Lotusplanten er verdens mest hellige plante, og står både i hinduismen og buddhismen i en særstilling. I Oslo kan du finne den i botanisk hage på Tøyen.
Planten kom opprinnelig fra Sør-Asia, hvor den har vært tilbedt og beundret i årtusener. Men mange tar feil av hvordan den egentlig ser ut.
— Hvis du søker på nett etter bilder av en lotusblomst, får du ofte opp et bilde av en blomst som flyter på vannet. Det er ikke en lotus, men en vannlilje, forteller botaniker Charlotte Sletten Bjorå.
— Lotusen er i slekt med magnolia, og ikke med vannliljer og nøkkeroser.
Bjorå er førsteamanuensis og har tropene som sitt spesialfelt. Hun har vært hos Naturhistorisk museum siden 2009.
Annonse
Botaniker Charlotte Sletten Bjorå og Naturhistorisk museum ønsker seg et større veksthus for å vise fram mer tropisk natur. Foto: Anders Høilund
Blomsten har gode egenskaper
Lotusblomsten blomstrer en gang i året, og åpner seg kun når sola skinner. Etter noen få dager faller kronbladene av og blomstringen er slutt for i år.
Planten har mange spesielle egenskaper. Hele planten er spiselig, og det kan være noe av årsaken til at den har blitt så viktig i kultur og religion der den vokser vilt.
Lotusplanten har et vannavstøtende vokslag på bladene, og framstår alltid som ren og fin - om den så skulle vokse i en gjørmete bakevje.
Veksthus fra 1876
Hos Naturhistorisk museum på Tøyen står lotusen i et veksthus kalt Victoriahuset, sammen med Victoriavannliljen. I motsetning til lotusblomsten ligger vannliljenes blomster på vannflaten.
Oslo var tidlig ute med å få et veksthus for vannplanter. Victoriahuset er fra 1876. Naturhistorisk museum har ønsket seg en større hus i over 75 år. Foto: Anders Høilund
— Victoriavannliljen ble oppdaget av europeere i Amazonas i 1801, og allerede i 1876 hadde vi i Oslo et veksthus, Victoriahuset, hvor vi kunne vise fram den eksotiske planten, sier Bjorå.
Hun legger til at Naturhistorisk museum lenge har ønsket seg et veksthus som er nyere og større.
— Planer har det vært mange av opp gjennom årene, og for noen år siden hadde vi et 75-årsjubileum for kampen for et nytt og større veksthus.
Publikum kommer til Tøyen for å se på lotusblomsten og annet spennende i Victoriahuset. Foto: Anders Høilund
Vil engasjere ungdommen
Til Victoriahuset kommer vanlig publikum og skoleklasser for å se på og lære om tropiske planter. I tillegg til plantene finnes fisk, tropiske reker og sommerfugler i veksthuset. Sommerfuglenes jobb er å pollinere lotusblomsten.
— Vi ønsker å fortelle folk om naturen. Å vekke skoleungdommens interesse blir viktigere og viktigere. Med kunnskap kan vi møte framtidas utfordringer, sier en engasjert Charlotte Bjorå.
— Folk kan mindre og mindre om natur, fordi vi fjerner oss fra den. Mange kan ikke engang navnet på ett eneste treslag.
Kan bli over tusen år gamle
Veksthusgartner Anders Neergård. Foto: Anders Høilund
Om lotusblomsten forteller botaniker Bjorå at plantene kan bli over 1000 år gamle. Planten på Tøyen er imidlertid bare en ungdom.
Anders Neergaard er veksthusgartner, og har det daglige stellet med plantene i Victoriahuset. Han sørger for at fisk, tropiske reker og sommerfugler har det bra.
— Det er funnet frø fra lotusplanten som har ligget i naturen i 1300 år, og som fortsatt kunne spire når forholdene lå til rette for det, sier Bjorå og Neergaard.
— Skallet til disse frøene er harde, og de spirer ikke før skallet er fjernet eller slipt ned. I naturen kan da frøet drive med vann langt bort fra moderplanten, før den spirer og setter rot.
