Annonsørinnhold
Rockefeller
– Rockefeller er beviset på at man har fått til noe, sier Aslak Borgersrud i Gatas Parlament. Her fra releasekonsert med The Dogs tidligere i april, med support The Flaming Sideburns og The Good The Bad and The Zugly. Foto: Thor Langfeldt

— Alle har vært innom Rockefeller

— Det er jo her du sjekker de kuleste banda før de breaker. Det er her du møter kjæresten og får gåsehud sammen med kompisgjengen.

Torggata Bad
Annonsørinnhold fra Torggata Bad.

— Den gode opplevelsen får du her. Slik har det vært de siste 33 åra, erklærer Joakim Throndsen, en av fire bookingmedarbeidere på udødelige Rockefeller.

Her ser du konserter i de fleste musikksjangre, men også festivaler, fotballkamper, kinovisninger (for eksempel Rock Cinema), ja, alt mulig. Hvert år leverer de mellom 600 og 700 arrangementer på Rockefeller og naboene med samme eiere, John Dee og Sentrum Scene.

Hvis du har bodd i Oslo en liten stund og hører på musikk, er sjansen relativt stort for at du har vært på Rockefeller. De har levert magiske, mørke, intense, inspirerende netter i over tre tiår i en bransje hvor det er notorisk vanskelig å overleve lenge.

Rockefeller er de en av de lengstlevende, uavhengige scenene i hele Europa. Det sier litt. De har fått til noe i Oslo som ingen andre har klart.

  • Vi sjekket ut en av konsertene på Rockefeller:

Fra «krompen» til mannen i gata

— Jeg tror veldig mye handler om mangfoldet vi har å tilby her. Vi er ikke låst til et uttrykk, en musikkform eller sjanger. Den ene dagen Kari Bremnes, den andre dagen Dimmu Borgir, den tredje dagen gambisk kulturuke eller Penthouse Playboys. Så vi har egentlig noe for alle. Og publikum er alt fra Hans Majestet Kronprins Haakon til mannen i gata, sier Throndsen.

— Muse spilte her, nå selger de ut arenaer og stadioner rundt verden. Rage Against The Machine spilte her. Salman Rushdie var her med politieskorte i forbindelse med et bokbad på 80-tallet. Vi hadde Olympiske netter her i 1994 i forbindelse med vinter-OL i Lillehammer. Så godt som alle som har hatt en større musikkarriere norsk eller internasjonalt har spilt her, alle har vært innom Rockefeller, sier Throndsen.

Rockefeller
Alle har vært innom Rockefeller, og svært mange gått opp denne gangen inn til Rockefeller og utallige magiske kvelder. Foto: Thor Langfeldt

— Hva er dine egne beste konsertminner fra Rockefeller Joakim, som den insideren du er?

— Jeg har vært her siden 2009. I løpet av den tiden har det blitt en del konserter. Blant annet var det veldig morsomt da Lillebjørn og Siri Nilsen sto på samme scene for første gang, og da vi fikk gjenforent Gluecifer forrige høst. Så har jeg hatt utallige andre kule konsertopplevelser, på John Dee spesielt, sier han.

Hardt arbeid og teft

Lyden, lyset og bandene. Rockefeller har alltid bydd på overraskelser, og det er ikke sjelden at stjerner som er store i utlandet, dukker opp på den relativt lille scenen i Torggata Bad, og at publikum dermed får store konsertopplevelser i et intimt lokale.

Og for de som tilhører subkulturer og motkulturer og følger obskure band, har Rockefeller alltid gitt håp gjennom deres allsidige bookinger. Fra sukkerpop til det mest dadaistiske undergrunnsband. Sjansen for å se favorittbandet på Rockefeller før eller senere er stor, nesten uavhengig av hvor kjent bandet er.

Rockefeller
Foto: Thor Langfeldt

— Hva er hemmeligheten? Hvordan har dere klart å holde stø kurs så lenge?

— Jeg vet ikke 100% hva som er årsaken til det, men hardt arbeid og teft er sentralt, og så er vi helt avhengige av gode samarbeidspartnere. Lagspillere som kan levere innhold, for eksempel eventbyråer, bookingbyråer og artister. Vi er avhengige av veldig mange små tannhjul som skal fungere, sier Throndsen.

Et godt slipt maskineri

— Posisjonen rett ved Youngstorget har nok vært fordelaktig, men det er veldig mange andre klubber i en tilsvarende posisjon. Hos Rockefeller er det snakk om et godt slipt maskineri som har klart å få publikum med seg de siste 33 åra, sier han.

