Med kikkerten fanger Johan Malm opp en havarist øst for Gåsøya. Foto: Anders Høilund
Med kikkerten fanger Johan Malm opp en havarist øst for Gåsøya. Foto: Anders Høilund

Redningsskøytas frivillige hjelper desidert flest båtfolk. Vi ble med på utrykning i indre Oslofjord

Publisert

Redningsselskapets skøyte i Oslo holder seg innenfor Drøbak, men kjører en distanse tilsvarende tre ganger over Atlanterhavet hvert år for å hjelpe båtfolket.

Helt vest i Oslo, ved Lysakerelvas utløp på Sollerud, ligger redningsskøyta Einar Staff senior. Den har Indre Oslofjord som sitt område, og av redningsselskapets 52 båter er det nettopp Einar som har det mest travelt året rundt.

Redningsselskapet har stasjon i utløpet av Lysakerelva, helt vest i Oslo. Foto. Anders Høilund
Redningsselskapet har stasjon i utløpet av Lysakerelva, helt vest i Oslo. Foto. Anders Høilund

— Det er et rush når fellesferien starter, og det pleier å bli et nytt rush når fellesferiebåtene kommer hjem til Oslofjorden når ferien er slutt, sier matros Nicolai Walle Wennersten.

Wennersten er en av de frivillige som bemanner skøyta i Oslo. På fjorden har Skøyta et mannskap på fire: båtfører, som er kaptein om bord,  bestmann, matros og aspirant.

Matros Nicolai Wennersten er til daglig RIB-båtfører, og vi tror ham når han sier at han trives på vannet. Foto: Anders Høilund
Matros Nicolai Wennersten er til daglig RIB-båtfører, og vi tror ham når han sier at han trives på vannet. Foto: Anders Høilund

Har vært med i 21 år

— Jeg pleier å tenke på dette som livsverket mitt, sier båtfører Fritz Fredriksen. Han har vært med siden redningsskøytene først var i Indre Oslofjord. Den gang de lå ved Veritas i Bærum med en gummibåt med to motorer og ventet på oppdrag.

— Jeg søkte i to år for å komme med på skøyta. Nå har jeg vært med i to år, og jeg håper at jeg består den siste prøven. Klarer jeg den kan jeg kalle meg matros, sier aspirant Mathias Aarønæs.

Mathias Aarønæs har vært med i sjøredningskorpset i to år og blir nå matros. Foto: Anders Høilund
Mathias Aarønæs har vært med i sjøredningskorpset i to år og blir nå matros. Foto: Anders Høilund

Skøyta er på fjorden fra klokka 16.00 til midnatt hvert døgn, men den er klar på 30 minutters varsel når som helst på døgnet.

Alarmen går

Matros Wennersten gjør klar skøyta, og klokka 16.00 presis entrer mannskapet på Einar Staff senior båten.

Like etter kommer meldingen om en båt med personer uten motorkraft øst av Gåsøya i Oslofjorden. Båtfører Fredriksen setter full fart på Einar Staff senior utover Lysakerfjorden.

Danskebåten er også på vei utover, og da er det ikke hyggelig å drive i farvannet mellom Nesodden og Gåsøya. Da vi passerer hekkbølgene til nesoddbåten Baronessen får vi et lite svev, kjennes det ut som, men ellers ligger fjorden flat i godværet.

Einar Staff senior gjør 40knop når alle krefter slippes løs. Distansen fra Rådhuskaia til Nesoddtangen går da unna på fem minutter.

— Full fart ut, sakte slep inn

Øst for Gåsøya finner vi Ola Mæhlum og båten hans.

For å få gratis hjelp av redningsskøyta må du være totalmedlem, og det har Mæhlum vært i mange år. Han har hatt båt i Oslofjorden i 40 år, og dette er andre gang han har sett seg nødt til å tilkalle redningsskøyta.

Ganske mutt konstaterer han at været i hvert fall er bra. Mæhlum blir buksert inn til båtverkstedet på Blommenholm.

— De fleste oppdragene våre er omtrent slike. Full fart ut, og sakte slep eller buksering inn til land. Det kan være stressede båteiere, spesielt hvis det er barn om bord, men stort sett er dette rene hyggeoppdragene, sier Fredriksen.

