Det skyller en øl-bølge innover Oslo. Stadig nye mikrobryggerier etableres og slåss om å brygge det beste ølet for deg og meg.
Ikke få har engstet seg for at ølmarkedet snart er mettet, men Henning Thoresen, som i sin tid stiftet Sagene bryggeri, mener det ikke er noen fare for overetablering. Thoresen bodde utenlands i 20 år og fikk god tid å se Norge fra utsiden.
I en bransje i rask utvikling har VårtOslo funnet følgende kommersielle bryggerier i Oslo: Amundsen, Cervisiam, Dronebrygg, Eik & Tid, Grünerløkka Brygghus, Klokk & co, Kolonihagen, Little Brother, Oslo Brewing Company, Oslo Mikrobryggeri, Sagene, Schouskjelleren, Siste Sang, Skumbag og St.Hallvard.
— Jeg så at Carlsberg hadde kjøpt opp og lagt ned bryggerier i Norge, at Ringnes og Hansa hadde 85 prosent av markedet, og at det var tre dagligvarekjeder, pluss vinmonopolet, som solgte øl. Det er dette som er vår virkelighet. Som ølprodusent er Norge bitteliten, forteller Thoresen.
Bryggerimester Kristian Johnsen, i Sagene Bryggeri, viser frem bryggeriet ved Akerselva. Foto: Ove Haugland Jakobsen / Ølportalen
Ingen fare for overetablering
Han mener at den som har mot og midler til å satse litt utradisjonelt, bør ha gode muligheter til å lykkes.
Annonse
— Vi kan ha 300 bryggerier i Norge, hvis ikke alle skal selge ølet sitt i den samme butikken eller alle løper til KIWI for å få innpass der. Da sliter vi. En god brygger og en leder med vilje og visjoner er det alltid plass til. Et mikrobryggeri som lager spesialøl etter håndverksmetoden vil kunne omsette for fem-seks millioner i året, mener Thoresen.
Han peker på at vi i Oslo har rent vann og ren luft, de viktigste ingrediensene for å lage et godt øl.
— I Norge brygger vi tradisjonelt et lyst og friskt øl, akkurat slik som verden tørster etter. Hvorfor skal Belgia eksportere mye øl, mens Norge som lager enda bedre øl, eksporterer omtrent ingen ting? Tenk så mye morsommere det er å ta med seg vareprøvene og reise til Japan for å selge, enn det er å banke på døra til Norgesgruppen, sier Thoresen.
Brygger på selveste Hjula veveri
Han har erfart at lokale bryggerier og mikrobryggerier kan skape lokal entusiasme.
— Tror du et mikrobryggeri som har fått en stor bestilling og som går ut i nabolaget og spør om folk vil komme på dugnad for å pakke flasker i kasser får noen respons, spør Thoresen retorisk.
Henning Thoresens bestefar var Sagene-gutt. Han var blant annet med på å starte Sagene IF i 1921.
— Jeg var i Brooklyn i New York for å se etter spor etter bestefaren min der borte. Da kom jeg forbi lokalene til Brooklyn Brewery og ble inspirert til å gi Oslo et nytt bryggeri. Da jeg kom hjem lette jeg etter et passende lokale og oppdaget at 1000 kvadratmeter på Hjula veveri var ledig. Hva sier du? Hjula veveri, selveste Hjula veveri.
Thoresen har ikke lenger noen bånd til Sagene bryggeri. I dag er Kristian Johnsen bryggerimester. Han tapper håndverksølet i Oslo, mens resten produseres på Arendal bryggeri.
Surøl er årets moteøl
Et av mikrobryggeriene i Oslo som kan være i startgropa til noe stort og spennende er Siste Sang, som holder til i Grønlandsleiret i Gamle Oslo.
Siste Sang ble etablert i 2015. I april i år ble puben med samme navn startet, og i oktober håper daglig leder Dan Marius Nordhagen endelig å kunne trykke på startknappen for et skinnende nytt bryggeri i lokalene. Bryggeriet vil ha en kapasitet på 4 000 liter øl. Så langt har Siste Sang tappet ølet i Arendal, men nå kommer de til Oslo.
Dan Marius Nordhagen i Siste Sang med en boks av salgsuksessen Ørkensur. Foto: Anders Høilund
— Vi selger øl til 30-40 puber, mest i Oslo og Bergen, men siden vi er helt i startfasen vet vi ikke ennå hva som vil slå an. Vi satser mest på å selge her fra butikken og baren i Grønlandsleiret. En fjerdedel av vårt øl selges her. Pils selger bra, men best går vår øl, Ørkensur, som er en berlinerweisse surøl. Surøl er årets moteøl. Vil du smake? spør Nordhagen.
Nordhagen er klar på at den som skal vinne ølkonkurransen i Oslo ikke bare må levere hva folk vil ha, men også være gode på markedsføring.
Bare vannet er ikke importert
— Vi bruker importert humle fra Tsjekkia, malt fra Tyskland og gjær fra Danmark, akkurat som mange andre bryggerier i Europa. Av ingrediensene, er det bare vannet vi ikke importerer. Vi har ansatt tre bryggere og er veldig spente på hva de kan komme opp med på vårt eget bryggeri. Blant de tre bryggerne er det både folk som har gått på skole for å lære faget og folk som er autodidakte, forteller Nordhagen mens han viser fram bryggerihallen.
Det finnes, ifølge Nordhagen, minst ti mikrobryggerier i Oslo nå. Rundt om i landet dukker det opp flere nye hvert år.
Håndverksøl versus industriøl
Bryggeriet Siste Sangs logo viser til diktet ved sammen navn av Bjørnstjerne Bjørnson
— Markedet er i utvikling. Den som er best på markedsføring og som brygger et helt ok øl, har store sjanser for å vinne. Håndverksølen stjeler markedsandeler fra industriølen. Vi skal lage mange varianter av øl, og hvert øl tar tre uker å produsere. Det blir en bryggekø, og vi får helt sikkert en utfordring der, sier Nordhagen
Navnet Siste Sang har bryggeriet hentet fra et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson som handler om en hests kamp mot en tiger. Hesten og tigeren representerer land og by, og det er i dette diktet han lanserer begrepet Tigerstaden om Oslo.
