Den dagen Oslo jazzfestival gjorde fangenskapet til de innsatte i Oslos fengsler litt mindre tungt

VårtOslos journalister var med Oslo jazzfestival på konsert for de innsatte i Oslo fengsel og Bredtveit kvinnefengsel. Det ble en helt spesiell dag.

Lokalet i Oslo fengsel er lite og intenst, og musikerne kommer veldig tett på publikum. Bandet er plassert på samme nivå, rett foran tilhørerne. Her skal Oslos innsatte få del i hovedstadens jazzfestival. På et sted hvor det, ifølge fengselspresten, er ventelister for å være til stede ved søndagsandakten, er jazzkonsert et velkomment avbrekk i rutinene.

Puljer på 15 til 20 menn blir geleidet av voktere inn i rommet. Mennene er kledt i t-skjorter og jeans eller jobbebukser og finner lydig en plass foran bandet. Musikerne blir oppfordret til å sette seg blant publikum, men noen kontakt utenom et forsiktig blikk, er det ikke mulig å spore.

Sørafrikansk band i norsk fengsel

— Dette kunne vi aldri gjort hjemme i Sør-Afrika, sier Shakeel Cullis, bassist i Cape Town-baserte INIT, som skal spille her i dag. Gruppen består av musikkstudenter fra universitetet i Cape Town.

Senere i løpet av jazzfestivalen er de booket inn på Herr Nilsen og på Sentralen, men i dag skal de møte et helt annet publikum. Først skal de spille i Oslo fengsel, så i Bredveidt fengsel.

Det er Bente Almås, førstelektor i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole, som står bak. Det var hun som foreslo for festivalledelsen å legge konserter til Oslos fengsler. Almås er opptatt av at opplevelsen de unge musikerne får ved fengselskonsertene er noe de vil ta med seg videre.

Alvorlig stemning

INITs trommis, Tefo Mahola, forteller, mens han rigger opp trommesettet, at gruppa henter inspirasjon både fra tradisjonell jazz og fra livet og kulturen i Cape Town. Foruten bassist Cullis og trommis Mahola, består gruppa av Tembelihle Dunjana på saksofon og Ofentse Moshwetsi på piano.

— Vi vil veldig gjerne vise hva vi kan, og vi spiller for alle som vil høre på, sier Mahola.

Jeg møter ham før vi går inn de solide portene til Oslo fengsel. Mahola slenger noen vitser, men vel inne blant innsatte og ansatte, blir han preget av alvoret og den spente stemningen. Geleidet inn i konsertlokalet, kommer de innsatte i puljer.

Tett stemning

INIT fyller hele rommet med musikk, uten at lokalet føles for lite. For noen av tilhørerne er det kanskje første gangen de hører jazz spilt fra en scene. Med to meter fra musikerne og bort til det alvorsfulle publikumet, blir stemningen tett, men også litt klein, idet responsen fra tilhørerne er minimal. INIT klarer seg likevel bra.

Etter INIT er det trondheimsgruppa Juno sin tur. De setter i gang med en miks av frijazz, hip-hop og pop, og publikum lar seg endelig rive med. Junos to vokalister, Thea Ellingsen Grant og Malin Dahl Ødegård, lykkes med publikumsfrieriet.

Føtter stamper i takt med musikken, og hender klapper takten, der det tidligere har vært armer i kors og stive blikk under capsen.

— Musikken vår er egenkomponert, og den skal balansere mellom arrangert og fritt, forklarer Ellingsen Grant, og får det til å høre komplisert ut. Komplisert betegner imidlertid ikke Junos musikk, virtous er en bedre betegnelse.

Fanget ikke alles oppmerksomhet

— Det var et spesielt publikum, og det var ikke alle vi klarte å fange oppmerksomheten til. Jeg så jo at noen hadde oppmerksomheten andre steder enn på oss, sier Dahl Ødegård etter opptredenen. Medlemmene i gruppa studerer alle jazz på NTNU i Trondheim.

Neste ut er den finske gruppa Signe, godt etablerte som artister i Finland.

— Vi var på turne i Åbo skjærgård da vi fikk oppdraget. Vi er fire jenter i gruppa. Alle synger og én spiller kontrabass. Repertoaret vårt er inspirert av finsk og litt svensk folkemusikk, forteller bandmedlem Selma Savolainen.

På Bredtveidt er stemningen adskillig mer avslappet enn i Oslo fengsel. De innsatte har gjort i stand Lille Luftegård til en grønn oase, og scenen er plassert i luftegården. Innsatte, ansatte og musikere mingler rundt på plenen, og det er ikke opplagt hvem som er hvem, verken ved første eller andre øyekast.

Noen av de innsatte er opptatt av å finne fram sigarettene sine, mens andre slapper av med en bok på en benk.

Takk til Oslo jazzfestival

— Å nei, vi er så sjenerte, kvitrer et par av de innsatte, ikke uten glimt i øyet, når jeg spør dem om de har snakket med noen av de unge musikerne.

— Det er viktig for oss å kunne tilby de innsatte noe vi også kunne tilby mennesker utenfor murene. Dette er gode musikere, og konsertene gjør at dagen blir mer som en dag i frihet, sier Ola Skarstein, fritidsleder på Bredtveidt. — Vi er utrolig takknemlige for at Oslo jazzfestival kommer til oss.

De innsatte får høre ett band hver denne dagen, og selv om de fleste ikke viste mye følelser for musikken, var det skuffelse spore når de skulle følges tilbake på cellen.