KulTur på Deichman Tøyen ble til etter en idé av Dijana Ribac. Her flakert av medhjelperne Alma Velagić (tv) og Julia Blinova. Foto: Anders Høilund
–På KulTur på Tøyen har jeg fått nye venner, her lærer jeg om Norge og norsk kultur, og lærer språket i samme slengen
Dijana Ribac hadde en idé om hvordan norsk språk og kultur kunne læres. Sammen med Silje Bjerke, ved Deichman på Tøyen, startet hun KulTur på Tøyen, en turgruppe for innvandrere.
KulTur er en turgruppe for innvandrere. Gruppa besøker ulike kulturtilbud i Oslo, for å bli kjent med byen vår, med hverandre og trene på norsk i samme slengen.
Det er mer med KulTur på Tøyen enn turer. Turgjengen samles også på språkkafé. Der blir turene diskutert. Og det blir fullt på møterommet på Deichman på Tøyen, når over 20 ivrige personer samles. Denne fredagen er det NRK, kulturformidling og nyheter som blir diskutert.
— Jeg er utdannet bibliotekar fra Serbia, men på grunn av språket, fikk jeg ikke jobb som bibliotekar her i Oslo. Jeg har vært på flere språk-kafeer tidligere. Da jeg fikk denne ideen, støttet Silje Bjerke ved Deichman på Tøyen meg. Det er hun som ordner med billetter og bestiller guider til turene våre. Jeg synes det fungerer fint. Her er vi som en stor familie, og ingen skal føle seg utenfor eller være for usikre til å stille spørsmål, sier Dijana Ribac.
� Noen av våre deltagere har aldri gått mye på museum tidligere, men vi er som en familie på tur, sier Dijana Ribac. Her er litt av gjengen på omvisning i Ibsenhuset. Foto: Alma Velagić
Har blitt som en familie
Ettermiddagens språk-kafé er over, men folk blir likevel stående å snakke sammen. De fleste kjente ikke noen andre i gruppa fra før. Her har de funnet nye venner.
Annonse
— Ideen er at vi skal ha noe å snakke om. Før et museumsbesøk møtes vi her på Deichman og snakker sammen om hva vi kan oppleve, sier Ribac. Hun forteller at de har deltagere fra hele verden.
— Vi ønsker oss flere deltagere fra Afrika, men de føler seg kanskje litt lenger unna norsk kultur enn vi fra Øst-Europa eller Sør-Amerika, funderer Ribac.
Med seg som turledere har hun Alma Velagic og Julia Blinova.
NRK diskuteres. Hva synes dere om sakte-TV? Reaksjonen er som ventet, delt. Foto: Anders Høilund
Diskuterer på norsk
Neste uke skal KulTur-gjengen besøke NRK. Derfor går diskusjonen denne gangen på NRK, nyheter og kulturformidling på TV. Deltagerne sammenligner med forholdene hvor de kommer fra. Hvordan er norske TV-nyheter i forhold til i Colombia, Romania eller Spania?
Ser vi fortsatt på TV, eller stjeler sosiale medier mer og mer tid og oppmerksomhet fra nyheter og kultur? Diskusjonen går rundt bordet.
— Det ble for vanskelig for meg å følge med på vanlige norske TV-program. På NRK.no fant jeg i stedet et fem minutters program som het Alt om sukker på fem minutter. Det var fint. Da klarte jeg etter hvert å forstå alt, sier Aleksandra Kuciel (26) fra Polen.
— Jeg er utdannet kjemiker, men arbeider som renholdsarbeider her. Du kan si at jeg bruker min utdannelse til å blande såpe og vann, ler Kuciel. Hun liker å snakke med og være sammen med eldre. Nå, som norsken har blitt mye bedre, kunne hun godt tenke seg å være en samtalepartner for eldre.
Aleksandra Kuciel fant korte programmer på NRK.no. Det hjalp henne med å lære norsk. Foto: Anders Høilund
Får venner og lærer språk og kultur
Mange av de andre deltagerne på vil gjerne vite hvor de kan finne programmer som Alt om sukker på fem minutter.
— Jeg er ikke så mye kultur- eller sportsmann. Jeg er en familiemann sier Viktor (38) fra Romania. Han er her for første gang, men har bestemt seg for å bli med til NRK neste fredag. Han noterer Julekalender for barna på TV.
Heller ikke Marina Kovalenko, fra Ukraina, kjente noen av de andre deltagerne da hun kom til språk-kafeen første gangen. Nå er ingeniøren fast inventar på møtene og på ekskursjonene. Hun liker besøkene på de historiske museene aller best.
— Dette opplegget slår ikke bare to fluer i ett smekk, men tre. Jeg får nye venner, jeg lærer om norsk kultur og jeg lærer språket. Vi har nesten samme måte å si det med fluer i ett smekk der jeg kommer fra, men vi sier: To kaniner med ett skudd, sier Kovalenko.
Besøket på folkemuseet var suksess. Noen syntes Astrup Fearnley museet ble for sært, mens andre plukket ut nettopp det besøket som en topp opplevelse.
— Skulle jeg ønske meg noe mer, er det om noen norske frivillige kan en del om det vi skal snakke om. I dag hjalp tre studenter oss: Eirin, Janis og Jennifer. En tur vi ikke har fått gjennomført, er en omvisning på Slottet.
De har visst liten tid til omvisninger, og prisen blir for høy for oss, sier Ribac etter møtet.
