I et snekkerverksted på tjukkeste Grønland i Oslo fins et oppdrettsanlegg for en fisk som globalt metter millioner

Det er ikke tradisjonell akvariefisk som finnes i vanntanken til Marianne Netland og Anders Skaug, men tilapia. For oss i Norge er tilapia en ukjent fisk, men i verdenssammenheng er tilapia den oppdrettsfisken som øker mest i produksjon.

Tilapia er utbredt i Sørøst-Asia, Afrika og Sør-Amerika, Mer ukjent er det at den også svømmer midt i Oslo, i Landbrukskvartalet på Grønland. Når de blir store nok, blir de til en mildtsmakende matfisk. Fisken vokser utrolig raskt og metter daglig millioner av fattige.

Tilapia er ferskvannsfisk og en fellesbetegnelse på flere fiskearter i ciklidefamilien. Andre ciklidearter er vanlige som akvariefisk. Tilapia har blitt brukt som oppdrettsfisk blant annet i Egypt helt siden oldtiden. Den setter ikke store krav til miljøet, den lever like gjerne i de dam eller vanntank som i en stor elv eller innsjø. Tilapiaen formerer seg lett og vokser fort. I dag oppdrettes tilapia som matfisk over store deler av verden.

Noen steder har rømt tilapia fortrengt lokale fiskearter og skapt økologisk ubalanse.

Fiskeoppdrett i byen

Anlegget kalles et akvaponikkanlegg. I motsetning til i lakseoppdrettsanleggene langs kysten, hvor fiskeavføringen og matrester blir sluppet urenset ut i naturen, blir avfallet her brukt som næring til urter og grønnsaker. Disse plantene blir i sin tur brukt til mat for mennesker.

— Dette er et lite visningsanlegg, hvor vi prøver oss fram. Vi startet det fordi vi ville lære mer om matproduksjon i byen. Fisken trenger mat, hva plantene trenger, det lærer vi etter hvert. Vi selger ingen ting herfra, sier de to prosjektlederne.

— Et slikt anlegg bør absolutt være interessant for skoleklasser, sier Anders Skaug før han går i gang med å forklare prinsippet med akvaponikk.

Matplanter renser giftig vann

Vann, forurenset av fiskeavføring inneholder giftig ammoniakk. Dette blir pumpet inn i en tank, hvor bakterier gjør om giften til nitrat. Det nitratholdige vannet renner så ned til planteavdelingen, hvor plantene gjør seg nytte av nitratet, før vannet renner inn til fisken igjen. 

Anlegget i Landbrukskvartalet i Platous gate har blitt reist med støtte fra Nabolagshager og med egne midler.

• LES OGSÅ: BySpire vil dyrke åker på åker med salat og kål i hovedstaden, helt uten jord, kun på vann

Traff hverandre tilfeldig

Bak anlegget står Marianne Netland. Hun er arealplanlegger av yrke og har lenge vært interessert i nye løsninger for byen, som det å minske behovet for transport. Derfor møtte hun opp på en bakgårdsfest, arrangert av Nabolagshager, hvor akvaponikk ble presentert.

Ved en tilfeldighet passerte Anders Skaug stedet, og siden det var musikk og fest, spurte han Netland, som stod nærmest, om hva i all verden dette var. Skaug har utdannelse innen vann og miljø og fattet umiddelbart interesse. Sammen fant de akvaponikk så spennende, at de gikk i gang med prosjektet i Platous gate i fjor vinter.

— Vi fikk fiskene i mars, og noen har allerede blitt servert på tallerken. For å ha best mulig kontroll på bestanden skulle vi bare ha hannfisk, men plutselig oppdaget vi små fiskeyngel i anlegget. Tilapiaen legger ikke eggene sine på bunnen, men ruger de ut inne i munnen. Dermed oppdaget vi ikke hva som hadde skjedd før yngelen var klekket, sier Marianne Netland.

• LES OGSÅ: Urbant landbruk sprer seg på Oslos tak. Prosjektet «Tak for maten» eksperimenterer med bier og tomater

Meitemark bidrar til rensingen

Returvannet fra tanken, hvor bakteriene omgjør ammoniakken, går gjennom en kasse med leca-stein. I den kassen bor det også meitemark, som er med på å rense vannet.

— Har vi mye fisk, øker bestanden av meitemark i kassa. Vi mistenker også at noen mark har sluppet seg ut av kassa og videre ned til fisketanken, hvor de har blitt til fiskemat, forteller Netland.

I kassa med leca-stein dyrker Netland og Skaug krydderplanten mynte. Tidligere har de dyrket tomater og chili der.

— Vi slipper ikke noe vann ut fra anlegget, men må fylle på når vannet fordamper. Vi burde hatt en slags sluse før mennesker går inn, men det har vi ikke. Dermed har vi fått inn noen insekter, sier Skaug.

— Dette er et lukket system, og fisken kan ikke rømme. Om noen ville sabotere og sette ut tilapia i naturen eller i sin egen hagedam, vil den ikke overleve i vårt klima. Disse fiskene tåler ikke temperaturer under 12-14 grader, sier Skaug.

Fisken merker forskjell på folk

Når vi kikker ned i fisketanken, gjemmer de gråbrune fiskene seg nede langs bunnen og er ikke lette å få øye på.

— Fiskene våre er skeptiske til fremmede. Når vi to er her, kommer fisken opp til overflaten, men med en gang den skjønner at det er fremmede her, gjemmer den seg på bunnen. Vi ser også at de har forskjellig personlighet. Noen forsyner seg grådigere av maten, og noen er mer bøllete enn andre, forklarer Netland.

Tilapiaoppdrett stort i Asia

Tidligere i år dyrket Netland og Skaug chilli i anlegget. Siden anlegget ikke har pollinerende insekter, måtte Netland og Skaug stå for pollineringen selv.

— Vi gikk rundt med q-tips og syntes vi var ganske flinke. Chilliavlingen ble i alle fall fin, sier de.

Det finnes tilapiaoppdrett over hele verden. Akvaponi-anlegg, som det i Platous gate, finnes i mange store byer, og i en helt annen størrelsesorden enn hos Netland og Skaug. Spesielt i Asia finnes det store kommersielle oppdrettere som selger fisk og grønt til private og til restauranter.

— Dette anlegget er ikke beregnet på kommersiell drift. Vi ser på det som et prosjekt for å prøve oss fram, sier Skaug og Netland.

De to mener at akvaponianlegg kan settes opp flere steder i byen, for eksempel i nedlagte fabrikklokaler.