Hver uke ringer disse ungdommene i bjella på Rådhuskaia. Med god grunn

Hver onsdag klokken 17 samles representanter fra Natur og Ungdom i Oslo for å markere sitt engasjement for Oslofjorden. De miljøbevisste ungdommene mener Oslofjorden lider under utslipp av dårlig renset kloakk og avrenning fra jordbruket.

– Det er lite man ser fra land, og badevannet er klarere enn på lenge. Likevel blir det mindre og mindre fisk, og etter kraftig nedbør er bading i Oslofjorden frarådet. Havbunnen ligger råtten, og bunnvannet er så oksygenfattig at det mange steder regnes som giftig. Jeg synes det er hårreisende at staten ikke gjør mer med dette, men overlater nesten alt ansvaret til kommunene, sier Amalie Goksøyr-Sjaastad, leder av Oslo Sentrum Natur og Ungdom.

Hun peker på at den høye konsentrasjonen av nitrogen fører til en voldsom algeoppblomstring, til at fremmede arter overtar og til at bunnvannet ligger råttent og giftig på grunn av mangel på oksygen.

– Oslofjorden dør

– Vi har ingen tid å miste. Likevel nekter staten å ta sin del av regninga, og overlater alt ansvaret til kommunene. Derfor ringer vi i rådhusklokken ved vannkanten. Klokken var ustemt og ble tatt ned og lagt bort. Nå får den på nytt klinge som et symbol på ytring og handling, sier Amalie.

Hun mener pengene det vil koste å bygge bedre renseanlegg er ingenting sammenlignet med de samfunnsøkonomiske verdiene Oslofjorden gir hvert eneste år.

– Det er rett og slett en god investering å handle nå, før enda flere arter forsvinner. Hvorfor gjør de ikke det? Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide har sett det selv, at livet i Oslofjorden er i ferd med å dø ut. Vi så dem på Dagsrevyen. Nitrogen fra kloakk og jordbruk setter økosystemet i fjorden i ubalanse.

– Klarer ikke la være å tenke

– Jeg sliter med å forstå hvorfor det ikke gjøres mer når løsningen er så enkel, sier Margrethe Lahnstein.

– Havet føles uendelig rent, friskt, bra for hud og hår og kropp og sjel. Jeg blir alltid glad av å være i vannet, det sitter som en god følelse i kroppen i flere timer etterpå. Men nå klarer ikke la være å tenke på det som skjuler seg i vannet og i dypet, forteller Amalie.