Veteranene Arne Larsen og Jan Erik "Puskas" Olsen holder skjerfet med påskriften: Ekte Oslo. På veggen henger bilder av Skeids mange mesterlag fra 50-og 60 årene. Foto: Anders Høilund

Aldri har Oslo hatt en fotballspiller som skjøt hardere og bedre. Hans Nordahl kunne tatovere fotballmønsteret i panna på en motspiller

På Torshov ligger Hans Nordahls gate. Den er oppkalt etter fotballspilleren som spilte på Skeids A-lag fra 1938 til 1960. Historiene om hvor hardt Skeids indre høyre skjøt og hvor presise pasningene hans var, er mange.

Publisert

Hans Nordahl (1918- 1993) var en av elleve barn i familien. Familien flyttet til Torshov like etter at bydelen var bygget ut. Torshov representerte da det ypperste av byplanlegging i Oslo og var kommunens første store boligutbygging på 1900-tallet.

I de barnerike familiene var det nødvendig både for foreldre og barn at barna lekte mye ute. For mange barn ble det adskillige timer på fotballøkka. Dessverre fikk ikke jentene den gang lov til å spille fotball, men gutter som Hans Nordahl hadde et fristed på løkkene.

Det er Skeid som er Torshov-klubben, og der spilte Nordahl fra guttedagene. Han fikk raskt navnet Hansern, og Hansern er et begrep innen klubben ennå. Hans Nordahl er den spilleren som fortsatt har flest A-lagskamper for Skeid. Med autoritet og overblikk, var han den naturlige kapteinen på banen, fortelles det.

Fem år forsvant

— På den tiden Hansern spilte var det ikke mer enn et par og tjue obligatoriske kamper i året. I tillegg spilte vi under ti treningskamper. I dag spiller A-laget rundt 50 kamper i året, sier Arne Larsen (80). Larsen spilte høyreback på Skeid sammen med Hansern på slutten av karrieren hans.

— Da jeg kom på A-laget, var det andre som var verre til  å kjefte på nykommere enn Hansern. Han var inkluderende og støttende. Drakt nummer 8 var reservert for han, så den måtte alle andre ligge unna, sier Larsen videre.

Hansern debuterte på Skeids A-lag i 1938. Han spilte i alt 544 kamper for Skeids A-lag og skåret 200 mål. Han ble cupmester fem ganger, i 1947, 1954, 1955, 1956 og i 1958. Han er med sine 40 år den eldste spilleren som har vunnet en cupfinale.

Hansern debuterte på landslaget i 1938 og lagde vinnermålet mot Sverige i Stockholm. Hans Nordahl fikk i alt 19 landskamper, den siste mot Skottland i 1954. Det som kunne blitt hans beste år på fotballbanen, 1940-45, ble på grunn av krigen fem år uten organisert fotball.

Hans Nordahl, i midten, med kongepokalen fra 1955 etter seieren over Lillestrøm i cupfinalen. Til venstre, Jan Erik Wold, og til høyre, Jack Farem. Foto: Riksarkivet/billedbladet Nå.

Kanonskuddet i Larvik

— I semifinalen i cupen mot Larvik Turn i 1954 hadde Skeid bortekamp. Larvik Turn, som ble seriemestere det året, ledet 2-0 etter første omgang, men Skeid reduserte i andre omgang. I sluttsekundene skjedde det som for all del ikke måtte skje for Larvik. Skeid fikk frispark 20 meter fra motstandernes mål, forteller Skeid-veteran Jan Erik "Puskas" Olsen (77).

Puskas lener seg framover, legger stemmen i et lyrisk leie og forteller videre om hva som skjedde på Lovisenlund i Larvik den dagen.

— Det var sol. Mye folk. Hansern la ballen til rette. Stemningen var spent. Hele Larvik-laget, alle utespillerne, stilte seg opp i mur. Men det var et bittelite hull i muren. Akkurat stort nok til at en ball kunne komme i gjennom. Det hullet så Hansern, han tok fart og klinte til. Ballen smatt igjennom muren, forbi en forfjamset keeper via to stenger og i mål. Resultatet ble 2-2.

Omkampen på Ullevål vant Skeid 3-2, etter at Larvik Turn nok en gang hadde ledet 2-0. Finalen mot Fredrikstad vant Skeid 3-0, og laget ble norgesmestere, forteller Puskas.

Andre som så frisparket i Larvik mener at avstanden til mål ikke var 20 meter, men 30. Andre igjen mener at det var mer enn 30 meter. Minst.

