I Thorvald Meyers gate 2 på Grünerløkka ønsker et diskret skilt velkommen inn til Ringnes Brygghus, lokalisert ved gamle Ringnes bryggeri.
Lokalet har et industrielt, men samtidig lunt preg. Veggene er gråmalte, og fra taket er det dempet rød belysning. I sittebåsene er det trebord med lysebrune skinnbenker. Langs en vegg står det tre øltanker i skinnende messing med navnet på grunnleggerne Amund og Ellef Ringnes, som stiftet bryggeriet sammen med konsul Axel Heiberg i 1876.
Et mørkt stålrekkverk leder opp til en avsats med sittebåser langs vinduene. I hjørnehyllene finnes et utvalg av fagbøker og ølflasker.
Islandsk viking serverer ølen
Vi møter daglig leder Hans Tryggvason, som har et brennende engasjement for å drive folkeopplysning om øl. Han er opprinnelig islandsk, men vokste opp i Sverige og Norge. Med bakgrunn som vinkelner, 16 års erfaring fra utelivsbransjen og foredragsholder om øl, har han god kunnskap på området. Han forteller med stor iver om Ringnes Brygghus.
Annonse
I tillegg til daglig leder, har skjenkestedet en bryggmester, tre faste ølverter, ølsommelierer, opplært på huset og tre kokker.
– Lokalet vi befinner oss i ligger på historisk grunn. Vi forsøker å trekke frem historien til Ringnes bryggeri, som vi er veldig stolte av. Ringnes-brødrene var samfunnsengasjerte, ifølge Tryggvason. Han kan fortelle at brødrene var med å utvikle Holmenkollen som rekreasjonsområde, Holmenkollbanen og Grefsenkollen. De to var også interesserte i natur og friluftsliv og investerte store beløp i Fram-ekspedisjonen til Nordpolen, ledet av Fridtjof Nansen og Otto Sverdrup.
Bjørnunger og Murere henger fra taket
I museumsinstallasjonen finner vi den mytiske Dr. Sopp (Johan Oluf Olsen fra Toten), lege, soppekspert og leder for det første laboratoriet til Ringnes Bryggeri. For å lære mer om bakterier og brygging, dro han til verdensutstillingen i Paris, der han traff den kjente kjemikeren og bakteriologen Louis Pasteur.
På utestedet står utstilt et medisinskrin, diverse vitenskapelige instrumenter og en egen installasjon om Fram-ferden. I lokalet ellers står det flere gamle klenodier fra det gamle bryggeriet: skrivemaskiner, bøker og stålfat, samt ølflaskene «bjørnungene» og «murerne», som henger fra taket.
Oppdagelsesreise i ølets verden
– Vår påstand er at bare én prosent av Norges befolkning vet hvordan man skal bestille en øl når man kommer til en moderne ølbar. Det er bekymringsfullt med tanke på alle de fantastiske ølbryggeriene vi har i dag.
I midten av lokalet står smaksbordet, der gjestene hver torsdag, fredag og lørdag kan være med på en tre kvarters smaksrunde. På torsdager severes «full planke» med en balansert lager-øl og to typer MaHoYe (malt, humle og gjær). På brygghuset ønsker de å hjelpe folk på deres oppdagelsesreise med ølen.
Ølverter bistår gjestene med en innføring i hovedingrediensene i øl, malt, humle og gjær. De lar gjestene smake en øl hver med de tre ingrediensene, forteller om husets bryggeprosess og stiller spørsmålet: Hvilken synes du er best? Pilsner, det mest kjente lagerølet, er den perfekte balansen mellom malt, humle og gjær fortelles det.
Kundene finner sin favoritt innen de tre kategoriene og lærer om ølet har høy eller lav intensitet av en av hovedingrediensene. Gjester kan også bestille en smaksplanke med halve smørbrød som harmonerer med ølet. Slik forstår man hvordan ulik mat passer til ulikt øl.
Riktig øl til riktig mat
– Vi serverer kraftigere øl i mindre glass, slik at mengden passer til maten, oppgir Tryggvason. På brygghuset vil de utdanne folk i hvordan mat og øl kan forenes. Folk skal finne den riktige ølen til den riktige maten og drikke det i riktig mengde.
– Vi skal være et sted for kompisen din, kjæresten eller moren din, som ikke liker øl, for å forstå at det finnes en bredde. Det skal være lavterskel for folk som ikke kan så mye om øl, men som er interessert i å lære. Øl er ikke bare den typiske hverdagspilsen man får på tapp. Daglig leder Tryggvason har også en plan om å holde «beertalks» på huset, om temaer knyttet til øl, for eksempel et foredrag om gjær.
I kranen foran ved baren har de tre typer pilsner. På bakveggen er det et utvalg med tre typer av malt, humle og gjær-øl. På bakveggen er det tre sorter fra den interne porteføljen og tilsvarende fra eksterne leverandører. I mesaninen har de bestilt inn et lite utvalg av sureøl og belgiske øl, som supplement til de andre smakene.
– Ikke sunt for den norske helsen
Alt på matmenyen serveres på brød. Brød og øl er laget av samme råvare, så kjøkkenet bruker maltrestene (masken) fra ølbryggingen til å lage brød. Kjøkkenet lager kjøtt-, fisk- og vegetarsmørbrød som passer til ølet. I utvalget finnes rødspettefilet, ølbraisert kalkun, gravet elg og kirsebærmarinert sild.
Når kjøkkenet er stengt, serveres også toast med smeltet ost, som «umamibomben med syltet og stekt sopp og blåmuggost» og «klassikeren med smeltet norsk geitost og karamellisert løkpuré». På fredagsmenyen står Dr. Sopps Mac and Cheese vafler, med makaroni, bacon og tre typer ost.
– Det er ikke sunt for den norske helsen å servere dette mer enn en gang i uken, sier han med et glimt i øyet.
Bekymrede naboer
Ringnes har også fått skjenkebevilling også til den nyoppussede Ringnes festsal. Her skal det være ulike kurs og tilstelninger.
Det har vært mye debatt i forkant av åpningen av det nye brygghuset, siden naboene i sameiene tilhørende Ringnes Park har vært bekymret for bråk. Ifølge Tryggvason er det ikke deres hensikt å bråke eller komme på kant med naboene. Han viser til de til sømmelige åpningstidene, fra klokka 12.00 til klokka 01.00 på fredag og lørdag og til midnatt ellers. Søndager til klokka 20.
– Vi vil ikke drive et rølpete utested, men et ølkultursenter som formidler kunnskap om øl. Samtidig skal man også kunne komme bare for å ta en kopp kaffe og slappe av, legger han til.
Humlen er ferskvare
Til slutt får jeg smake på en planke med maltølet Svartkulp, den aromatiske Humleprøven #1 og en sitruspreget og gjærbasert Biermanns hage. Ringnes pilsen skal man drikke for å rense ganen.
Humlen er ferskvare, så den skal drikkes så fort den er klar og har ikke lang holdbarhet. Den er også veldig lettpåvirkelig for bakterier og annet som kan forandre smaken.
Etter smaksprøven blir jeg spurt om hva hvilket øl jeg foretrakk. Jeg vakler mellom humle og gjærølen, men lander på førstnevnte, Humleprøven #1.