Hos Alf Prøysen møttes Julenissen og snekker Andersen i en snøfonn. På Keyserløkka møtes de på Facebook

For et par år siden satt Berit Moen på Keyserløkka i førjulstiden uten å ha fått en avtale med julenissen. Men det fant hun en løsning på.

— De som hadde vært nisse hos oss tidligere hadde enten flyttet eller var ikke lenger ledige som nisser på julaften. Da fikk jeg ideen at om noen stilte opp for oss, så skulle jeg tilby mine tjenester som nisse i retur. Jeg la det ut på Keyserløkkas facebookside og fikk napp. Ideen var ikke min, men er hentet fra Alf Prøysens julefortelling om Julenissen og Snekker Andersen, forteller Moen.

I Prøysens fortelling går julenissen hjem til snekkeren med gaver, mens snekkeren leter seg fram til nissehuset og ordner gaver til de som bor der.

Går ut i skumringen

— I skumringen tok jeg på meg nissedrakta og slang sekken på ryggen. Da jeg gikk bort til de jeg hadde avtale med, måtte jeg rope noen ho-ho-ho til folk jeg møtte. Men måtte også ta nisseskjegget litt til side for ikke å skremme naboen unødig. Vel framme, hentet jeg gavene nede i kjelleren og la dem i sekken. Jeg ropte også litt ho-ho-ho i oppgangen slik at de som bodde der skulle forstå hvem som kom. Jeg liker å tro at barna der fikk bevist at julenissen finnes, sier Moen om første del av julenisseavtalen.

Ikke lenge etter at hun var kommet hjem fra oppdraget, ringte det på døra hos Moen i Einars vei, og der sto Nissen utafor døra, med sekk og skjegg og gaver.

— Det trenger ikke mer organisering enn det her. Du trenger bare en nissedrakt og to velvillige voksne. Vi forsøker på nytt i år, og jeg har fått kontakt med et par stykker som kan tenke seg å være julenisse, eventuelt snekker Andersen. Dette er bare gøy, og det er viktig for ungene, smiler Bente Moen.

Tror ikke lenger på julenissen

Av Moens egne to barn, har den eldste, på nesten tolv, gått ut og erklært seg som ikketroende på julenissen.

— Den yngste vil i hvert fall gjerne tro på nissen, og da vil jeg hjelpe til med det, sier Moen.

Moen har bodd på Keyserløkka siden 2004. Hun bruker facebooksiden til Keyserløkka ofte, og synes det er en god måte å bli kjent med nabolaget.

— Om noen trenger hjelp eller mangler noe, kan det veldig ofte løses gjennom en post der. Siden kan du treffe igjen de samme folkene i butikken eller på skolen, og da har vi allerede blitt litt kjent, sier hun.