Skeids fotballjenter blir tatt seriøst. Slikt gir gode resultater

Men fortsatt får ikke alle jenter sjansen til å bli med på fotball.

Vinden står inn fra nord, og det snør vannrett på Nordre Åsen når trener Kristian Berre samler Skeids jenter '05-lag. Jentene trener på en fjerdedels fotballbane. Gruppa består av  rundt tretti 12-åringer.

Sist sesong sto laget for en fremragende prestasjon da de, i kamp med ett år eldre motstandere, vant sin avdeling i serien. De tapte seieren i sluttspillet på målforskjell etter 2-2 mot Kolbotns '04-jenter i den avgjørende kampen.

Har spilt sammen siden de var fem år

Mange av jentene på laget har spilt sammen siden de møttes på Skeids Velkommen til fotballsom femåringer. Foran dem ligger det ikke bare sportslige utfordringer, men også utfordringen i å holde spillegruppa samlet.

— Noen har slutta. Andre har slutta og så begynt igjen, men alle som var med fra starten er med fortsatt, forteller spillerne Linnea Reitan Bøgseth og Lotte Anker-Berre.

Sammen med Silje Aulie, Christine Heltberg-Korsdalen, Isabella Ademaj, Josephine Emilie Kvalsund Larsen og keeper Ylva Myrvold, er Linnea og Lotte tatt ut til Landslagsskolens Oslo-sone. Dette er første steg mot drømmen om å få en plass på kretslaget for Oslo.

— Ambisjonsnivået er mye større på guttesiden. Mens foreldrene kan ha en avslappet holdning til datterens fotballsatsing, er de mye mer på hugget når det gjelder sønnen og hva sønnens lag presterer. Det kan være både positivt og negativt, men det gjør at det ofte er mer trivelig på jentesiden, sier hovedtrener Berre.

Ikke alle jenter får sjansen til å spille fotball

På Skeids herrelag i 2. divisjon er spillerne stort sett rekruttert fra Oslo. Omtrent halvparten har ikke-vestlige foreldre. Det er langt mellom jentene med denne bakgrunnen på damelaget. Det er ingen grunn til å tro at jenter med den samme bakgrunn har mindre talent for fotball enn brødrene sine.

Leder for Oslo fotballkrets, Tore Jarl Bråteng, sier at fotballkretsen ikke har noen eksakte tall på hvor stort frafallet fra jentefotballen er. Den skiller seg ikke vesentlig ut fra annen idrett.

— Det er i overgangen til ungdomsskolen og senere, ved overgang til videregående skole, at frafallet er størst. Forståelig nok velges utdannelse framfor fotball i mange tilfelle, sier Bråteng.

Prioriterer skole foran sport

Bråteng viser til en undersøkelse fra 2015, hvor Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har gått igjennom tall fra dataundersøkelsen Ung Oslo.

Undersøkelsen viser at det ikke er flere tenåringsjenter med minoritetsbakgrunn i dag enn for 20 år siden i idretten i Oslo. 20 prosent av jenter med minoritetsbakgrunn har trent eller trener med et idrettslag, mot 40 prosent for de med norsk bakgrunn.

For yngre årsklasser er andelen minoritetsjenter i idretten større. Det er veldig ofte ønsket om bedre tid til skolearbeid som oppgis som grunn til at de ikke lenger møter opp på treningene. Kun to prosent oppga at foreldrene ikke likte at de drev med fotball eller annen sport. Å involvere foreldrene i arbeidet med idrettslaget har vist seg å være en god måte å rekruttere jenter.

Et sammensatt problem

Spillerutvikler Torgeir Lind i Oslo fotballkrets peker på det på det faktum at i motsetning til jentene, spiller nesten alle gutter fotball, slik at rekrutteringsgrunnlaget blir forskjellig.

— I utgangspunktet får ikke alle jenter sjansen til å spille fotball, sier han.

