For fem år siden kjøpte Eivind Westhagen (34) en gammel seilbåt. Nå bor han i båten sin i Oslo. Han er musiker og har i august for tredje året på rad reist på turne med den gamle seilbåten sin i indre Oslofjord. Westhagen har seilt skuta til Vollen i Asker, Hovedøya, Sjølyst og Kadettangen for å holde konserter. Turneen avsluttes med konsert på Lille Herbern siste dag i august
Fjordturné og Molofest
Lørdag arrangerte han og venner Molofest på Sollerudstranda, hvor Westhagens båt ligger.
— Det er utrolig mange veldig flinke musikere som sloss for oppmerksomheten i Oslo. Med å oppsøke publikum med skuta, gjør jeg noe ikke andre gjør. Det kan kanskje hjelpe for å få mer oppmerksomhet, sier Westhagen.
Dette er tredje året Molofesten arrangeres. Publikumsoppmøtet har vært doblet for hvert år. Minifestivalen arrangeres nærmest som en venners vennefest hvor gjestene kan lytte til ikke så velkjente, men gode musikere.
Annonse
I år var det artistene Elona Planman, Frode Johansen, Espen Jørgensen, Westhagen, Ove Berhardsen, Jørgen Dretvik og Samuel Askjer som bidro fra scenen.
Sør-østvinden tok godt tak i scene og rigg. Westhagens båt ble brukt til scene, og Samuel Askjer måtte tilstå at han aldri hadde stått på en scene som gynget såpass mye. Vinden utsatte konsertene, men frisk bris, det tåles, selv om det er innerst i Oslofjorden.
— Jeg får en hippiefølelse av å stå her. Ikke ved å se på publikum, men opplegget her er så ned på jorda og tilbake til røttene, sa visesanger Frode Johansen.
Kveldens hovedattraksjon var svenske Elona Planman. En artist som sprudler av spilleglede, og som ikke barer eide scenen, men hele moloen og båthavnen, og mere til da hun opptrådte. En må undres hvorfor hun ikke allerede er en stor stjerne i Skandinavia.
Har fått arbeidsstipend
For sin første plate, "My Deepest Inspiration" fra 2014 fikk Eivind Westhagen flotte kritikker. Det er dessverre ingen automatikk i at gode anmeldelser gir fler spillejobber, eller større platesalg.
— Jeg fikk Drammen kommunes kulturstipend og mottok arbeidsstipend av Tekstforfatterfondet for å jobbe frem mitt oppfølgeralbum. I kjølvannet av mitt siste album «Time to Leave Things Behind» har jeg vært så heldig at både Tekstforfatterfondet og Norsk forening for komponister og tekstforfattere, NOPA, har gitt meg arbeidsopphold i deres kunsterboliger nede på kontinentet. Jeg reiser nå i høst, og jeg kjenner en begynnende skrivekløe. Kanskje vil jeg skrive de neste tekstene på norsk, forteller Westhagen.
— Det var da faren min gav meg en bok med Bob Dylans tekster på engelsk, at jeg forstod hvilke muligheter det ligger i en tekst. Jeg så hvordan han hadde lagt inn henvisninger og finurlige vendinger, noen ganger med doble betydninger, i tekstene sine. Slik forsøker jeg også å skrive. Jeg bruker lang tid med å arbeide på tekstene, selv om inspirasjonen kan komme lett.
— Jeg skriver gjerne tekster som ser på samfunnet med et skråblikk. Noen tekster handler om kjærlighet, eller mangel på sådan. Jeg søker etter å si ting på en litt finurlig måte, og tekstene mine har ikke noe fyllstoff, alt skal fortelle lytteren noe, sier musikeren.
Musikken hans henter inspirasjon fra 60-70-talls musikk slik den ble framført av Bob Dylan, Joan Baez og Johnny Cash. Han avslører også en forkjærlighet for den australske rockeren Nick Cave.
— Jeg har spilt inn en metall-inspirert plate. Den ligger klar, men jeg lanserer ikke den før jeg har blitt berømt, smiler Westhagen.
Var landkrabbe
Eivind Westhagen har utdannelse fra Norsk institutt for Scene og Studio, NISS. Han fikk ikke jobb på noe musikkstudio etter skolegangen. I stedet ble det et års jobbing på Maxbo, før lysten på et helt annet liv tok overhånd og han kjøpte Poseidon.
— Jeg har ingen båtbakgrunn, men båtlivet har blitt en lidenskap for meg etter at jeg kjøpte skuta for fem år siden. De fleste musikere som legger ut på veien bor jo gjerne i en buss mens de farter rundt fra konsert til konsert, men turnéfarkosten min egner seg altså bedre for sjøveien, sier Westhagen.
Den 33 fot store, nesten 100 år gamle seilskuta Poseidon er til vanlig Westhagens hjem. Den ligger ved utløpet av Lysakerelva, hvor Westhagen kan våkne opp til måkeskrik og sjøluft. Fra båtplassen kan han også få spedd på matbudsjettet med en makrell i ny og ne. Til og med en trekilos laks har bitt på Westhagens sluk ved båtplassen. Han har vært båtboer siden 2012. Det å kombinere båtliv med musikk har vist sed å fungere helt utmerket.
—Jeg har hørt at det betyr ulykke å bytte navn på båter, så det forblir Poseidon.
Kjøpte skuta usett
Westhagen kjøpte skuta usett etter å ha funnet den annonsert på Finn.no. Den var alt for dyr for meg, men utpå høsten stod det plutselig i annonsen at førstemann som tilbød 100 000 kroner ville få skuta. Det var innafor for meg, og jeg slo til. Senere har jeg byttet mye treverk mye på skroget. Det har jeg gjort selv, og i det hele tatt, mye av båtlivet måtte jeg lære i en bratt læringskurve, forteller Westhagen.
— Både musikk og båt krever mye tid. De krever arbeid og kjærlighet til det en gjør, samt en god dose kreativitet og tålmodighet. Jeg kjøpte og flytta ut i skuta for å frigjøre tid til å jobbe mer med musikken min, og den har absolutt tjent formålet selv om det krever mye arbeid, sier Westhagen.