En litt mutt båtfører kan konstatere at været i hvert fall er bra, etter at båtmotoren gikk varm og stoppet. Foto: Anders Høilund
En litt mutt båtfører kan konstatere at været i hvert fall er bra, etter at båtmotoren gikk varm og stoppet. Foto: Anders Høilund

Glimrende båtmannskap

Havaristen blir levert ved verkstedets brygge med sylskarp presisjon, og det er tydelig at mannskapet kan jobben sin. Når noen får en komplisert oppgave til å se lett ut, er det et kvalitetsstempel.

— Det er like fint hver gang det går bra, og dette oppdraget viste at mannskapet er godt trent, sier skipperen.

De fleste sjøfarende med motorbåt i Indre Oslofjord er medlemmer av Redningsselskapet.

Redningsskøyta er bemannet av frivillige

Redningsskøytene har ikke fast mannskap. De er bemannet av frivillige som melder seg på vakt. De fleste kommer rett fra jobb klokka 16.00.

Det er alle mulige slags yrker representert, og det er både kvinner og menn. Det de har felles er interessen for båt.

Alle i mannskapet må ha bestått båtførerprøven, og de må ha VHF-sertifikat. Hvert år må de gjennomgå et førstehjelpskurs.

— Det er omtrent 80 frivillige i Oslo. Vi tok inn ni nye i fjor, og må regne med rundt 10% frafall i året, sier bestmann Johan Malm.

Fritz Fredriksen og Johan Malm. Foto: Anders Høilund
Fritz Fredriksen og Johan Malm. Foto: Anders Høilund

På ei uke kan Oslo-skøyta ha like mange oppdrag som de har på ett år i Alta, forteller mannskapet i det vi inntar middagen på Revierhavna kro.

Hele tiden må de være klare for nye oppdrag, og Malm forteller om en vakt i starten av fellesferien hvor de ikke rakk å få i seg mat.

— Et sultent mannskap er ikke å hige etter, mener han.

Tur retur New York og tilbake til New York igjen på ett år

Fra statistikken for 2016 leser Johan Malm at redningsskøyta i Oslo hadde 226 slep, trakk 22 grunnstøtte av grunn, og at 116 fartøy fikk assistanse av annen årsak. I sitt område innenfor Drøbak kjørte skøyta en distanse tilsvarende Oslo-New York tur retur pluss ut til New York igjen i løpet av 2016.

Ett år gjorde antall personer som var reddet et alvorlig hopp. Det skyldtes et oppdrag hvor redningskøyta hentet en person med hjerteproblemer fra danskebåten. På danskebåten var det 1400 personer, og helt i henhold til instruksen skrev redningsmannskapet antall personer ombord i båten.

— Det jeg kan savne i denne jobben, er at vi nesten aldri får vite hvordan det gikk videre med de vi reddet. Det har plaget meg noen ganger. Vi har ikke noe med hva som skjer videre etter at vi har levert fra oss skadde personer, men det er klart vi tenker på det, og noen ganger må vi ta en prat om sånt, vi i mannskapet, sier Fritz Fredriksen.

Ofte motorfeil på første tur om våren

— De aller fleste båteiere kan holde båten sin ved like, men vi ser jo tilfeller der det skorter på kunnskap. Når vi får tre telefoner på samme vakt fra samme båteier om samme problemet, da er det noe som skurrer, forteller Fredriksen.

Bestmann Johan Malm tar tankene litt videre og sier:

— Jeg synes det er bemerkelsesverdig mange som får motortrøbbel på den første turen for året, eller etter å ha hatt båten på verksted. Jeg tror at slipper og båtverksteder har for dårlige rutiner. Det hender for ofte at det glemmes en ventil eller annen detalj når båten leveres tilbake til kunden, sier han.

Områdene med tettest småbåtrafikk er naturligvis der det er mest å gjøre for sjøredningskorpset. Hele Vestfjorden, og spesielt i Middagsbukta utenfor Sandvika, kan det være mange oppdrag. Rundt øyene utenfor Oslo, så som Lindøya og Nakholmen, er andre hot spots.

De fleste oppdragene får mannskapet fra Tjøme Radio, men mange ringer også direkte til Redningsselskapet.

 

Redningsskøyta Einar Staff senior