Oslo 20230419. Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) deltar på møtet i forbindelse med at utdanningsetaten har gitt opplysninger om at barn som utøver vold identifiseres i Oslo.Foto: Annika Byrde / NTB
Byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), ser svært alvorlig på situasjonen.

Så mange bekymringsmeldinger har ikke nådd frem i Oslo: – En helt uakseptabel situasjon

Etter å ha hentet informasjon fra de 15 bydelene om uleste dokumenter i Altinn fra politiet, viser det seg at flere bekymringsmeldinger til barnevernet ikke har kommet frem i Oslo kommune. Flere bydeler er rammet.

Publisert

91 dokumenter skal ikke ha blitt lest. Disse fordeler seg på sju bydeler. Av de uleste dokumentene, ser 22 ut til å være bekymringsmeldinger. Her er det bekymringsmeldinger fra fire bydeler som ikke har kommet fram: Vestre Aker, Frogner, Bjerke og Gamle Oslo.

Det er Oslo kommune selv som opplyser dette onsdag ettermiddag etter at de ga bydelene frist på seg til onsdag for å innrapportere i kjølvannet av at det ble kjent at kommuner andre steder i landet ikke hadde mottatt bekymringsmeldinger til barnevernet fra politiet via Altinn.

Dokumentene er sendt av politiet i perioden over en toårsperiode fra 2021 til 2023. Grunnet tidsbegrensinger i Altinn, er enkelte av dokumentene ikke lenger mulig å åpne.

«Ut ifra dokumentnavnet kan det være 22 bekymringsmeldinger, men bydelene vet det først når de får sett innholdet i dokumentet ved å få det tilsendt på nytt fra politiet», heter det i pressemeldingen.

Ikke gjort kjent med forsendelsene

Det opplyses at de fire bydelene som har bekymringsmeldinger som ikke har kommet frem nå skal etterkontrollere om disse meldingene kan være mottatt og fulgt opp av barnevernstjenesten på annen måte.

«Grunnen til at dokumentene ikke er åpnet i Altinn, er at bydelene ikke har kjent til at forsendelsene fra politiet krever spesielle tilganger hos ansatte», heter det videre i pressemeldingen.

– Det er en helt uakseptabel situasjon og truer barns rettssikkerhet at det er en systemsvikt knyttet til bekymringsmeldinger fra politiet via Altinn til barnevernstjenesten. Når politiet benytter seg av sin meldeplikt, er det jo fordi de vurderer at det er bekymring knyttet til et barn som kan ha behov for viktig og nødvendig hjelp fra barnevernstjenesten, sier byråd for oppvekst og kunnskap, Sunniva Holmås Eidsvoll (SV), i en pressemelding.

– De fleste har blitt åpnet

– Foreløpige undersøkelser viser at de fleste av meldingene som er sendt til kommunene har blitt åpnet. Ingen meldinger er blitt borte, selv om ikke alle er åpnet. Politidistriktene er nå i gang med å skaffe seg oversikt over innholdet i meldingene som ikke er åpnet slik at de kan følges opp, kommenterer avdelingsdirektør Bjørn Vandvik i en pressemelding fra Politidirektoratet onsdag ettermiddag.

Politiet opplyser her at de kommer tilbake med mer konkrete tall, så snart disse er kvalitetssikret. Det påpekes videre at politiet har stanset bruken av oversendelser via Altinn, og at bekymringsmeldinger inntil videre vil sendes per brev.

Oslo politidistrikt har et godt samarbeid med Barnevernstjenestene i Oslo, Asker og Bærum. Rutinen i Oslo politidistrikt er at bekymringsmeldinger i utgangspunktet ikke sendes via Altinn, med mindre vi har forsikret oss om at mottaker benytter Altinn og har de rette tilgangene for å kunne lese meldingene, sier politiinspektør Audun Kristiansen i Oslo politidistrikt til NTB.

Slik er rutinene:

Oslo kommune beskriver selv rutinene for digitale postforsendelser mellom Oslo politidistrikt og barnevernstjenesten slik:

«I Oslo skal ikke bekymringsmeldinger sendes i Altinn. Altinn er ikke en del av barnevernets ordinære digitale postgang. Alle bekymringsmeldinger til barnevernet i Oslo politidistrikt sendes via registreringsansvarlige som har egne postmottak på e-post. De registreringsansvarlige sender ut bekymringsmeldinger i papirpost og registrerer/lagrer dokumentet i dokumentforvaltningssystemet Websak.»

Kilde: Oslo kommune

Bedt om å slutte

– Jeg er glad for at Politidirektoratet nå har bedt politidistriktene om å slutte å sende bekymringsmeldinger via Altinn. Jeg ser at barne- og familieministeren har uttalt at Altinn allerede delvis er en del av den nasjonale granskingen som ble iverksatt på bakgrunn av svikten knyttet til den nasjonale portalen for bekymringsmeldinger. Jeg forventer at både statlig barnevern, Politidirektoratet og Justisdepartementet sammen vurderer hvordan dette skal følges opp slik at vi alle kan trygges på at bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten kommer frem, fortsetter Holmås Eidsvoll.

– Så vil jeg nevne at barnevernsloven (§ 13-3) sier at barnevernstjenesten når den har mottatt en bekymringsmelding, innen tre uker skal bekrefte at meldingen er mottatt. Når det er bekymringsmelding fra offentlige meldere og yrkesutøvere skal det også i tilbakemeldingen opplyse om det er iverksatt undersøkelse. Dersom offentlige meldere erfarer å ikke få en slik tilbakemelding, er det viktig at de kontakter barnevernstjenesten for å etterlyse tilbakemelding. Det kan samtidig være en kvalitetssikring på at bekymringsmeldingen faktisk er mottatt av barnevernstjenesten, påpeker hun.

Powered by Labrador CMS