Røverradion er verdens eneste fengselsradio med sendinger tilgjengelige utenfor murene

Radiokanalen lages delvis av de innsatte, delvis av en redaksjon bestående av journalister, som kaller seg Røverhuset. Første episode ble kringkastet i Oslo fengsel i 2014, og siden har lyttertallene gått rett til værs.

I dag er kanalen å finne på topplista blant de mest populære podcastene, og vant årets Prix Radio for spesialprogrammet «Født sånn eller blitt sånn», som gjestet Harald Eia og kjønnsforsker Nina Jon.

Mina Hadjian er redaktør i Røverradion. Hun forteller at målet er ytringsfrihet og understreker betydningen av at de innsatte vet hvilke rettigheter de har.

– Isolasjon skremmer meg

– På utsiden sitter folk og diskuterer kriminalomsorgen med svette i ansiktet og kutter penger så det ljomer. Det er snart ikke en krone igjen, sier Hadjian og utdyper at det er viktig å høre på de som sitter inne. Som eksempel trekker hun frem isolasjonen som finner sted i Oslo fengsel hvor innsatte kan risikere å tilbringe opp til tjuetre timer av døgnet på cella.

– Det er ikke lov for en innsatt å sitte så lenge på cella, likevel skjer det. Det skremmer meg veldig, sier Hadjian som håper at sendingene kan bidra til økt forståelse på tvers av murene. Hun forteller at hun selv brukte å oppleve fengselsstraffene som lave frem til hun fikk jobbe innenfor fengselet og se de innsattes hverdag med egne øyne.

– Nå tenker jeg at bare en uke må være et helvete!

– Vi gir respekt og får respekt

Hun skildrer et nært samarbeid med de innsatte, bygd på forståelse og gjensidig respekt og understreker at de behandler radioproduksjonen som en vanlig arbeidsplass.

– Vi gir respekt, og da får vi respekt. Det har nok også litt å si at vi ikke jobber for fengselet, men står helt for oss selv, sier Hadjian, som forteller at hun har sittet i Oslo fengsel med alle gjenglederne rundt seg og aldri har oppfattet situasjonen som truende. Hun mener det er viktig å få muligheten til å jobbe med noe man mestrer og kanskje også har talent for.

– Røverradion er mitt intellektuelle stimuli

Heidi er en av de faste røstene på Røverradion. Hun har vært med på sendingene i halvannet år og forteller at hun ved flere anledninger har opplevd å møte lyttere, som har kjent henne igjen på stemmen. Hun betegner radiojobben som lærerik og utfordrende og understreker betydningen av å få et arbeid hvor man må bruke hodet.

– Vi lever nærmest som på 1800–tallet på Bredtvet fengsel, likestillinga har ikke kommet så langt der vi sitter med symaskin og strikker. Du får ikke utvikla deg, og det fører til stagnasjon, sier Heidi. Hun påpeker betydningen av intellektuelt stimuli og trekker frem mestringsfølelsen som en viktig konsekvens av radioproduksjonen.

– Det er klart vi føler oss litt stolte og vokser på å få det til. Det er med å bygge deg som menneske. Det gir deg troa på deg selv og på fremtida, det er veldig viktig.

Taler kvinnenes sak i fengsel

I januar reiser hun på konferanse hos Norsk forening for kriminalreform som representant for Bredtvet fengsel. Heidi takker Røverradion for muligheten.

– Jeg har blitt kontaktet på bakgrunn av en paneldebatt jeg var med på. Når får jeg muligheten til å tale kvinnenes sak – for å forbedre våre kår. Det har ikke vært kvinnelige deltakere der på mange år, jeg vet faktisk ikke om det har vært det i det hele tatt.

Viktig formidling foregår også på lufta. Heidi melder at sendingene har stor betydning for innsatte som sitter i fengsel, og hun forteller at også pårørende tar kontakt.

– Vi har fått tilbakemelding på at vi er med på å ufarliggjøre det å sitte i fengsel, og i flere tilfeller har det hjulpet familier å lytte til Røverradion. Det har vi mottatt takkemeldinger på, forteller Heidi. Hun synes det er spennende å få være med som pilot for en fengselsradio tilgjengelig for hele befolkningen og håper at også andre land kan få øynene opp for løsningen.

– Vi pusher grensene

– Jeg synes det er utrolig viktig at vi har en stemme ut. På den måten er vi med på å sakte, men sikkert endre holdningene resten av befolkningen har til dem som sitter inne i fengsel. Jeg tror også at det kan være med å gjøre soningsforholdene bedre, sier Heidi, som ønsker mindre isolasjon og håper justisministeren kan få øynene opp for et akutt pengebehov i kriminalomsorgen som medfører at innsatte blir sittende innelåst på cella.

Hun understreker at røverradion tidvis kan være utfordrende og krever at radiodeltakerne tør å forlate komfortsonen.

– Det er klart at vi pusher grensene, men det er viktig å utfordre seg selv. Jeg står for min egen utvikling og tilegnelse av ferdigheter. Ikke minst er det viktig å lære å se ting fra et nytt perspektiv, mener hun og utdyper at man selv velger om glasset skal være halvfullt eller halvtomt. Heidi trekker frem galgenhumor som viktig mestringsstrategi.

– Humoren berger deg

– Hadde det bare vært smerte ville jeg ikke overlevd, det er humoren som berger deg. Hun legger likevel til at veien ikke alltid er lang mellom latter og gråt.

Hun er takknemlig for radioen og teamet rundt produksjonen og understreker at det gjøres et viktig arbeid i å sørge for at innsatte blir sett og hørt. Hun utelukker ikke muligheten for at radio er noe hun kunne tenke seg å jobbe med også etter at hun har kommet ut.

– Jeg vet ikke hvor lett det lar seg gjøre i praksis, men det er klart det er en morsom ting, og jeg har møtt mange nye og interessante mennesker.