Standup bak barrikadene på Grünerløkka

Grünerløkka begynner å titte fram bak barrikadene. Strøket har lenge framstått som Oslos Ground Zero, invadert av skrikende plastgjerder, befolket av menn med gul vest og arbeidshjelm og bombardert med enorme stabler av kinesisk granitt.

Byens miljøbevisste myndigheter mener jo at den mest bærekraftige løsningen var å frakte gatesteinen fra den andre siden av kloden i tankskip. Granitt blir det så visst ikke mangel på i hovedstaden når disse prosjektene omsider er ferdige.

• Les også: Erlik Kaffe er Oslos mest populære serveringssted

Den allestedsnærværende gråsteinen er stort sett bare avløst av enorme, rue brosteiner som vil gi enhver kvinne med høyhælte sko alvorlig trøbbel. Det er bare å gå til innkjøp av sporty skotøy med ekstremt tjukke gummisåler.

Qadiz kjører standup

Oppover Thorvald Meyers gate popper det ene trendstedet opp etter det andre. Her går det i olivenolje, tacos, elsykler og grumsete øl, bare avlyst av enkelte tomme og forlatte konkurslokaler, for eksempel legendariske Fru Hagen. Det kommer nok noe olivenolje dit også snart – eventuelt rå oppdrettsfisk pakket inn i ris, eddik og sukker.

Bak plastgjerdet i nummer 81 finner vi Qadiz, utestedet som i tillegg til høye cocktails og blussende ung partyfaktor tilbyr standup. I nøyaktig fire år har StandUp Grünerløkka holdt på, og VårtOslo var tilstede ved jubileet.

Man vakler ned en trapp, der et svart forheng utgjør inngangen til et kjellerlokale som er stappet til klaustrofobisk trengsel på en torsdag. Våre avtalte plasser i salen var okkupert, så vi måtte søke tilflukt ved komikernes bord bakerst i salen, noe som ga oss mer enn rikelig anledning til å studere unge menneskers bakhoder.

Rumperakettene i Sandefjord

Konferansier Cecilie er fra Paris, men har endt opp norskgift i Sandefjord. Det byr selvsagt på en del artigheter. Vestfoldsk fyllekultur på nyttårsaften er ikke umiddelbart kompatibel med oppvekst i en av verdens kulturmetropoler, for å si det forsiktig. Rumperaketter er en større hit i Sandefjord enn på Montmartre.

Cecilies mellomsnakk er preget av at hun har mye på hjertet og så absolutt ikke er skåret for tungebåndet. Men effektiv humor handler om mer enn å være flink til å snakke. Noen seanser med en dreven instruktør som kunne gitt struktur på stoffet, ville gjort underverker.

Hun er et friskt pust av champagne! Så er det klart for Sjur fra Bergen, som kan fortelle at han bare gjør tre ting her i livet: Trener, drikker og gjør standup. I tillegg driver han med crossfit fordi han vil pule. Dette gir meg tro på ungdommen.

Ikke så tilfelle med nestemann, som går en smule i vannet med forsert ukorrekte vitser om Greta Thunberg, ME og cerebral parese. Det blir noe usympatisk pappagutt over det, og da skal du slite med å få publikum på ditt lag.

Dag Sørås var stjernen

Så er det klart for kveldens stjerne, Dag Sørås. Kanonene reiser jo gjerne rundt på småklubber for å teste ut materiale til sine kommende shows. Siden Sørås har gjort oss oppmerksom på at en artikkelserie som denne vil treffe på mye «work in progress», altså uferdig materiale, skal jeg ikke gjengi så mye av innholdet i detalj, annet enn å si at det aller meste fungerte veldig bra.

Latteren satt der den skulle. Det er korte hugg, hvorav vi lo mest av de to komikerne som tok MDMA og deretter sloss om å fortelle at den andre er morsom. Sørås er en djevel til å finne originale innfallsvinkler og tar gjerne utgangspunkt i mørke temaer, noe de aller fleste andre komikere skygger unna.

Det gjør Dag Sørås til en unik plante i vår komikerflora. Han har gått gradene, skapt sin helt særegne form og fortjener sine fulle hus landet over. Det blir noe helt annet å høre den ambisiøse Sørås enn de andre opptredende, som uten unntak er hobbykomikere.

Valg av tema avgjørende

Kveldens siste innslag er noe overraskende, fordi lydmannen forlater miksebordet og trer opp på scenen. Her er det fullstendig fravær av klisjétemaer som barnebursdager, skilsmisser og mamma som vil på internett.

Materialet er sentrert rundt rusproblematikk, og Aleksander Økland, som han heter, turnerer det med rause innslag av skeiv selvironi. Det blir enda et bevis på at valg av tema er noe av det viktigste en komiker kan gjøre.

• Les også: Rapport fra Oslos byggebransje: – Arbeidere får juling av torpedoer når de ber om lønn

Du tror på denne fyren. For: Vil du komme noen vei i humor, må du våge å gå dit de andre ikke går. Hvis ikke vil du drukne i et brakkvann av klisjeer og bli forfulgt av halvhjertet latter gjennom livet.

PS: På vei hjem snubler vi i en løs brostein.

Les om flere av byens standupscener.