Prosjektleder Hans Kevin fører regnskap over alle lastebiler som leverer snø til NCCs anlegg S/S Terje. Foto: Anders Høilund

Snørenseanlegget S/S Terje renser all snøen fra snøryddingen i Oslo. Her ligger mobiltelefonen du mistet i snøfonna

Hans Kevin er sjef ombord på S/S Terje. Han har en av Oslos viktigste arbeidsoppgaver denne vinteren. Nå ønsker flere kommuner og byer seg et slikt snørenseanlegg,

Publisert

Siden 2012 har lekteren S/S Terje ligget ved Akershusstranda, bak Akershus festning, og renset snøen fra byens gater. I årets snørike vinter har Terje vært viktigere enn noensinne

Opptil 20 lastebillass med snø blir hver time dumpet ned i S/S Terjes inntakskum. Hvert lass inneholder omkring 25 kubikkmeter snø. Når snøen er våt og sørpete kan hver kubikkmeter veie 700-800 kilo.

Opptil 20 billass i timen dumpes i inntakskummen til S/S Terje. Der blir snøen smeltet, og vannet renset for partikler. Foto: Anders Høilund

Ble døpt etter oppfinneren

— Det var rundt 2005 at reglene for dumping av snø ble skjerpet inn. Da kunne vi bare glemme å dumpe snøen rett i sjøen, slik vi gjorde tidligere. Det var på tide å sette sjefsingeniør Terje Myrhaug i entreprenørkonsernet NCC i arbeid med å finne på noe nytt, sier prosjektleder Hans Kevin.

Myrhaugs løsning ble en NCC-SnowClean som ble døpt Terje, etter sin opphavsmann. Til daglig er det Hans Kevin som kjører S/S Terje.

Bruker vann til å smelte snøen

Anlegget smelter snøen med sjøvann, som blir hentet inn på 23 meters dyp utenfor Akerhusstranda. Deretter blir vannet renset før det går ut av anlegget på den andre siden. Ifølge avtalen mellom NCC og Oslo kommune skal all snø fra snøryddingen i Oslo gå gjennom dette anlegget.

Asfaltstøv blir skilt ut i anlegget og danner en udelikat suppe nede i sitt kar. Foto: Anders Høilund

Vannet på 23 meters dyp  i havnebassenget holder for tiden 6,2 grader. Da anlegget ble startet opp i desember var temperaturen ti grader.

Store steiner og grus blir skilt ut først. Deretter siles mindre og mindre partikler. Vannet går igjennom store partikkelfiltre. Vannet som slippes ut overvåkes kontinuerlig. Anlegget går hele døgnet, og det arbeider tre eller fire personer på hvert skift. På dagskiftet er de  gjerne en ekstra person, som fjerner stein og grus fra renseanlegget.

— I går fikk vi en henvendelse fra fylkesmannen i Hordaland. De hadde lyst på en slik lekter som renser snøen. Vi kan lage flere slike som S/S Terje, det er bare å bestille, sier Kevin. Også Oslos naboer i vest, Bærum, ønsker seg et slikt anlegg.

Lekteren går døgnet rundt

— S/S Terje fyller en svært viktig rolle for Oslo kommune. Det stilles strenge krav til hvordan man skal håndtere bortkjørt snø, og det er viktig for oss å ha snødeponitjeneste som tilfredsstiller disse kravene. Det er ikke plass til snølagring i mange av byens gater. Da er det positivt at lekteren har muligheten for døgnkontinuerlig drift, ikke minst i helgene etter det kraftige snøfallet 16. januar. Vi har til nå kjørt over 80.000 kubikkmeter snø til S/S Terje bare i januar, sier assisterende kommunikasjonsdirektør Richard Kongsteien i bymiljøetaten.

Grus som har ligget i snøen pumpes opp fra renseanlegget under lekteren. Foto: Anders Høilund

Snødeponiet på Hasle

Oslo kommune hadde for noen år siden et snødeponi på Hasle, der hvor Teglverksdammen ligger nå. Den gang lå et svart lag av asfaltstøv og sot igjen når snøen omsider hadde smeltet utpå sommeren en gang.

— Snøen var like forurenset da som nå. Fordelen med denne metoden er at vi skiller ut forurensningen, slik at den ikke renner ut i elver og bekker eller ned i grunnvannet. Dette er et renseanlegg. Vi tilsetter ingenting for å fremskynde renseprosessen, sier Kevin.

Hans Kevin og hans snørenseanlegg har blitt en suksess, som Oslo er stolt av. Foto: Anders Høilund

Siden 2012 har S/S Terje skilt ut 2446 tonn grus, 480 tonn slam og 22 tonn store steiner fra snø som er ryddet fra Oslos gater og plasser. Videre 64 kilo sink, 23 kilo kobber, 12 kilo krom, 8 kilo nikkel og 8 kilo bly. Dessuten sykler, handlevogner, et bord, mobiltelefoner, kantstein og annet skrot.

— Vi har gjerne noen mobiltelefoner liggende som er hentet opp fra anlegget, sier Kevin.

Har dere funnet noe gull?

— Ja, vi fant et gullkjede, forteller prosjektleder Kevin.

Powered by Labrador CMS