— Vi oppdaget at det bor små barn i disse bittesmå hyblene. Det gjorde meg veldig trist

Boliger kjøpes opp av spekulanter, deles inn i bittesmå kott og leies ut som hybler.

På Vestli har boligspekulanter i lengre tid kjøpt opp leiligheter, for så å dele de opp og leie de ut som hybler, med felles bad og kjøkken.

Spekulantene deler opp leilighetene med lettvegger, i seks til åtte hybler på åtte til tolv kvadratmeter. Beboerne har felles kjøkken og bad, men verken stue eller fellesrom.

Hver hybelleietaker på Vestli betaler 5 000-7 000 kroner i måneden til utleieren.

Hyblifisering har dukket opp som et nyord som beskriver denne prosessen, hvor større boliger bygges om til mange små hybler.

— Det gjorde meg veldig trist

Styreleder i sameiet på Vestli, Annstein Garnes forteller at det tidligere var vanlig å leie ut til enslige menn. Gjerne håndverkere med midlertidig arbeid i byen. Men det kunne bli en del uro med mange menn boende så tett.

— Nå leies det heller ut til par, og vi har oppdaget at det bor små barn i disse bittesmå hyblene. Det gjorde meg veldig trist. Voksne kan sikkert i deler av livet bo i en slik hybel, men da jeg oppdaget at det bodde barn i disse hyblene gjorde det et dypt inntrykk.

— Vannforsyningssystemet vårt var ikke dimensjonert for så mange beboere, og det kollapset. Å få et nytt på plass kostet 28 millioner, og det var det fellesskapet som måtte betale. Å få så mange beboere inn i en oppgang sliter på fellesarealene, og har for eksempel gjort at parkeringen her er helt uakseptabel, sier Garnes.

9 Frogner-leiligheter bygges om til 30

Vestli er det mest kjente eksemplet i Oslo, men fenomenet hyblifisering foregår over hele byen, der forholdene ligger til rette for det.

På fineste Skarpsno i bydel Frogner er en boligblokk i ferd med å bli ombygd til 30 boenheter, mot opprinnelig ni. Her vil ikke minst parkeringsplasser bli et vanskelig problem å løse.

Lederen i boligsameiet ønsker imidlertid ikke å kommentere saken.

Ikke ulovlig

— I sameier har hver interessent vetorett, derfor er det bortimot umulig å stoppe hyblifiseringen. Til forskjell fra borettslag hvor det kreves 2/3-dels flertall for å få tillatelse til en bruksendring, sier Ragnar Torgersen, i Oslo velforbund.

I sameier er det altså slik at en hybeleier kan legge ned veto mot at hyblifisering av akkurat denne eierens hybel forhindres. Selv om alle andre hybeleiere i sameiet er mot hyblifisering i sameiet, kan denne ene eieren dele opp sin egen hybel uten at resten av sameiet får stoppet det.

Avdelingsdirektør Kyrre Jordbakke, i plan- og bygningsetaten, påpeker at ombygging til flere boenheter er søknadspliktig. Er det søkt om bruksendring, og denne er godtatt av plan- og bygningsetaten, kan likevel ikke de øvrige beboerne hindre hyblifisering i et sameie.

Velforeningene vil ha lovendring

Det er eierseksjonsloven som omhandler sameier. Det er heller ikke noe forbud mot hyblifisering i regjeringens nye utkast til eierseksjonslov.

Velforeningene i Oslo velforbund vil ha en lovendring som endrer vetoretten i sameier, og har sammen med advokat Dag Stadheim vært på en høring i kommunalkomiteen på stortinget for å få til dette.

Kan bli nektet bruk

Det er altså plan- og bygningsetaten som er myndigheten og som eventuelt godkjenner ombyggingssøknadene. Det er også den etaten som vurderer risiko, og de kan med sitt regelverk i alvorlige tilfeller nekte bruk av boligen på grunn av beboernes sikkerhet.

— I noen tilfeller har ombyggingen gjort det nødvendig å bruke en annen boenhet som rømningsvei. En slik løsning er ikke tillatt.

Ombyggingssakene har vært mest vanlige i Oslos ytre bydeler, i rekkehus og tomannsboliger, opplyser han. Men har også foregått i bykjernen.

Bygger om boliger uten å søke

Det er ikke uvanlig at det ikke søkes om bruksendringer i det hele tatt, selv om endringen er søknadspliktig. Både næringsdrivende og private er syndere her.

Plan- og bygningsetaten er avhengig av tips for å finne boliger som har blitt endret uten tillatelse.

— Vi har en nettside hvor folk kan sende inn en bekymringsmelding hvis de ser byggeaktivitet de tror kan være ulovlig. Vi får også inn tips fra andre etater. Slike ombygginger av boliger kan gå ut over infrastruktur, som søppel og parkering. I disse sakene samarbeider vi med brann- og redningsetaten, sier Jordbakke.