Nå er det bare tre båter som fortsatt selger fisk til kundene på Rådhuskaia. Leder i Indre Oslofjord fiskerlag, Geir Solhaug, håper på hjelp og forståelse fra politikerne i Rådhuset. Foto: Anders Høilund

Fiskerne i Oslofjorden sender ut nødsignaler: - Vi trenger hjelp ellers forsvinner vi

Snart kan salget fra fiskebåtene ved Rådhuskaia være en saga blott. � Høye kostnader, restriksjoner og lite forståelse fra lokale og nasjonale myndigheter er årsaken, mener Indre Oslofjord fiskerlag.

Publisert

Fiskebåtene i Oslofjorden er utrydningsruet. Nå er det kun tre båter igjen som holder stand, og selger fisk og skalldyr til kunder på Rådhuskaia.

—Vi trenger nødhjelp, ordentig nødhjelp, ellers forsvinner vi, sier leder for Indre Oslofjord fiskerlag (IOF), Geir Solhaug.

Utestengt fra gamle fiskeplasser

Solhaug har gått en runde med både lokale og nasjonale politikere. Han opplevde at både Rødt og Senterpartiet i hovedstaden forstod fiskernes problemer. På Stortinget har spesielt Senterpartiets Geir Adelsten Iversen engasjert seg i Oslofjord-fiskernes sak.

Nå som torsken er fredet innenfor Drøbaksundet, kan ikke Solhaug og de andre fiske på sine tidligere godplasser ved Steilene.

I restriksjonene heter det at alt fiske innenfor Drøbak er forbudt fram til april. Det betyr at fiskerne må lenger ut, og det er fire timers gange ut til de nye fiskefeltene. Det betyr større driftsutgifter.

Mange av de faste kundene vet at fiskerne kan komme inn med fangst det kan være veldig vanskelig å finne i en fiskeforretning. Her tilbyr Christian Rochstad ei flott piggskate, fanget på dypt vann utenfor Horten. Foto: Andes Høilund

— Der ute i Ytre Oslofjord, er det åpent, og været på vinteren kan være hardt. Det betyr at vi får flere dager hvor vi ikke kan være ute i våre små båter, sier Geir Solhaug.

Tidobling av kostnadene

— Torsk ville vi ikke fisket etter i Indre Oslofjord uansett. Til det er bestanden for liten, forklarer lederen av Indre Oslofjord fiskerlag.

Salg av fisk ved bryggene fra fiskebåter har en lang tradisjon i Oslo. Det har foregått i flere hundre år. Den nåværende salgsplassen kom til omtrent da Rådhuset sto ferdig etter krigen.

Tidligere hadde fiskebåtene fortøyningsplass ved Akerselva, men nå har de blitt flyttet til Grønlia. Ved Grønlia må de betale for fortøyningsplassen, noe som kommer i tillegg til prisen de må betale også for salgsplassen ved Rådhuskaia. Dette er Solhaug og IOF uenig i.

— Tilfeldig saksbehandling

— Vi er mikroskopiske i nasjonal sammenheng, men det er gjerne vi som blir vist fram til prominente utenlandske gjester, sier Geir Solhaug.

— Da står gjerne fiskeriministeren her på kaia og piller nyfiskede reker med en høytstående utenlands delegasjon, mens han forklarer om norsk fiskeripolitikk, forteller Solhaug, mens han myser mot den lave februarsola over fjorden.

Som reketrålere er fiskerne i IOF pålagt å ha et gitter foran trålen når de tråler. Dette gitteret, eller grinda som den ofte kalles, blir montert for å unngå at det fanges fisk som bifangst i trålen.

— Det er fornuftig for de som tråler etter reker, og bare det, men vi selger en variasjon av produkter her. Vi er avhengige av også å komme inn med for eksempel noen rødspetter eller smørflyndrer og hvitting, sier Geir Solhaug.

Tidlig om morgenen åpner salget på Rådhuskaia. Her betjener Christian Rochstad om bord i Fjordgutt køen av sjømatelskende kunder. Foto: Anders Høilund

To av båtene i Indre Oslofjord fikk ikke dispensasjon for å utelate dette gitteret. Med det forsvant også muligheten til å kunne tilby annet enn reker til kundene ved kaia.

Dermed er ikke de to båtene i aktivt fiske lenger. Indre Oslofjord fiskerlag fortviler over det de kaller en tilsynelatende tilfeldig saksbehandling fra nasjonale myndigheter.

— Fiskerne i indre Oslofjord er under et stadig press fra myndigheter, forvaltning og andre interesseinstanser, sier Solhaug.

Burde vært løftet fram

Lederen av fiskerlaget viser til at det etter hvert har medført at fiskerne hele tiden må bruke mye tid til å sikre at det ikke blir innført nye restriksjoner som begrenser muligheten til å drive som yrkesfisker i Oslofjorden.

