Humlene våre sliter, men i Botanisk hage lar de humla suse

Humlene våre sliter. Foreningen La humla suse arrangerer humlevandringer i Botanisk hage og sprer humleinformasjon til folket.

Den stigende interessen for humler henger sammen med at humlebestanden er på vei ned, og økt bevissthet om at de er ett av våre viktigste nyttedyr.

— Det er mest mangel på mat som har redusert humlebestandene. Blomsterenger med mange forskjellige blomsterslag har nesten forsvunnet, og mange steder har jordbruket blitt et monojordbruk hvor det finnes endeløse rader med den samme planten, sier Kari-Elise Fredriksen i foreningen La Humla Suse.

— Vi er likevel bedre stilt her i Norge enn andre steder i Europa. Det er viktig for oss å ta vare på humlene våre.

Hver tirsdag i juni arrangerer La Humla Suse humlevandring i Botanisk hage på Tøyen. Humlene har møtt opp hver gang, og er ikke som menneskene redd for kjølig vær og litt regn. Til og med da det snødde på formiddagen var humlene ute og sanket pollen og nektar. På det meste har over 40 personer stilt opp for å lære mer om våre små bevingede hjelpere, humlene.

Til humlevandringen har Fredriksen og Bjørg Myklebust fra La humla suse med seg håver til alle som vil være med å fange humler. Humlene fanges, artbestemmes, og vi får se humler under lupen. Fredriksen og Myklebust har med plakater og humleliteratur som er til salgs. Spesielt likte vi barneboka Steinhumla skrevet av Synnøve Borge og illustrert av Lise Myhre.

La Humla Suse holder til på Tøyen

— Foreningens viktigste oppgave er å spre kunnskap om humlene våre, sier Fredriksen, noe de klarte til gangs.

Etter ti minutter på humlevandring visste vi mye mer om humlene og deres verden. Visste du for eksempel at det finnes gjøkhumler som kaster ut vertsdronningen i humlebolet og overtar boligen med dets arbeidere? Visste du at humledronningen ruger på eggene sine som en fugl og at det finnes 35 humlearter i Norge?

Oslo er en humleby hvor disse insektene har god tilgang på mat, og stadig flere mennesker ser nytten av å sette ut boliger for humler.

— En jordhumle som flyr i siksak tett over bakken, er gjerne en som leter etter et forlatt musebol. Det er favorittboligen til jordhumla. Den lukter seg fram til musebolet ved hjelp av antennene sine, forteller Fredriksen.

Også innendørs gjør humlene en god jobb

— Humlene er viktige for pollinering, og de gjør det mye bedre enn det vi mennesker klarer. fortsetter humleentusiasten.

— I tomatdrivhus blir avlingen større når humlene bestøver plantene. Det blir importert humler fra Belgia for den jobben, men vi i La Humla Suse ønsker at det blir tatt i bruk norske humler igjen. Det er startet opp humleoppdrett i Norge nettopp for slike oppdrag,

Kari-Elise Fredriksen er biolog som arbeider som frivillig for La Humla Suse. Siden hun ble med i organisasjonen etter nyttår har hun lært mye nytt, og nå vil hun dele sin kunnskap med andre.

Bjørg Myklebust, også fra La Humla Suse, forteller at å holde kurs for lærere, bønder, og de som har med grøntanlegg i kommunene å gjøre, er foreningens aller viktigste oppgave.

— Vi vil påvirke bøndene til å satse på humlevennlige arter. For hageeiere oppfordrer vi til å la en liten del av hagen stå urørt, med løvetann og andre blomster til glede for humlene.