Olav Rune Bastrup, forfatter og organist i Grønland kirke, snakket om religion og klassekamp. To viktige saker for folk de siste 150 år. Foto: Anders Høilund
Enerhaugen, Grønland og Tøyen har fått sitt historielag
Endelig er historielaget for Enerhaugen, Grønland og Tøyen stiftet. Historielaget vil kunne bli et sted hvor trådene fra tidligere tider samles og beboernes identitet styrkes.
Beboerforeningene i Gamle Oslo, Grønland kirke, Oslo museum og Områdeløft Tøyen og Grønland har sammen dannet et historielag. Interesserte var bedt om å komme til stiftelsesmøtet i Grønland kirke. Og der var det god interesse.
Sogneprest i Grønland kirke, Lars Martin Dahl åpnet møtet.
— Et historielag vil ikke bare fremme kunnskap om området vårt, men også kunne bidra til skape identitet, sa Dahl.
Stor gjennomtrekk av beboere
Det virker litt underlig at disse historisk viktige områdene i byen ikke allerede har et historielag. Forfatter og organist Olav Rune Bastrup mente det for en stor del kunne skyldes at folk har bodd i området relativt kort før de flyttet videre. En trend som nå er i ferd med å snu.
Annonse
Bastrup holdt et foredrag han hadde kalt Gud og klassekamp. Politisk og religiøs vekkelse har, om ikke akkurat gått hånd i hånd, stått sentralt i historien om Grønland.
Religion og klassekamp
Bastrup fortalte om de sterke personlighetene som hadde innehatt presteembedet i Grønland kirke: Theofilus Enersen og Honoratus Halling var begge sosialt bevisste, og deres sosiale arbeid på midten av 1800-tallet var banebrytende.
Også arbeiderbevegelsen har stått sterkt i bydelen. Motsetninger gjorde at kirke og arbeiderbevegelse gled fra hverandre og ble motpoler i samfunnet. Et forhold som kulminerte med NS-presten Johannes Andersen, som truet med å anmelde folk til myndighetene under krigen, hvis de ikke døpte barne sine i hans kirke. Da sluttet folk å gå i Grønland kirke.
Olav Rune Bastrup har forfattet den historiske delen av Grønland Kirkes jubileumsbok.
Blant de frammøtte på stiftelsesmøte var Harald Karlsen, Sigurd Johansen og Wenche Hansgaard. De tok veien ned fra Enerhaugen.
— Vi vil gjerne vite hvem som skal skrive Enerhaugens historie. Vi er alle født og oppvokst der og bor der fortsatt. Det er viktig at vår stemme blir hørt når historien om Enerhaugen skal fortelles videre, sier Hansgaard.
Per Ove Dahl var også på et sjeldent kirkebesøk denne kvelden.
— Jeg bor ikke her selv, men foreldrene mine vokste opp her. Mora mi på Tøyen, og faren min bodde i Mandals gate 7. Faren hans arbeidet rett over gata hos en trelasthandler. Bedriften nedbemannet i 1922, og min bestefar mistet jobben. Han ble sendt på nødsarbeid og var med på å sprenge bort knausene på Sjursøya. Jeg har vært så heldig å finne gamle kvitteringer og attester etter ham. Papirer som forteller om tøffe tider for de som bodde på Grønland, sier Dahl.
Honoratus Halling og Andreas Welhaven var sterke personligheter som har hatt sitt virke i Grønland kirke. Det lar dagens prest Lars Martin Dahl seg inspirere av.
— De var prester som tok lokalbefolkningen på alvor. Det må vi også gjøre i dag. Nå har ikke kirka noen selvfølgelig plass i samfunnet, slik som før. Da må vi lytte til folket, sa Dahl.
Dahl og Bastrup vil sammen med Marte Ofstad fra Oslo museum stille i arbeidsutvalget som har i oppgave å finne et styre for det nye historielaget.
— Denne delen av byen føler jeg meg knyttet til. Jeg guider her, og arbeider på Interkulturelt museum, som har Tøyenbekken 5 som adresse. Det er rett i nabolaget, sier hun.