— Tenk om vi kunne brukt alle disse timene med dugnad og forberedelser til å hjelpe noen som virkelig trenger det

Grunnskoleopplæringen skal være gratis. Kommunen og skolen kan derfor ikke kreve at elevene eller foresatte dekker utgifter til aktiviteter. Dette følger av opplæringsloven.

Men klasseturer som foregår utenom skoletiden og som er organisert av foreldre regnes ikke som en del av grunnskoleopplæringen. Slike turer skal likevel godkjennes av rektor på den enkelte skole. Her er praksisen forskjellig fra skole til skole i byen.

Kunne hjulpet andre

Det har blitt en tradisjon i osloskolen at tiende klasse reiser på en foreldredrevet og finansiert klassetur. Spesielt populære er turene til Polen for å lære om andre verdenskrig. Dette er utvilsomt gode turer for tiendeklassingene. Imidlertid hever det seg røster som synes at turene koster mer enn de smaker, og at turene ikke er samlende for klassemiljøet.

— Tenk så fantastisk det hadde vært om alle disse dorulltimene kunne vært brukt til å gjøre noe for de som virkelig trenger hjelp. Vi kunne brukt foreldrekunnskapen til å lære barna at du kan arbeide for andres beste, at deres innsats kan bety mye for andre. En slik innsats ville, ikke minst, gi deltakerne en god følelse, oppsummerer en mor til VårtOslo. Hun ønsker ikke stå frem med navn, for sønnens skyld.

• Les også: Dyre klasseturer skaper a-lag og b-lag i klassen

Slått i bakken av proff presentasjon

— Da turen ble presentert for foreldrene foreldremøtet, tenkte vi alle sammen, så flott, så proft opplegg og så fin presentasjon med Power Point. Rektor på skolen var også imponert over den gjennomarbeidede presentasjonen. Senere, etter foreldremøtet, kom tankene om det virkelig var en slik klassetur vi ønsket, sier moren til VårtOslo.

Hadde alle familiene økonomi til dette. Hadde alle orden og overskudd nok i sine egne liv til å klare å gjennomføre prosjektet, som til slutt skulle gi elevene en minneverdig tur med Hvite Busser. Med nærmere halvparten av foreldrene som aleneforeldre, var vel ikke det sikkert, tenker forelderen.

I mange klasser blir elever, som av forskjellige grunner ikke kan være med, overført til parallellklasser mens klassekameratene er på tur. I enkelte tilfeller har en tredjedel av klassen måtte trekke seg fordi familieøkonomien var for stram.

De med dårligst råd, reiser minst

Stadig flere har begynt å se på 10. klasseturene med nye øyne.

— De som har god råd, reiser mye. De som har dårlig råd, har heller ikke råd til å bli med på skoleturer. At elevene får tilbud om å følge undervisningen i en parallellklasse mens klassekameratene er på tur, kan være stigmatiserende. Det gir en følelse av å være ekskludert. Dette må foreldreutvalg og skoler være seg bevisst, sa Grete Herlofson, forelder i osloskolen og generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening under en debatt i Dagsnytt 18.

— Turer i regi av skolen skal være gratis, slik at alle elever kan delta på lik linje, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Det eneste som ikke normalt dekkes er utgifter til mat og drikke på skoleturer, sier mobbeombud i Oslo, Kjerstin Owren, i en e-post til VårtOslo.

— Man kan ha innsamling for å skaffe penger til tur, men innsamlingen skal også være frivillig. Turer som helt eller delvis foregår i skoletiden og som foregår i skolens regi, faller innenfor gratisprinsippet. Turer som er en del av opplæringen etter læreplanene for fag eller fremkommer av skolens årsplan skal også være gratis. Dersom ingen av disse kriteriene er til stede, vil turen ikke ha noe med opplæringen å gjøre og da faller den utenfor gratisprinsippet, forklarer Owren.

• Les også: Lærer Simon Malkenes får Fritt Ord-pris på 100.000 kroner. Hedres for å ha avdekket fryktkultur i Osloskolen

Ekskludering påvirker trivselen negativt

Likevel, skriver Owren, vil opplæringslovens kapittel 9A ansvarliggjøre skolen når dyre private turer ekskluderer enkeltelever som ikke kan delta. Dette kan gjelde forhold utenfor skoletid som påvirker elevenes trivsel på skolen, for eksempel at elever ikke får være med.

— Jeg mener skolen må «eie» alle sine klasseturer og strekke seg langt for å organisere dem på en måte som er inkluderende og ikke bryter med loven, heller ikke når det gjelder betalinger, oppsummerer mobbeombud Owren.