— Så handler det om å programmere riktig. Det er like viktig å vite hva du skal takke ja og nei til og å klare å plassere artisten på rett scene. Vi er fire i bookingavdelingen og 40-50 i admin, så det er mange i sving for å sørge for gode konsertopplevelser, sier Throndsen.

Joakim Throndsen på Rockefeller
Joakim Throndsen, en av Rockefellers bookingansvarlige. Foto: Thor Langfeldt

Fra CLUB 7 til Rockefeller

Trondsen peker også på toppledelsen. Det litt unike er at alle de tre som var med på å starte opp i 1986 fortsatt jobber her den dag i dag. Det inkluderer direktør Hans Lier, beskrevet av Vårt Land som «fra prestesønn til Mr. Rockefeller».

Lederne har sitt utspring fra Club 7, en annen legendarisk klubb som holdt det gående i Oslo fra 1963 til konkursen i 1985.

Club 7 ble et samlingsted for den radikale motkulturen slik den kom til uttrykk i Norge, med aktiviteter særlig innen teater, poesi, jazzmusikk og visesang, og hadde en vid toleranse for alternative samfunn, inkludert homsemiljøet. Det mimres hyppig om Club 7 den dag i dag blant den etter hvert litt eldre garde.

Året etter at de lukket dørene, åpnet Rockefeller dørene. — Dette ble jo startet i sin tid av noen pionerer innenfor norsk konsertvirksomhet. De har gått fra å være gründere på 80-tallet og levd gjennom 90-tallet, og nå er vi i the 21st millennium holdt jeg på å si, og de har fått til noe ingen andre i byen har klart, sier Throndsen.

Rockefeller
Ser du deg litt rundt på Rockefeller er det mulig å finne hyllester til legendariske Club 7, som lederne av Rockefeller har sitt utspring fra. Foto: Thor Langfeldt

Rockefeller-systemet

Siden 1986 har altså eierne lovet publikum de beste konsertopplevelsene, den feteste lyden og de beste bandene. I 1997 åpnet de i tillegg den mindre klubben John Dee i første etasje, og for noen år siden overtok de konkurrent og nabo Sentrum Scene, med den største scenen av alle tre steder.

— Det som er ganske unikt er at vi har en tripp trapp tresko-mulighet, der vi utnytter de tre ulike scenene våre ved å tilpasse aktiviteten til dit vi tror det har størst potensiale, sier Throndsen.

Det såkalt «Rockefeller-systemet» går ut på at band først selger ut John Dee, så Rockefeller, og så Sentrum Scene. Slik måles mange band i bransjen.

Rockefeller
Stinn brakke og god stemning, et ikke uvanlig syn på Rockefeller. Foto: Thor Langfeldt

— Rockefeller er beviset på at man har fått til noe

— Vi har John Dee, med 400 pers kapasitet. Den kan du kalle rekrutteringsscenen vår. Første gangen en artist kommer til Norge starter de gjerne der. Hvis de gjør det bra kommer de tilbake til Rockefeller. Etter det kan de eventuelt komme tilbake til Sentrum Scene. Det er nok av band som startet på John Dee og som har endt opp på Sentrum Scene, sier Throndsen.

— Det som er morsomt er at det faktisk er en uttalt greie at du har lyktes når du kommer på scenen på Rockefeller, sier han.

Ta for eksempel Odd Nordstoga. I november 2004 hadde Nordstoga turnert siden juni. Gjennombruddsalbumet «Luring» hadde ligget hele 14 uker øverst på VG-lista, og så langt solgt over 140 000 album. Suksessturneen hadde blitt sett av 700 000 mennesker. Nå skulle han spille sin store konsert nummer 100. Gjett hvor?

— Jeg har alltid drømt om å få spille på Rockefeller, være navnet øverst på plakaten og ikke oppvarming for noen andre som publikum helst ville se og høre. Jeg gleder meg enormt til denne konserten, sa den da 32-årige Nordstoga til VG.

Rockefeller
Foto: Thor Langfeldt

Eller ta Aslak Borgersrud i Gatas Parlament, her i et NRK-intervju i 2016: – Rockefeller er beviset på at man har fått til noe. For min generasjon var dét det endelige gjennombruddet. Når du satt backstage og det stod folk i kø utenfor; det var da du visste at du hadde fått det til.

Vi lar Lars Lillo-Stenberg, artisten som har spilt aller flest konserter på Rockefeller, få det siste ordet: – Rockefeller er nok det gjeveste på et vis. Det er et eller annet med dette stedet som har en litt ubevisst energi. Det er noe i veggene her.

Rockefeller
Foto: Thor Langfeldt
MELD DEG PÅ NYHETSBREVET VÅRT

Kommentarer