Torshov har en sjel, og den må tas vare på, var konklusjonen under folkemøte om utbyggingen på Torshovtoppen

Torshovtoppen er toppen på kransekaka, selve rosinen i pølsa av tomtene på Torshov. Det er nå femten år siden kommunen lot den glippe ut av hendene sine og nåværende eier, Bastia eiendom og Urba, fikk kjøpt området for 50 millioner kroner.

Det lå en klausul ved salget at tomten ikke skulle utbygges før etter 15 år. Siden den gang har bygningsmassen forfalt, og stedets fotballbane har blitt en asfaltert parkeringsplass. Nå begynner eierens utbyggingsplaner å ta form, og de faller ikke i god jord hverken hos flertallet i bydelsutvalget eller hos naboene.

Sagene Arbeiderparti kalte inn til et folkemøte, hvor planer og synspunkter skulle komme fram.

— Det er et enormt engasjement rundt denne saken. Det er litt over 100 år siden Torshovbyen ble bygget. Der ble det tatt hensyn til at folk ikke bare skulle bo, men også leve. Byutvikling er ikke bare å bygge boliger. Vi har et ansvar for å ivareta sjela til bydelen, sa Sagene Arbeiderpartis formann, Jørgen Foss før møtet.

Han ledet møtet sammen med leder i miljø-, kultur-, og byutviklingskomiteen i bydelen. Maria Varteressian (AP).

Uklar visjon

Bastia eiendom og Urba var representert ved arkitekt Anne Wodstrup. Hun viste filmen Torshov Pilot 70+, som skulle vise utbyggers visjon om å lage en boligområde for studenter og personer over 70 år.

Ikke mange på møtet delte hennes visjoner. Både naboaksjonen mot utbygging, lokalpolitikere og øvrige beboere sablet ned utbyggingsplanene.

Planene, som foreløpig er kun planer, ifølge Wodstrup, går ut på å bygge både blokker og rekkehus, svømmehall og underjordisk parkeringshus på Torshovtoppen.

— Den eneste visjonen jeg ser er at noen vil tjene masse penger på å bygge ut det som tradisjonelt har vært folks fellesområde, sa Katrine Hem, en av de rundt 50 personene i salen.

• Les også: Kjemper mot blokkbebyggelse: – Torshovtoppen er et fantastisk område. Veldig synd om det fortettes og ødelegges av høye boligblokker

Ifølge Naboaksjonen forsvinner to barnehager med i alt 200 barnehageplasser og den gamle eplehagen i utbyggingsplanene.

Stedet som ga bydelen navn

— Det er der, på Torshovtoppen, at Tors hov lå. Det er ikke tatt hensyn til vikinggravene i utbyggingsplanene. Påstandene fra Bastia og Urba om at trærne i eplehagen ikke lenger bærer frukt og må felles, er feil. Vi høster hvert år både epler, pærer og plommer derfra, sa Naboaksjonens Line Flo. Sammen med Marte Vike Arnesen førte hun Naboaksjonens ord.

Meningsutvekslingen etter Wodstrup og Naboaksjonens innlegg viste at beboerne har syltynn tillit til utbyggerne. Utbyggernes påstand om at bydelen selv ikke ønsket å videreføre leieavtalen for barnehagene på tomten, ble kontant avvist av Fredrik Monclair fra bydelsadministrasjonen. Han opplyste at det var grunneier selv som ikke ville forlenge leieavtalen.

— Vi må stoppe dette før det tilfeldigvis oppstår brann i en av de gamle, verneverdige husene på Torshovtoppen, sa Line Flo.

Aggressivt utgangspunkt

Hun kunne ikke ta utbyggingsplanene, slik de ble lagt fram på møtet, helt alvorlig. Hun mener at den aggressive utbyggingen som ble presentert kun er en del av taktikken og et forhandlingsutgangspunkt for Bastia eiendom.

• Les også: Sagene er Oslos aller minste og tettest befolkede bydel. Og presset på fellesarealene øker

Lokalpolitikerne Gry Larsen (SV) og Bjørn Bjørnsen (Rødt) støttet Naboaksjonen. Ønsket om at kommunen skulle kjøpe tilbake tomta ble også delt av bydelsadministrasjonen og bydelsutvalget i bydel Sagene.