– Her i marka finner jeg roen: Stillheten, luktene, fuglene som synger, og i Oslo har vi dette rett utenfor stuedøra

—Jeg har vokst opp i Askerelva, forteller den første vi støter på.

Erlend Dam Søby (33) bor på Kaldbakken og er områdeansvarlig for Oslomarka fiskeadministrasjon i Lillomarka. Det betyr i praksis at det er han som setter ut fisk, og at det er han som kontrollerer at de som fisker har fiskekort.

Søby, som til daglig arbeider med en masteroppgave om laksefisken røye, skal i dag sette ut ørret i Lillomarka. Fiskene er rundt ti centimeter lange, akkurat store nok til å unngå de sultne gapene på abboren som finnes her.

Ørreten har problemer med å formere seg i disse vannene. For at fisket skal være spennende, blir det derfor sluppet ut noen små ørreter her hvert år. Disse vokser seg store, og er du heldig, havner kanskje en av dem på middagsbordet hjemme hos deg om to-tre år.

Ørretungene hopper rett i matfatet

Rudsputten, Søndre Langvann og Vennervann får hver sin dose med fisk. Fisken blir båret inn til vannene i ryggsekker med solide plastposer med vann og oksygen. Når de små ørretene svømmer ut av posen og ut i det fri, sprer de seg raskt utover. Akkurat som om de har lært dette fra før.

Det tar bare noen minutter før vi ser små nyusatte ørreter på matjakt langs land. Noen forsøker å finne ut hva som er spiselige insekter og hva som er blader og pinner på vannflaten.

— Så gøy å se at de vil spise med en gang. De er flinke, sier Søby.

Søby har vært med i Oslomarka fiskeadministrasjon siden 2011. Ifølge ham selv er han vokst opp i Askerelva med fiskestang i handa og mark på kroken.

Portrett av Norges største øgle

Ståle Malnes (48) har kjøpt el-sykkel for å lettere komme seg rundt for å fotografere. Han bor i Østmarka, på Ellingsrud. Til sin store overraskelse kan han se hjem til Ellingsrud fra Lilloseter.

— Jeg håper å finne fotomotiv når jeg er ute. Gjerne små eller store dyr. For noen dager siden var jeg så heldig å møte på en stålorm, forteller Malnes, og viser fram et nærportrett av Norges største øgle.

• LES OGSÅ: Steinar Saghaug har kjemper for Østmarka nasjonalpark i snart 50 år

Her i naturen finner jeg ro

Hilde Austrheim (44) kan ikke tenke seg å bo noe annet sted enn Groruddalen. Nær marka.

— Her i naturen finner jeg ro og stresser ned: Stillheten, luktene, fuglene som synger, og vi har dette rett utenfor stuedøra. Om sommeren sykler jeg gjerne, men i dag har jeg brukt beina. Hvor lang tid jeg er ute, det vet jeg ikke.

— Å ikke trenge bry seg om klokka, det er et privilegium. All bevegelse er helse, og jeg vil ta vare på min. Beklager, men jeg finner ikke hva jeg leter etter blant biler, butikker og kafeer i byen. Kaffe og vafler på Lilloseter derimot, er en annen sak, sier Austrheim, som også vil ha med hvor viktig hun mener marka kan være som læringsarena for barn.

— Her ute kan de lettere lære seg selv å kjenne, og få den viktige selvtilliten de trenger, sier Austrheim.

En glad og gal gjeng terrengsyklister

— Vi kjører terrengsykkel. Vi følger ikke veiene. Jeg har blitt med denne gjengen i dag. Jeg har aldri vært her før, og bare henger meg på. Vi er en gjeng fra Spinn sykkelshop på Majorstua, Kim "Kimbo" André Hansen (30).

— Jeg regner med at de som er lokalkjente vet hvor vi ikke har lov til å sykle i terrenget. Vi er ute i omtrent sju timer i dag. Vi sykler opp på toppen for å få fart nedover, sier "Kimbo".

LES OGSÅ: Det pleier å være glissent på Tøyen togstasjon, men tydeligvis ikke på skisøndager i januar

I dag har gruppa droppet å reise til Hafjell, nå er det Lillomarka som teller. Etter en liten rast på Lilloseter, kaster gjengen seg utfor bakkene ned mot Aurevann. På et blunk er de borte i skogen.

Markas uvurderlige verdi

— Ja, jeg bruker marka mye, sier Kari Almendingen, fra Nittedal.

I pinsen gikk hun inn nye støvler og sekk før sommerens fjelltur. Hun hadde tilbakelagt et par titalls tusen skritt å veien fra Skytta, til Sinober, og videre til Lilloseter.

Marka kan ikke overvurderes

— Verdien av å ha marka nær der du bor, kan ikke overvurderes. Det er jeg bevisst på. Det er flott å se at skoler og barnehager bruker marka mye. Jeg liker også at nærområdene blir tilrettelagt for bruk, slik at vi har søppelkasser og badebrygger på Steinbruvann, forklarer Almendingen.

— Det er også viktig at markastuene blir brukt, slik at de ikke forsvinner. Vanligvis følger jeg grusveier og hovedstier, men i dag har jeg fulgt stier jeg vanligvis ikke går, sier den ivrige og blide markabrukeren.

Oppdaget Lillomarka i vinter

Erika H Nilsen (25) og Joakim Svendsen(25) har fått øye på en fisk i en liten kulp i bekken. Kulpen var et litt trist hjem for en fisk mener de. Paret bor på Sandaker og vandrer på nye trakter.

— Dette er første gangen vi er i Lillomarka på sommeren. Det var i vinter at vi ble veldig glade i denne delen av marka. Jeg liker å skøyte på ski om vinteren, og da brukte jeg skianlegget på Linderudkollen mye. Det ble kanskje ikke så spennende skiturer, men det blir desto flere runder, sier Nilsen

— Vi liker å gå på ski, og denne vinteren var helt fantastisk. Men i Holmenkollen og fra Sognsvann ble det fort for mange skiløpere. Det ble masete. Her i Lillomarka fant vi hva vi lette etter. Her kan du stresse ned, nye å være ute, sier det turglade paret

— Vi har ikke bil, og du må være litt kjent for å finne de beste stedene i marka. Jeg kunne ønske meg at stiene, ikke bare grusveiene, var merket med skilt som viste hvor de gikk hen. I dag har vi gått på stier fra Solemskogen, til Lilloseter, og nå velger vi grusveien tilbake til bussholdeplassen på Solemskogen, sier Svendsen.

Fiskekort for Oslomarka får du kjøpt her.