Nordeas kontorbygg på Majorstuen inneholder en av landets viktigste samlinger av samtidskunst

Over 400 verk og 60 kunstnere er representert i kunstsamlingen til Nordea. Fra 2015 ble den samlet under ett tak. Vi fikk en omvisning.

Da Nordea gikk fra ett kontorbygg til ett og samlet alle de 2000 ansatte under ett tak, var utfordringen om bankens store kunstsamling passet inn i den nye arkitekturen.

Vi fikk en omvisning og fikk se både banksjef Frølichs kontor fra 1850-årene og dagens ansatte — som ikke lenger går seg vill på arbeidsplassen.

Samtidskunst og historie

— Helt fra starten som Christiania Creditkasse, har banken ervervet kunst. Først noen tilfeldige innkjøp, men faktisk noe også fra kunder som ikke kunne gjøre opp for seg, forteller dagens leder av Nordea Kunstforening, Sigurd Carlsen.

Carlsen har en ledende bankstilling i Nordea, ved siden av vervet i kunstforeningen. Sammen med seg i innkjøpsutvalget har han to eksterne eksperter, professor Sverre Wyller og professor og kunsthistoriker Åsmund Thorkildsen. Sammen har de siden slutten av 90-tallet gjort Nordeas kunstsamling til en vesentlig samling og ikke lenger bare en ansamling av kunst.

Vil gi noe tilbake til samfunnet

Samlingen består av samtidskunst, mye norsk, men også utenlandske kunstnere er representert. I samlingen har de valgt å gå i dybden på hver kunstner, framfor å velge litt fra mange kunstnere. Dessuten blir kunsten presentert på en måte som viser at kunstverk og kunstnere står i forhold til hverandre. Enten med teknikker eller motiv.

Samlingen omfatter over 400 verk, og et 60-talls kunstnere er representert. Carlsen trekker fram norske Mari Slåttelid og den tyske fotografen Candida Höfer som sentrale i Nordea-samlingen.

— Motivasjonen for å samle nettopp den kunsten vi har samlet, er for det første å vise ansatte og kunder at vi er en moderne bedrift. Vi følger med i tiden. For det andre vil vi gi noe tilbake til samfunnet, i dette tilfelle til kunsten, og for det tredje ønsker vi at Nordea-bygget skal være et kult og inspirerende sted å arbeide. Kunsten skal inspirere, og den skal være noe å bryne seg på, sier Carlsen.

Låner ut kunsten til utstillinger

Måten kunsten blir presentert, skal understreke disse ønskene. Sigurd Carlsen har også intensjoner om at kunsten skulle understreke nybyggets arkitektur.

— Det var ingen selvfølgelighet at vi skulle klare det, men det viste seg at når vi ikke lenger lå spredt på ulike adresser, så passet dette utmerket inn i det nye Nordea-bygget, sier Carlsen.

Kunstsamlingen var i sin helhet utstilt på Henie-Onstad senteret på Høvikodden i tre måneder i 2007. Banken låner ut sine kunstverk til museer og utstillinger.

— Det er bare gøy. Vi er opptatt av å formidle kunsten til folk, og når et museum spør om å få låne et av våre bilder, ser vi positivt på det. Vi har også hatt omvisninger på Nordea-huset hvor kunsten har blitt presentert, forteller Carlsen.

Gamle minner

Men banken har ikke glemt hvor den kommer fra. Nordea har tatt vare på flere glimt fra sin historie. Blant annet den gamle hvelvdøren fra bankens tid på Stortorvet og ikke minst gamle banksjef Frølichs kontor, med originale møbler, som kan leies til møter.

F. H. Frølich var en sentral skikkelse i hovedstadens forretnings- og samfunnsliv på midten av 1800-tallet. Da Nordea, som da het Christiania Creditkasse, ble opprettet i 1848 var Frølich den første banksjefen.

Ingen faste plasser

Den gamle løsningen med korridorer, en anonym dør og et kontor innenfor, er nå borte hos Nordea. Det nye huset er helt uten lukkede korridorer, nesten fritt for kontorer, og det bruker mindre energi enn i de gamle bygningene.

— Huset er tilpasset moderne arbeidsmetoder. Ingen har faste plasser, men det er ikke vanskelig å finne steder hvor du kan arbeide alene uten å bli forstyrret. Det er heller ikke vanskelig å holde kontakten med gode kollegaer, sier Ida Morttjernsberg, leder for Workplace Management i Nordea.

Huset sto ferdig i november 2015. Siden ingen arbeidsstasjoner lenger er personlige, var det en god del gamle vaner og personlige eiendeler som ikke skulle være med medarbeiderne over i nybygget.

Gikk seg vill på jobben

— Da Nordea bodde i tre forskjellige hus her på Majorstua, måtte vi enten over gårdsplassen eller gå gjennom garasjeanlegget i kjelleren for å komme fra ett hus til et annet. Det var heiser og korridorer og vanskelig å orientere seg innendørs. Du verden som jeg gikk meg vill noen ganger, sier Hege Resvoll Skaug.

Da Nordea utlyste en arkitektkonkurranse for nybygget var et av premissene at det skulle være ett hus, og at løsningen innvendig skulle være åpen. Selve fasaden i Essendrops gate er ganske uforandret, men innvendig er forskjellen fra tidligere total. Det var arkitektfirmaene Zinc og Pilot som vant konkurransen i 2012. Det er Dark AS og Pilot Arkitekter som har stått for tegninger og utforming av Nordea-huset, mens Zinc har stått for  interiørarbeidet.