Arkeologiske utgravinger ved Follobanen avdekker lag på lag med oslohistorie og en pavebulle

Norsk institutt for kulturminneforskning graver for tiden fram Oslos middelalderby. Og et helt nytt bilde av fortidens Oslo er i ferd med å vise sitt ansikt.

I forbindelse med utbyggingen av Follobanen, er det hektisk graveaktivitet i Gamlebyen.

30 arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning er for tiden i sving nedenfor Ladegården. Det var her biskopen i Oslo holdt til i middelalderen. Han disponerte en befestet borg og et område som potensielt langt overgikk erkebiskopgården i Trondheim i størrelse.

Tidligere antok historikere at middelalderbyen i Oslo var en by av lave trebygninger, hvor bare kongen og biskopen bygde i stein, forteller Morten Stige fra byantikvaren. Etter reformasjonen i 1537 ble klostre og mange kirker revet, og folk fikk tilgang til byggematerialer i stein derfra. Utgravningen i Gamlebyen viser at bemidlede osloborgerne tidlig enn antatt bygde i stein.

Stein sto i mot ild

— Her ser vi at borgerne i Oslo har bygget sine hus på linje med det som var vanlig utover i Europa tidligere i middelalderen. Byen brant gjerne en gang per generasjon, og steinbygningene var mer motstandsdyktige mot ild, sier Stige.

Oslos byråd for byutvikling, Hanna Marcussen (MDG), er selv utdannet arkeolog og inspiserer utgravningen. Hun er imponert.

— Dette er fantastisk. Steinmurene ligner murene fra utgravninger lenger sør i Europa. Hadde de vært bygd i tre, som var vanlig i Norge, ville vi kanskje bare funnet laftestokker og stolpehull, kommenterer hun.

En ordre fra Paven til biskopen i Oslo

Et helt spesielt funn ble nylig gjort av arkeolog Solveig Thorkildsen. Hun kom over et blysegl som beseglet en beskjed fra paven i Roma til biskopen i Oslo, en såkalt pavebulle.

— Vi arbeidet på området hele dagen og fikk besøk av riksantikvaren. Jeg skulle rense over området en siste gang da så jeg denne stikke opp fra jorda, sier Thorkildsen.

En eller annen gang mellom 1100 og 1500 kom pavebullen til Oslo med en viktig beskjed. I hvilket år den er sendt den lange veien, er ikke godt å si. For å komme nærmere svaret, må bullen åpnes. I dag er den brettet på midten, og bare forsiden er synlig. På baksiden av bullen finnes navnet på paven som sendte den. Når bullen brettes ut får vi svaret.

— Vi kan være sikre på at bullen vår faktisk kom fra paven. Detaljene på seglet fungerte som dagens vannmerker på pengesedler, og de bekrefter bullens ekthet. Det var flust med lurendreiere som forfalsket dokumenter i middelalderen, og det var derfor viktig å sørge for at motivet stemte nøyaktig med bullene som var laget før. Bullen fra bispeborgen er ekte vare, konstaterer arkeolog og prosjektmedarbeider Håvard Hegdal.

Tolker gamle funn på nye måter

Utgravningsfeltet har trolig vært bebodd av mennesker, i hvert fall siden Harald Hardrådes tid rundt år 950, til bybrannen i 1624. Før og etter var det åkerland. Sist området ble så grundig undersøkt var i 1954. Arkeologenes tolkning av det de fant den gangen viser seg å ikke holde helt mål, nå som flere av middelalderbyens hemmeligheter er avdekket.

I utgravningen i 1954 arbeidet arkeologene til de bokstavelig talt møtte veggen, i form av en steinmur. De konkluderte med at det måtte være ringmuren til Bispeborgen.

— I dag ser vi at muren utgjør en del av det som trolig er inngangspartiet til borgen. Selve bispeborgen lå der Oslo ladegård og ladegårdshagen ligger nå. Men det vi har funnet forteller oss ikke alt, og som arkeologer må vi forsøke å tolke det vi finner. Kanskje var denne muren en støtte for et tårn som sto her, sier prosjektleder Egil Lindhart Bauer, fra Norsk institutt fra kulturminneforskning.

Fant en godt bevart kjeller

Sør for bispeborgen, på andre siden av gaten kalt Bispeallmenningen, har arkeologene
gravd fram en godt bevart kjeller. Huset, som kjellermuren var del av, ble trolig en tid brukt som lager.

— Vi har funnet en mengde brent korn, både bygg og hvete, som kan ha blitt brukt som dyrefôr og til grøt. Inne i kjelleren fant vi også dyrerelaterte gjenstander, en hestesko, en padde og en spedgris, forteller Sara Langvik Berge ved Norsk institutt for kulturminneforskning.

Av andre spennende ting som har kommet fram i lyset er en spillbrikke eller stemmeskrue, en terning og et trelokk med innskrift på et språk som kan være middelaldersk oslodialekt.

 Drømmer om middelaldersenter

— Vi kulturminneforskere ønsker å formidle videre den nye kunnskapen vi har fått om middelalderens Oslo. Det vil legitimere de betydelige ressursene som går inn i arbeidet, og ikke minst vil det være viktig for samfunnet, sier prosjektleder Bauer.

Byråd Hanna Marcussen innrømmer at en 3D-visning av byen slik den har vært opp gjennom tidene, er en drøm.

Det er Bane NOR som finansierer arbeidet, som er beregnet å være ferdig våren 2018.