Oslo fotballkrets ser utfordringen og ønsker å gi et trygt og godt tilbud også til jenter med minoritetsbakgrunn. Fotballkretsen holder trenerkurs for jenter og har et opplegg med idrettslinjen på Bjerke videregående skole som retter seg mot jenter i Groruddalen og i Oslo sør.

Overtaler foreldre

— Hvorfor vi ikke klarer å få tak i flere av de jentene du nevner her og hvorfor de gjerne slutter tidlig, er ikke en enkel problemstilling. Mitt inntrykk er at utdanning og andre plikter overtar, sier Lind.

Skeid-jentenes trener, Kristian Berre, støtter Linds observasjoner.

— På jentesiden må vi aktivt rekruttere spillere og noen ganger overtale foreldrene til å la datteren få prøve seg på fotball. Skeid tar fotballjentene på alvor, og vi har plass til mange flere, sier Berre.

Lyden av fotballstøvler mot leggskinn

Intensiteten på treningen er høy når Berre instruerer laget sitt. Berre har selv gått gradene i Skeid, siden i USA og på A-laget til Grei. '05-jentene har han trent i seks år nå.

— Hold igjen når du skal vinne ballen, ikke ruse fram som et neshorn. Husk å komme etter i sikring. Beveg dere, vis at dere vil ha ballen, roper treneren. Duellene blir tettere, og lyden av fotballstøvler mot leggskinn høres oftere.

Det har tradisjonelt vært vanskelig å skaffe utdannede trenere til jentelag i fotball. Lagene har i tillegg fått tildelt færre treningstimer enn guttelagene og gjerne trening på ugunstige tider.

— Enkelte gutter dribler for mye

— Vi blir tatt på alvor. Vi får fordelt treningstid og bane etter antall spillere i gruppa. Vi har hatt gode folk rundt laget hele tiden. Ole Kristian Ullereng og Morten Omland vært med som trenere hele veien. Vi har nå også fått med en kjemperessurs, Johnny Ademaj, i trenerteamet. Han har trent A-laget for herrer tidligere og jobber nå som spillerutvikler i VIF, sier Berre.

Flere av spillerne på Skeids '05 jentelag trener med andre lag i tillegg til de fire treningene i uka på sitt eget lag. Andre nøyer seg med færre treninger. Linnea Reitan Bøgseth trener i tillegg med guttelag og synes at det er fint.

— Enkelte gutter dribler for mye. De dribler bare for å drible, og sentrer aldri. Det er litt kjedelig, sier Linnea.

Vil gjerne spille fotball hver eneste dag

— Datteren min spiller fotball seks dager i uka. Hun vil gjerne spille fotball hver dag, men vi holder én dag i uka fotballfri, sier Harald Larsen. Larsen var tidligere med i støtteapparatet rundt laget, men er nå bare fotball-pappa til Josephine.

Hovedtrener Berre sier: — Dette er en veldig motivert gjeng med fotballspillere. Jeg hadde trodd det kunne bli vanskelig å motivere dem til å trene. Men disse jentene elsker å spille fotball og er mer treningsivrige enn jeg trodde.

— Veldig mange foreldre til jenter sier at de er usikre på om datteren virkelig ønsker å spille fotball. Heldigvis blir de fleste positivt overrasket over at datteren deres liker fotball godt. Det er ikke et krav å ha fotballkort, United-lue og bildet av Messi på veggen for å trives med å spille fotball. Jeg skal vel innrømme at jeg var en av de foreldrene selv og ble ganske overrasket da min egen datter droppet turn og dans til fordel for fotball, sier hovedtrener Berre.

Utfordring med at jentene får andre interesser

— Når vi begynner på ungdomsskolen kan det være at noen synes at andre ting er morsommere enn fotball, sier Linnea og Lotte, og treneren ser utfordringene som kan komme.

— Det er viktig for oss å gi et tilbud til alle, ikke bare de som er veldig gode og som satser på fotball. Vi ønsker å satse både på topp og på bredde. Om nødvendig, kan det være aktuelt å slå sammen to årsklasser. Eventuelt samarbeide med andre klubber i samme situasjon for å få til den todelte satsingen, forklarer Berre.