Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen, klipper snora og erklærer utstillingen Livets Tre ved Naturhistorisk museum på Tøyen for åpnet. F.v. Petter Bøckman, Inga Marte Thorkildsen, Tone Lindheim og Jørn Hurum. Foto: Anders Høilund
Nå kan du se modellen National Geographic kåret til verdens beste. På Naturhistorisk museum
Hva skjedde da dinosaurene begynte å fly og fiskene krøp opp på land. Det er lenge siden Naturhistorisk museum åpnet en utstilling. Men nå er den her.
En ny utstilling, Livets tre, om hvor du stammer fra og at alt liv er i slekt åpnet denne helga ved Naturhistorisk museum på Tøyen.
— For dere som har møtt opp her til åpningen av utstillingen, skal Petter Bøckman og jeg holde et 4-timers foredrag ved hver installasjon, sa førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum, Jørn Hurum etter at snoren var klippet og utstillingen åpnet
Det var selvsagt ikke tilfelle, men at de kunne ha gjort det. Og at det ville blitt interessant, er det ingen tvil om.
Starter med mennesket, ender med bakteriene
Annonse
Evolusjonslæren står sentralt i utstillingen Livets tre. Museumsdirektør Tone Lindheim sa i sin åpningstale at de håpet at flest mulig av byens skoleelever kunne få sjansen til å se utstillingen. Både Lindheim og byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen,nevnte dagens angrep på evolusjonslæren og vitenskapelig tenkning i sine taler ved åpningen.
Vanligvis blir historien presentert kronologisk, mot vår egen tid. Her begynner fortellingen i vår tid og arbeider seg bakover. Utstillingen starter med mennesket, og ender opp innerst i lokalet hos blågrønnbakteriene. En livsform som har eksistert på Jorda i 3,5 milliarder år.
Fordelene med skjelett
Som forfedre til våre dagers fugler, ble dinosaurene viet spesiell oppmerksomhet i utstillingen. Det samme er virveldyras overtagelse av landjorda. Virveldyr er dyr som har et indre skjelett og ryggvirvler. Byråd Thorkildsen husket biologiundervisningen på skolen som tørr og teoretisk. Nå fikk hun en levende og fargerik innføring av Petter Bøckman, om hvorfor det var så viktig for virveldyrene å komme seg opp på land.
— Den viktigste grunnen var all den proteinrike maten på land. Snegler så store som kneippbrød. Tusenbein, et par meter lange. Virveldyret fisk klarer dårlig å bevege seg på land. De mangler lemmer å gå på. Så dukket det dyret der opp, sier Bøckman, og peker på en modell av et dyr som ser ut som en bunnfisk med labber.
— Det er en Acantostega. Det var et av de første virveldyrene som gikk i land. Når du har bein i underkjeven, da kan du bite, og leve et mer interessant liv enn snegler og meitemark, forteller Bøckman ivrig.
Verdens beste modeller
Publikum kan for første gang i Norge se rekonstruksjoner av både våre egne og andre dyrs forfedre bygd på den nyeste forskningen. Selveste urfuglen, Artchaeopteryx, med full fjærdrakt laget i Danmark er utstilt. Denne modellen er kåret til verdens beste av National Geographic.
Menneskets evolusjonshistorie blir også presentert. For første gang i Norge får publikum se et helt skjelett av Lucy, en 3,2 millioner år gammel Australopithecus afarensis, samt et komplett skjelett av en neandertaler.
Noen av modellene av fortidsdyr er laget av profesjonelle modellmakere, andre er satt sammen fra funn etter utgravninger rundt om i verden, mens atter andre er laget på museet på Tøyen.
Tok to år å lage utstillingen
Jørn Hurum har sammen med zoolog Petter Bøckman og prosjektleder Marianne Strøm brukt omtrent to år på å forberede utstillingen.
— Prosjektet har tatt lenger tid enn planlagt, fordi det dukket opp så mange interessante sidespor underveis. Jeg tror jeg kan si at prosjektgruppa har lekt seg fram til resultatet, sa museumsdirektør Tone Lindheim ved åpningen.
Hver lørdag og søndag i januar vil det være omvisninger for publikum ledet av Bøckman, Hurum eller andre fra prosjektgruppa.
De som ikke har anledning til å være med på omvisningene, kan lytte til NRK2 ekko, som har laget en programserie med utgangspunkt i Livets tre-utstillingen.