, der Norge er medlem og Iversen tidligere har arbeidet i fire år. Der har de tilgang på datamaskiner som er egnet til slike beregninger av værprognoser.

Værmelding for over to uker fram i tid er forskning

I Reading forsøker de også å beregne været over et år framover, men værvarsler forbi et par uker er ennå forskning. Slike varsler må blant annet også beregne prosesser i de store verdenshavene.

— Men beregninger er ikke nok. Vi må ha utgangspunktet helt riktig for å kunne varsle for de neste dagene. Da trengs en enorm mengde med observasjoner som mates inn i værmodellene. Hva som er riktig meteorologisk utgangspunkt er imidlertid umulig å vite ett hundre prosent korrekt. Et lite avvik i starten gir større og større forskjeller utover i tidsperioden.

— Derfor blir det laget 50 forskjellige alternativer til det ene utgangspunktet vi regner som mest riktig. Dette blir bearbeidet gjennom de samme matematiske værmodellene, slik at varselet for de neste 15 døgn består av 51 alternative varsler som tar høyde for at vi ikke vet alt pinlig nøyaktig, sier Iversen.

— Utfordringen er at jo lenger unna utgangspunktet du kommer, jo mer unøyaktig blir varselet. Kommer vi langt nok fram i tid, vil det ikke bli noe jeg vil kalle et værvarsel. Da kan du like gjerne slå opp i almanakken, sier Iversen, som nå virkelig begynner å få vann på mølla.

— Forskjellene mellom de 51 alternative varslene, forteller oss hvor langt fram vi kan varsle været ved det aktuelle tidspunktet, og dessuten om det er mulighet for spesielle værfenomener som kan gi skade på folk og eiendom, forklarer han.

Et værvarsel skal være nøyaktig

Professor Iversen forteller at det også på Meteorologisk institutt på Blindern blir forsket på å beregne gode værmeldinger. Dette er mer regionale beregninger for de nærmeste dagene, med flere geografiske detaljer.

— Dette gjøres nå i et samarbeid mellom Sverige, Finland og Norge. Da kan vi dele på utgiftene til datakraften som trengs, forteller han, og ellers på metodene som benyttes.

Resultatene av disse varslene og langtidsvarslene fra ECMWF kan daglig finnes på yr.no

• Les også: Oslos spinnville 2018-vær: Fra sprengkulde til rekordsommer, nesten over natta

Det er vanlig i Norge å komme med værvarsel som går to uker fram i tid, men allerede etter et par dager, går meteorologene inn og justerer.

— Et værvarsel skal være mer nøyaktig enn vi kan lese av i almanakken og samtidig være pålitelige, og i dag kan vi ikke forutsi været her i Norge og Europa lenger fram enn et par uker. Vi skal huske på at et viktig formål med værvarsling er å forhindre skader på liv og eiendom som skyldes vær. Da kan vi ikke sende ut varsler som er notorisk upålitelige. Men det forskes altså iherdig på sesongvarsling og enda lengre fram, så den som lever får se, sier Iversen.

• Les også: Stadig oftere er det styrtregn i Oslo. Her kan du peke ut hvor overvannet samler seg

Varm april, kald mai

I april ble det satt varmerekorder over hele landet, spesielt i nord. Mai har vært usedvanlig kald. Hvorfor ble det slik?

— Et hvorfor-spørsmål avler alltid et nytt spørsmål om hvorfor. I april fikk vi varm luft helt fra Sahara inn over landet. I mai har vi fått kald arktisk luft i stedet. Det kommer av forandringer i jetstrømmen av luft som går rundt jorda, sier Iversen, og forklarer med hendene.

Skumle saker

Iversen er også engasjert i klimaforskning på klimaforandringer, og han var leder for det nasjonale prosjektet RegClim i perioden 1997 til 2006.

— Det er skumle saker at klimaet er i forandring. Skal vi løse dette, må alle være med, også folk som tviler på klimaendringene. Men det løses ikke på lokalplanet, og heller ikke nasjonalt. Hele verden må med, dersom vi skal unngå at det noen sparer av utslipp blir overført til andre steder, sier Iversen.

RegClim var et koordinert forskningsprosjekt som bidro med resultater til FNs klimapanel (IPCC). Det utviklet scenarier for klimautvikling i Norden, omkringliggende hav og deler av Arktis.

Hvordan bli sommerværet? Tja!

— Som sagt: Her er usikkerheten betydelig, og påliteligheten som regel dårlig, sier Iversen.

— Når det er sagt, kan jeg si at beregningene for juni, juli og august samlet tyder på at det kan bli varmere enn normalt. Men om det blir tørt eller regnfullt, er vanskeligere å si, ifølge meterologen.

Normalen regnes i denne sammenheng for årene 1993 til 2016.

— I fjor sommer fikk vi en låst værsituasjon med høytrykk over Nord-Europa, som sendte alle lavtrykkene og regnværet ned til Middelhavet. Slikt skjer sjeldent over så lang tid som tre måneder, sier Iversen.