Gled deg. Nå setter bymiljøetaten og Naturhistorisk museum i stand flere av byens gamle blomsterenger

En rekke nye blomsterenger anlegges nå rundt om i Oslo. Blant annet på Ola Narr. Her blir det plass til engsmelle, rødknapp og prestekrage.

Mellom Tøyen, Hasle og Carl Berner ligger Ola Narr. Til blomsterenga her løp skolebarna på Hasle skole for å samle planter til herbariene sine. Enga har i årenes løp blitt mindre, men er fortsatt en skikkelig godtepose for botanikere, blomsterelskere og pollinerende insekter.

— Blomsterenger er selve livet

— Vi vet nesten ingen ting om hvordan å dyrke fram frø fra lokale norske villblomster som engsmelle, rødknapp og hvitmaure, sier botaniker ved Naturhistorisk museum, Kristina Bjureke, som forsker på dette.

Bjureke brenner for slåttemarkene og deres artsmangfold. Botanikeren arbeider med formidling og undervisning om engplanter og slåttemark, blant annet på slåttemarken som er anlagt i botanisk hage.

— Slåttemarker og blomsterenger er selve livet, sier Bjureke med ettertrykk og smittende entusiasme.

— Bymiljøetaten ser for seg et nett av blomsterenger i byen, sier bymiljøetatens Bård Bredesen.

Bruker kortreiste frø

Bredesen understreker viktigheten av å bruke lokale frø når en blomstereng skal settes i stand.

— Vi kan ikke kjøpe frø til dette arbeidet. Vi må bruke lokale planter som foreldreplanter. Hvis vi kjøpte frø, kunne det jo være svenske frø i posen, og Gud bedre, det vil vi vel inte ha, ler svenske Kristina Bjureke.

Blomsterenger er områder hvor det vokser ville, lokale planter og hvor det ikke har vært gjødslet med kuntsgjødsel, i motsetning til på en artsfattig gressplen.

— Siden vi visste så lite om de ville lokale plantene her, måtte vi prøve oss fram for å få dem til å spire.

Frivillig innsats på enga

I fjor høst samlet botanikerne inn frø fra ville planter på Ola Narr. Disse har så spirt og blitt pleiet på Naturhistorisk museum. Frøene fra Ola Narr ble sådd i såbrett og satt ut i vinterkulden i februar. I våres ble småplantene satt i potte.

Selve utplantningen på Ola Narr sto frivillige fra Facebook-siden Blomsterenger i Oslo for. Botaniker Hilde Jacobsen var arbeidsleder og ba innstendig om at de frivillige ikke måtte tenke som voksne når de satte ut plantene, men sette dem ut slik at det så ut som om det var naturlig spredning av plantene.

Anlegger en rekke blomsterenger

Jacobsen understreker at arbeidet kunne ikke vært gjennomført uten et godt samarbeid mellom bymiljøetaten, Naturhistorisk museum og grunneieren Oslo kommune.

— Vi har anlagt, eller er i gang med å anlegge, blomsterenger mange steder i byen: Ved Akershusstranda, nede ved festningen, har vi en eng vi kaller Hovedøyas speil, med planter fra øyene. Vi har en fin eng ved Frognerstranda og en i en rundkjøring i Hausmannsgate, men den ser ut til å slite. På Elgsletta ved Akerselva har vi satt kløver, forteller Jacobsen.

På Kjølbergtoppen, ved Hasle kirke, har bymiljøetaten latt være å klippe gresset på en del av området. Gjennom sommeren har forskjellige planter blomstret, til glede for forbipasserende og for humler, bier og sommerfugler.

Oslos grønne ørkener

Prosjektet kom i stand etter et forslag fra Harald Nissen i De Grønne i forrige bystyreperiode, og byråd for miljø- og samferdsel Lan Marie Berg satte det hele i verk da hun ble byråd.

— Med flere blomsterenger ønsker vi å flytte kulturlandskapet inn i byen. Det er ikke så mange som vet at Oslo er den kommunen i Norge med størst biologisk mangfold, og det har vi et ekstra ansvar for å ta vare på når byen vokser, sier Lan Berg til VårtOslo.

— Flere blomsterenger er viktig for å ta vare på det biologiske artsmangfoldet i byen, for eksempel sjeldne planter og humler som bare finnes her i byen. Samtidig er det viktig for oss som bor her i byen å ha tilgang til grøntområder, og ikke minst for barna som vokser opp her.

— Rundt omkring i Oslo finnes en stor mengde grønne areal. Mye av dette er plener som ikke brukes til noe, inneklemte areal, areal rundt T-banestasjoner, midtrabatter og veikanter, med videre. Mange av områdene kan karakteriserer som "grønne ørkener", eller er invadert av uønska arter.

— Vi har et ansvar

Mange av områdene er kommunalt eid, og skjøttes av kommunen. Gjennom prøveprosjektet håper de å samle erfaringer og lære mer om hvordan man best tar vare på det biologiske mangfoldet.

— En rekke sjeldne plantearter er knyttet til kulturlandskapet. Mange plante og blomsterarter er i kraftig tilbakegang på grunn av endringer i landbruket og annen arealbruk. Som følge av at blomsterarter forsvinner, er også en rekke bie og humlearter i tilbakegang. Flere er sterkt truet. Det har vi et ansvar for å gjøre noe med, sier Lan Berg.