Arkitektene i Lala Tøyen lanserer et nytt spillsted for sjakk i Urtegata på Tøyen

På gata utenfor Lala Tøyens lokaler utfordret sjakkentusiast og administrerende direktør i BetonmastHæhre, Frode Antonsen, og ordfører Marianne Borgen hverandre til et parti sjakk. Mange hadde kanskje regnet med en lett seier til Antonsen, men også Marianne Borgen har sjakkbakgrunn.

I de ti første trekkene var partiet helt jevnt. Da var ordføreren litt for rask på labben, og brukte dronningen der hun burde ha brukt en bonde.

Kjempetabbe

— Kjempetabbe, sukket hun. Vi unnlater å lage noen billige journalistiske poeng av valget mellom dronning og bonde. Derfra og ut var det rått parti, med Antonsen som vinner.

— Jeg gikk på Veitvet skole og hadde Bror Eeg som lærer. Han oppfordret jenter til å bli med på sjakken, og Veitvet skole stilte med eget jentelag i skolemesterskapet, forteller Borgen.

Lærte å tenke strategisk

Også Frode Antonsen begynte som barn.

— Jeg var veldig plaget av astma som barn og lå mye på sykehuset. Der kikket jeg på dem som spilte sjakk og ble etter hvert fanget av spillet. Jeg tror det har hjulpet meg, også i arbeidet som arkitekt, at jeg har øvet meg til å tenkte strategisk. Når vi leverer utkast til uteområder, har vi som regel funnet plass til et sjakkspill i utkastene våre.

Ordfører Borgen nikker og er enig

— Gjennom sjakk lærte jeg meg å tenke strategisk. Det kommer godt med når jeg i politikken prøver å finne en vei fram til en løsning. Sjakk har også lært meg å analysere hvor motkreftene er sterkest, og hvordan overvinne dem, sier hun.

Populær sport

Mens sjakk-spillende ungdom tidligere ble sett på som særinger, er det nå populært og helt vanlig å spille.

Urtegata 31, vis a vis Lala Tøyens kontor, er et av de få byggene i Oslo som ble bygd i 1902, bare tre år etter Oslo-krakket. Huset har passende nok sjakkmønster på fasaden.