Fikk mønsteret tatovert i panna

Datidens fotballer av lær hadde en søm hvor ballen var sydd sammen etter at luftblæra var lagt inn. Den som ble truffet av den sømmen, fikk svi.

— Jeg husker en forsvarspiller som nærmest fikk tatovert mønsteret i panna av den sømmen, etter at han stoppet et av Hanserns skudd med hodet, forteller Puskas.

Motstanderne kvidde seg for å stå i mur når Hansern tok frispark.

Banemester med respekt

Hans Nordahl ble ansatt som banemester på Skeid-banen på Nordre Åsen fra 1950 og fram til 1968. Der var han rask til å sette seg i respekt, og den guttespiller som gikk inn garderoben med skitne fotballstøvler, ble satt på plass. Sommer som vinter var Puskas med som Hanserns assistent.

— Jeg var bare ni år da jeg startet som assistenten hans. Det var mye jobb med fotballbanene om sommeren og med bandy- og hockeybanene om vinteren. Fru Rønnaug Nordahl sto i kiosken der, sier Puskas.

I 1954 spilte Skeid finale i Oslo-mesterskapet i smågutteklassen mot Vålerengen. Småguttelaget skulle få bruke A-lagets gressbane, og banemester Hansern passet på at ingen fikk ødelegge gresset i dagene opp mot kampstart. Skeid vant kampen med 3-0. Det var 500 tilskuere tilstede og kampreferat i både Aftenposten og Arbeiderbladet dagen etter.

Hullet i rute nummer ni

Tidligere fotballpresident Per Ravn Omdal kom til Skeid fra Stavanger som 15-åring i 1962. Ett av de gode minnene Omdal har fra tiden i Skeid handler om banemester Nordahl.

— På målet her, ser dere hullet i nettet helt oppe i krysset? Det vi kaller rute ni. Der er det et hull, og dit skal jeg skyte ballen nå, sa Hansern. Så tok han to skritts fart, og med slagstøvler på beina satte han ballen rett i rute ni fra 16-meteren, som lovet, forteller Omdal.

Hans Nordahl var en stilig kar, som fikk dressene sine sydd hos skredder Kristensen i Pilestredet. Foruten sine gode dresser, var Nordahl avhengig av tjenestene til massør Sverre Tangen på Dælenenga. Slitte fotballbein og vonde knær trengte god pleie mot slutten av karrieren. Arne Larsen og Puskas forteller om Hansern, at han var en mann som likte å spille et slag poker med gutta, og som ikke var den første som la seg under en fest.

— Det er for tidlig å legge seg nå, soloppgangen er dessuten så fin på Carl Bernes plass, var standardreplikken fra Hansern om når han skulle gå hjem til leiligheten på Carl Berners plass.

Per Laurendz

— Vi var reinspikka amatører, vi trente minimalt i forhold til dagens spillere. Samholdet i spillergruppa fra Skeids mesterlag på 50-tallet var godt hele tiden. Vi hadde en lagleder og formann i Per Laurentz, som visste hvordan slike jobber skal gjøres, forteller Arne Larsen. Larsen ble senere selv lagleder for Skeids A-lag. Blant annet i 1974, da klubben vant sitt foreløpig siste cupmesterskap.

Hunden Kikki bor i Hans Nordahls gate. Hun vil gjerne vise fram noen balltriks. Her med kompis Aleksander Warvik. At gata de bor i er oppkalt etter en fotballspiller, det visste de ikke. Foto: Anders Høilund

Hans Nordahls gate

I 2012 fikk Hansern en gate oppkalt etter seg på Torshov. Hans Nordahls gate strekker seg fra Storo-krysset og går parallelt med T-banesporet mot Sinsen.

— Var han fotballspiller, nei det visste jeg ikke, men burde kanskje du visst, sier June Nygård og ser bort på Aleksander Warvik. De to bor i Hans Nordahls gate, og er tilfeldigvis ute og lufter hunden Kikki.

De fleste vi snakker med i nabolaget der, har ingen anelse om hvem Hans Nordahl var. Unntaket er pensjonist Tor Korsmo, innflyttet Nittedøl, som har full oversikt over hvem gata hedret med sitt navn.

Gamlekara i Skeid har lyst til å få besøk av andre pensjonister fra Torshov og Sagene.

— Her kan vi lage lunsj, skravle, og stelle litt med banen og tribunen, hvis vi får lyst. Det er mye bedre å komme hit til Skeid-banen enn å sitte alene hjemme, sier Jan Erik "Puskas" Olsen.

Powered by Labrador CMS