Solhaug nevner dette for å vise hvor vanskelig det etter hvert er blitt å kunne utføre et ærlig og redelig yrke innenfor fiske i Oslofjorden.

— Det burde det ikke legges så mange vanskeligheter i veien for oss. I disse tider, hvor bærekraft, kortreist mat og mål om å få Norges befolkning til å konsumere mer sjømat er vi viktige, sier Solhaug.

— Som et eksempel så var det i uke fire i år åtte nye høringer som vi måtte følge opp, samt møte i Drøbak vedrørende hummerfredningsområder og tre møter med myndigheter for å avklare forskjellige spørsmål.

— Lokallagets leder måtte i 2019 legge båten ved kai i tilsammen ni uker for å følge opp møter og reguleringer, sier Geir Solhaug.

— Vi nevner dette for å vise hvor vanskelig det etter hvert er blitt å kunne utføre et ærlig og redelig yrke innenfor fiske i denne regionen, noe som burde være framhevet i disse tider med bærekrafts mål, kortreist mat og et uttalt mål om å få Norges befolkning til å konsumere mer sjømat, understreker lederen av fiskerlaget.

— Vi ser at det ble for tøft for fiskerne

— I 2017 ønsket Oslo Havn å gå igjennom prisene for kaiplass i indre by. Det er et stort press for å få tilgang der. Vi tenkte ikke primært på fiskerne den gangen, men på sight-seeing og charterbåtene som legger til ved Rådhuskaia, sier trafikkdirektør Einar Marthinussen i Oslo Havn.

— Vi ser imidlertid i ettertid at for enkelte av fiskerne slo dette veldig hardt ut, sier Marthinussen.

Tarfikkdirektøren forteller at Oslo Havn har satt ned prisene for fiskerne siden 2018. For både fortøyningsplassen på Grønlia og for salgsstedet ved Rådhuskaia har prisene blitt redusert siden prishoppet i 2017.

— For kaiplassen ved Rådhuskaia er nå prisen 15.000 kroner årlig for fiskebåtene, sier Marthinussen.

Trafikkdirektør, Einar Marthinussen i Oslo Havn syntes tonen i møtet med Indre Oslofjord Fiskerlag var god. Foto: Oslo Havn

Einar Marthinussen forteller også om et møte mellom Indre Oslofjord fiskerlag og Oslo Havn forrige uke, hvor tonen var god, og hvor begge parter er innstilt på å gjøre forholdene levelige for fiskerlagets medlemmer.

Den akutt vanskelige situasjonen som fiskerne nå befinner seg i, er en situasjon Oslo Havn ønsker å avhjelpe, understreker havnetoppen.

—Fiskerlaget  har noen fellesutgifter. Det er klart at disse blir høyere pr. båt, nå som antall fiskebåter i fjorden er redusert fra 13 til bare tre båter. Andre driftsutgifter kan være utgifter som Oslo Havn ikke rår over, sier Marthinussen.

Spennende fiskearter

Einar Marthinussen gjentar at fiskerne er viktige for Oslo Havn, og at de vil strekke seg for å hjelpe medlemmene i fiskerlaget over kneika.

Fiske- og skalldyrsalget ved Rådhuskaia er populært. Når båtene kommer inn rundt klokka sju, står det ofte 50 til 60 personer i kø for å sikre seg det de ønsker.

I tillegg til rekene kan fiskerne tilby en variasjon av fisk til kundene ved Rådhuskaia. Her er fra venstre, piggskate, torsk, havmus og en kasse med blanding av øyepål, hvitting og sild. Foto: Anders Høilund

På en vanlig salgsdag ved Rådhusbrygga, kan du sikre deg velsmakende, men ganske uvanlige fiskearter.

Christian Rochstad på skøyta M/S Fjordgutt hadde både havmus og piggskate fra 150 meters dyp til salgs den dagen VårtOslo var innom. I tillegg til rekene var det også torsk, hvitting, sild og øyepål.

Prøv havmus til middag

Til salgs var også ettertraktede smør- og gapeflyndre. Og tidlig ettermiddag hadde nesten all fangst blitt solgt til kravstore men også forventningsfulle kunder på kaia.

Havmus er forøvrig ikke uvanlig over bløtbunn langs kysten, men den er ikke vanlig på middagstallerkenen hos folk flest. Og som salgsobjekt har havmusa kanskje utseende mot seg, men den beskrives som en meget velsmakende fisk.

Er du tidlig ute, og fiskerne i Indre Oslofjord klarer å overleve, anbefales det å teste ut havmus eller noen av de andre sjømatproduktene fra byens lokale fiskere. Mer kortreist mat fra havet får du ikke i hovedstaden.

Powered by Labrador CMS