Stadig flere finner veien til Salam, organisasjonen for skeive med muslimsk bakgrunn. Nå leter de etter et fast sted å være

Som skeiv med muslimsk bakgrunn kan du oppleve fordommer fra blant annet familiene og mange muslimske miljøer, islamkritikere, rasister og homofober.

— Foreløpig, langt der framme, ser vi for oss en feministisk, lhbtiq-vennlig og helt antirasistisk moské. Noen steder har arbeidet kommet lenger, og det finnes allerede slike moskeer rundt om i verden, forteller generalsekretær Begard Reza i Salam, som betyr "fred".

Et fast lokale å kunne møtes i står på ønskelista for det nye året.

— Vi er i dialog om å få bruke ledige lokaler for våre møter. Til nå har vi møttes hjemme hos privatpersoner eller fått låne lokaler. Vi ønsker å benytte oss av nøytrale lokaler slik at det er en lavere terskel for å komme inn, sier organisasjonssjef Hasti Hamidi.

LES OGSÅ: Homofile muslimer ønsker sin egen moske. – Folk skal ikke måtte velge mellom å være homofil eller muslim

Et trygt sted å prate

Organisasjonen Salam er for skeive med muslimsk bakgrunn, av skeive med muslimsk bakgrunn. De jobber for å bedre levekårene for skeive med muslimsk bakgrunn. I tillegg er de i dialog med moskeer og religiøse ledere. De har eksistert i Norge i cirka ett år. Lignende organisasjoner finnes i flere andre land, som Danmark, Tyskland og USA.

— Med fremveksten av et stadig mer aggressivt ytre høyre i politikken har det blitt enda viktigere for oss å stå sammen. Det er viktig for oss å ha et sted hvor folk med vår bakgrunn slipper å forsvare våre identiteter, forteller Hamidi.

Føler seg misbrukt av deler av høyresiden

— En ganske vanlig anklage mot en skeiv med muslimsk bakgrunn er: "Går det an å være muslim og skeiv?". Dette er stereotyper vi stadig forsøker å forkaste, og vår organisasjon er et godt utgangspunkt for å gjøre den jobben, sier Reza.

— Høyresiden, som slett ikke er lhbtiq-vennlig, bruker dette som argumenter mot oss. Dette kan vi diskutere hos oss i Salam. Hvis vi ikke står sammen, taper vi for høyrekreftene, sier hun.

— I våre samtalegrupper kan vi diskutere, uten å frykte at det vi diskuterer blir tatt til inntekt for høyresidens argumentasjon mot islam. På den måten får vi diskutert emner og utfordringer som opptar oss med senkede skuldre og uten et beskyttende filter. Og uten å måtte forsvare noen av identitetene våre, enten det gjelder kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller religion, sier Hamidi.

Homo fortsatt et skjellsord

Homo er fortsatt ett av de vanligste skjellsordene i skolegårdene i Norge. I mange miljøer ligger det langt inne å akseptere at et familiemedlem står fram som skeiv. I tillegg er mange muslimske miljøer skeptiske til eller regelrett mot skeive.

— I de skeive miljøene i Norge finnes det dessverre også rasistiske holdninger. Vi møter skeive personer med innvandrerbakgrunn som ikke finner seg til rette i miljøene av den grunn. Vi vil være en inkluderende organisasjon hvor skeive med muslimsk bakgrunn selv skaper prosjekter og aktivitet på egne premisser, sier Hamidi.

LES OGSÅ: Hos Skeiv Verden henvender innvandrere seg som må bevise sin seksuelle legning overfor myndighetene

Registrerer ikke medlemmer

Salam har et stort nettverk, men å ha registrerte medlemmer har vist seg utfordrende. For mange er det å ha kontakt med organisasjonen konfliktfylt.

— Det kan være at familien eller omgangskretsen reagerer svært negativt på en slik kontakt. Derfor har vi ikke medlemskartotek. Vi har eksempler på at folk har blitt utstøtt og kastet på gata når de har stått fram som homofile. Vi i Salam har dessverre ikke økonomi til å ordne med husvære i en slik situasjon. Vi hjelper så godt vi klarer med praktiske ting når slikt skjer, forklarer Reza.

— Gjennom Salam kan vi bevise at vi eksisterer. Vi har ressurspersoner som støtter og hjelper oss. Vi har fredagsmøter og samtalegrupper, og vi stiller opp på arrangementer som for eksempel Pride. Vi ønsker å være med på å bygge nettverk, sier Reza.