Århundrets lengste totale måneformørkelse ble til en sosial happening flere steder i Oslo

Allerede klokka 21 var de mest utålmodige på plass i tårnet til hoppbakken på Linderudkollen. Derfra er utsikten glimrende i alle himmelretninger. Månen var ventet å dukke opp i sørøst. Sola gikk ned i nordvest, skogen speilet seg i Maridalsvannet. Det var klart for nattens stjerne, månen. Et par titalls øyne var festet mot den blekblå kveldshimmelen.

På flere steder i Oslo var folk samlet for å se på den store måneformørkelsen. Forskerne lovet at månen ville komme over horisonten litt etter kl. 21.30, og at formørkelsen ville vare helt til 23.14. På Frognerseteren, på St. Hanshaugen, på Grefsenkollen og på Ola Narr satt eller sto folk å ventet på å få se fenomenet.

Drone og måke, men ingen måne

Total måneformørkelse opptrer når sola, jorda og månen ligger på linje og månen ligger helt i skyggen av jorda, slik at det meste av sollyset ikke når måneoverflaten. Fredagens måneformørkelse som var synlig over Oslo var den lengste i hele dette århundre.

Ingen måne kom til syne. Det kom en drone, og en måke. Uten at disse skapte noen stor begeistring. I stedet ble ventetiden brukt til hyggelig prat, og de som hadde mer greie på hva som skjedde på himmelrommet delte med sin kunnskap til de som ville lytte.

• LES OGSÅ: Radioativt vann slippes ut i Alnaelva. Banen Nor har tillatelse fra Statens strålevern

Mange ville oppleve en måneformørkelse

— Vi tenkte på å reise til Kolsås, til et treff for de som er spesielt interesserte, men vi valgte å gå opp hit siden vi bor i nabolaget, sa biolog og forfatter Bjørn Grinde (66) mens han satte opp fotostativet.

— Vi er lokale helter og vi var på plass før 21.30. Jeg er ikke kjent for å ha verdens beste tålmodighet, men dette vil jeg ha med meg, fortalte en av damene som hadde klatret opp alle trappene til toppen av hoppbakken.

Til topps på hoppbakken hadde også Bjørnar Eidsmo (39) fra Lofthus kommet.

— Jeg løp opp hit for å rekke himmelfenomenet, sa Eidsmo.

Bjørnar Eidsmo er lommekjent i Lillomarka og en ivrig bruker av skogen og stiene rundt hoppbakken. Denne natten hadde han tenkt å tilbringe under åpen himmel, men han hadde ikke tenkt til å sove på toppen av hoppbakken, sa han.

Tålmodighet betalte seg

Det runde, hvite tårnet på toppen av Haukåsen i Østmarka er intet himmellegeme, men inneholder radar for styring av luftfarten. På St Hanshaugen, hvor det også var samlet folk for å se på måneformørkelsen, var det i følge en twitter-melding en stund litt forvirring om radaren på Haukåsen kunne være månen eller ikke.

På grunn av dis og skyer i sør var det mange som hadde gått hjem da månen endelig viste seg. Da var klokken rundt 23.30. Etterhvert gled månen ut av Jordas skygge og totalformørkelsen var over, en liten snipp av månen kom til syne og speilet seg i Kapteinsputten ved foten av hoppanlegget.

LES OGSÅ:— Her i marka finner jeg roen. Stillheten, luktene, fuglene som synger. Og i Oslo har vi dette rett utenfor stuedøra

— Vel verd å vente på, mente de som hadde holdt ut på toppen av hoppbakken på Linderudkollen.