Byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), ser svært alvorlig på situasjonen.
Foto: Annika Byrde / NTB
Så mange bekymringsmeldinger har ikke nådd frem i Oslo: – En helt uakseptabel situasjon
Etter å ha hentet informasjon fra de 15 bydelene om uleste dokumenter i Altinn fra politiet, viser det seg at flere bekymringsmeldinger til barnevernet ikke har kommet frem i Oslo kommune. Flere bydeler er rammet.
91 dokumenter skal ikke ha blitt
lest. Disse fordeler seg på sju bydeler. Av de uleste dokumentene, ser 22 ut
til å være bekymringsmeldinger. Her er det bekymringsmeldinger fra fire bydeler
som ikke har kommet fram: Vestre Aker, Frogner, Bjerke og Gamle Oslo.
Det er Oslo kommune selv som
opplyser dette onsdag ettermiddag etter at de ga bydelene frist på seg til
onsdag for å innrapportere i kjølvannet av at det ble kjent at kommuner andre steder i landet ikke hadde mottatt bekymringsmeldinger til barnevernet fra politiet via Altinn.
Dokumentene er sendt av politiet i
perioden over en toårsperiode fra 2021 til 2023. Grunnet tidsbegrensinger i
Altinn, er enkelte av dokumentene ikke lenger mulig å åpne.
«Ut ifra dokumentnavnet kan det være
22 bekymringsmeldinger, men bydelene vet det først når de får sett innholdet i
dokumentet ved å få det tilsendt på nytt fra politiet», heter det i
pressemeldingen.
Ikke gjort kjent med forsendelsene
Det opplyses at de fire bydelene som
har bekymringsmeldinger som ikke har kommet frem nå skal etterkontrollere om
disse meldingene kan være mottatt og fulgt opp av barnevernstjenesten på annen
måte.
«Grunnen til at dokumentene ikke er
åpnet i Altinn, er at bydelene ikke har kjent til at forsendelsene fra politiet
krever spesielle tilganger hos ansatte», heter det videre i pressemeldingen.
– Det er en helt uakseptabel
situasjon og truer barns rettssikkerhet at det er en systemsvikt knyttet til
bekymringsmeldinger fra politiet via Altinn til barnevernstjenesten. Når
politiet benytter seg av sin meldeplikt, er det jo fordi de vurderer at det er
bekymring knyttet til et barn som kan ha behov for viktig og nødvendig hjelp
fra barnevernstjenesten, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås
Eidsvoll (SV), i en pressemelding.
– De fleste har blitt åpnet
– Foreløpige undersøkelser viser at de fleste av
meldingene som er sendt til kommunene har blitt åpnet. Ingen meldinger er blitt
borte, selv om ikke alle er åpnet. Politidistriktene er nå i gang med å skaffe
seg oversikt over innholdet i meldingene som ikke er åpnet slik at de kan
følges opp, kommenterer avdelingsdirektør Bjørn Vandvik i en pressemelding fra Politidirektoratet
onsdag ettermiddag.
Politiet opplyser her at de kommer tilbake med mer
konkrete tall, så snart disse er kvalitetssikret. Det påpekes videre at politiet
har stanset bruken av oversendelser via Altinn, og at bekymringsmeldinger inntil
videre vil sendes per brev.
– Oslo politidistrikt har et godt samarbeid med Barnevernstjenestene i Oslo, Asker og Bærum. Rutinen i Oslo politidistrikt er at bekymringsmeldinger i utgangspunktet ikke sendes via Altinn, med mindre vi har forsikret oss om at mottaker benytter Altinn og har de rette tilgangene for å kunne lese meldingene, sier politiinspektør Audun Kristiansen i Oslo politidistrikt til NTB.
Slik er rutinene:
Oslo kommune beskriver selv rutinene for digitale postforsendelser
mellom Oslo politidistrikt og barnevernstjenesten slik:
«I Oslo skal ikke
bekymringsmeldinger sendes i Altinn. Altinn er ikke en del av barnevernets
ordinære digitale postgang. Alle bekymringsmeldinger til barnevernet i Oslo
politidistrikt sendes via registreringsansvarlige som har egne postmottak på e-post. De registreringsansvarlige sender ut bekymringsmeldinger i papirpost og
registrerer/lagrer dokumentet i dokumentforvaltningssystemet
Websak.»
Kilde: Oslo kommune
Bedt om å slutte
– Jeg er glad for at Politidirektoratet
nå har bedt politidistriktene om å slutte å sende bekymringsmeldinger via Altinn.
Jeg ser at barne- og familieministeren har uttalt at Altinn allerede delvis er
en del av den nasjonale granskingen som ble iverksatt på bakgrunn av svikten
knyttet til den nasjonale portalen for bekymringsmeldinger. Jeg forventer at
både statlig barnevern, Politidirektoratet og Justisdepartementet sammen
vurderer hvordan dette skal følges opp slik at vi alle kan trygges på at
bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten kommer frem, fortsetter Holmås
Eidsvoll.
– Så vil jeg nevne at barnevernsloven
(§ 13-3) sier at barnevernstjenesten når den har mottatt en bekymringsmelding,
innen tre uker skal bekrefte at meldingen er mottatt. Når det er
bekymringsmelding fra offentlige meldere og yrkesutøvere skal det også i tilbakemeldingen opplyse om det er iverksatt undersøkelse. Dersom offentlige
meldere erfarer å ikke få en slik tilbakemelding, er det viktig at de kontakter
barnevernstjenesten for å etterlyse tilbakemelding. Det kan samtidig være en
kvalitetssikring på at bekymringsmeldingen faktisk er mottatt av
barnevernstjenesten, påpeker hun.