Prindsen, et sted for mestring, tilhørighet og gode samtaler

«Respekt» stammer fra det latinske ordet re spectare. Direkte oversatt betyr det «å se en gang til». Dette er noe de ansatte ved Aktivitetshuset Prindsen på Grünerløkka forsøker å etterleve.

I 19 år har huset vært et sted for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer, drevet av Kirkens bymisjon.

Aktivitetshuset Prindsenen ligger i en gammel ærverdig bygård i Storgata 36. Ute blir VårtOslos journalist møtt av fire menn som nyter solsteiken, mens de ler og prater sammen.

De hilser høflig og smiler, før de retter blikket mot hverandre igjen og fortsetter samtalen.

Virksomhetsleder Olav Thelle gir en omvisning i huset før vi setter oss ned i det som kalles «stillerommet». Her pleier folk å oppholde seg dersom de trenger fred og ro. Med 50 besøkende daglig er det forståelig at det trengs iblant.

— Det er konkurranse om plassene i helsevesenet

Mange mennesker er kronisk syke, men finner måter å mestre livet på ved hjelp av helsesystemet, familie eller andre. Thelle forteller at det er utrolig mange mennesker som oppsøker Prindsen når det brenner som verst i livet deres.

— Mange er knyttet opp mot ulike helsetjenester og får god hjelp der. Likevel opplever de at det kan være lang ventetid både til kommunal bolig, tannbehandling, neste time hos fastlegen, DPS-en eller pyskologtjenester.

— Fra tid til annen erfarer vi at de som har behov for innleggelse på psykiatrisk avdeling, ikke blir regnet som «syke nok» av helsevesenet. Det er «konkurranse» om plassene over alt i helsevesenet.

Derfor mener Thelle at Aktivitetshuset Prindsen et fint alternativ. Hit kommer mennesker med rus- og/eller psykiske problemer, og det er åpent for alle som tilhører bydel Grünerløkka.

Driver ikke med behandling

Det er likevel viktig for Olav å påpeke at arbeidet de gjør ikke er behandling.

— Prindsen driver ikke med behandling, og kan dermed ikke erstatte verken innleggelse eller tradisjonell terapi eller behandling. Men vi er et godt supplement og jobber tett med hjelpeapparatet, sier han.

— Hvordan brukerne opplever det, er opp til de selv å definere, men vårt mål med huset er å skape et sted for tilhørighet. Et sted der mennesker alltid føler seg velkommen.

Engasjementet i stemmen hans viser tydelig at han brenner for det han jobber med. Han forklarer videre hvordan arbeidet de gjør på Prindsen i mange tilfeller fungerer som en brobygger inn til systemet.

— For noen kan dette gi like mye mening, som det for andre kan gjøre å gå på jobben hver dag. Vi ønsker å skape en trygghet og et gjøre- og være-sted. Et sted der man møter noen og det er noe som skjer. Døra vår er alltid åpen, sier han.

Trygghet

Og døra har bokstavelig talt vært åpen, frem til det for et par år siden ble installert en port med kodelås.

— Etter hvert som «platamiljøet» forflyttet seg fra Skippergata og Jernbanetorget til Brugata og bortover Storgata, ble området på Prindsen attraktivt som tilholdssted for folk som trengte «ro» for å sette skudd, sove av seg rusen, bruke parkområdet som avtrede, overnatting eller annet, sier Thelle.

— Det var mye aktivitet både på dag- og nattestid. Dette skapte uro for menneskene som bodde i Omsorgsboligene, og for andre som hadde lovlig tilhold på området. Dermed bestemte bydelsoverlegen at portene skulle stenges, og at kun de som hadde tilknytning til virksomhetene på området skulle ha tilgang.

Det har vært anstrengende for brukerne at det ikke lenger er like lav terskel for å komme seg inn på Prindsen. Enda alle som kommer og går har blitt tildelt koden, forteller Olav at han gleder seg til dørene snart åpner igjen.

Smørbrødliste

Ettersom «aktivitet» preger navnet til huset, blir han ikke overrasket da spørsmålet om hva man kan gjøre i løpet av en besøksdag kommer opp.

Å definere hva som er aktivitet, er han derimot forsiktig med, da det er svært individuelt mellom brukerne. For personer med sosial angst, kan det å komme til Prindsen være nok aktivitet i seg selv.

— Vi har en smørbrødliste, som innebærer én aktivitet om dagen. Det kan være alt fra arrangerte turer, til å lage keramikkrukker. Det viktigste er samtalene, og arbeidet vi gjør for å bygge opp relasjon og tillit, forklarer han.

«Et godt liv»

Menneskene som aktivt besøker Prindsen har mye press på seg både fra samfunnet og familien.

Thelle forteller at det tar lang tid for de som kommer å skape et trygghetsforhold til de ansatte, men at nøkkelen til et godt samarbeid er å vise at det ikke finnes noen definisjon på normal. Hos Prindsen er alle aksepterte.

— I det norske samfunnet har vi en uskreven regel på hvordan man får «et godt liv». Det innebærer en god utdanning, etterfulgt av en god jobb, slik at du kan forsørge deg selv.

— Her tenker vi at den man er, veier mye mer enn hvilken utdanning man har, sier han.

Ønske om høyere status

Aktivitetshuset får månedlig støtte av bydelen. Til tross for kutt i budsjettet under andre punkter, får Prindsen være i fred. Thelle har likevel et håp om at huset vil få høyere status i fremtiden.

— Vi har et godt samarbeid med bydelen, som også er godt fornøyde med oss. Med tanke på alle de frivillige som jobber her, så er huset billig i drift. Det er kun fire faste ansatte, og de består av lærere og sosionomer. Sammen med ca. 30 frivillige, jobber de med rundt 50 brukere hver dag. I noen tilfeller reiser de ansatte hjem til de som trenger det. Det kan være godt å få besøk eller hjelp hjemme og noen å snakke med.

— Selvsagt skulle vi gjerne hatt mer penger over budsjettet til flere stillinger, ettersom vi er et svært godt og billig supplement til det eksisterende hjelpeapparatet - som også kunne trengt bedre kår.

Thelle sier han ser at bydelsbudsjettet stadig er utsatt for press, og at mange viktige og nødvendige oppgaver skal løses innenfor marginale rammer. Han mener likevel at mer midler til psykiatri, i tillegg til helse- og sosial generelt fra sentralt hold kunne hjulpet mye.

"SPENN"

Mange av menneskene som besøker Prindsen daglig har falt ut av samfunnet. De har vanskelig for å få seg jobb, til tross for at flere av dem har utdanning. Dette ønsket Thelle å gjøre noe med. Han så fort viktigheten av å føle mestring, noe som gjelder for alle mennesker uansett livssituasjon.

Derfor startet han «SPENN», en arbeidsplass for de som kommer til Prindsen. Her får de jobbe etter eget ønske, som ofte er én time om dagen, og ikke mer enn seks timer i uka.

Brukerne lager glassengler og diverse keramikkartikler, som selges til blant annet OBOS. I år lager de også premiene til Oslo Marathon.

Fellesskap

Klokken har bikket 12 og det betyr lunsj. Hver dag samles brukerne og de ansatte rundt spisebordene som en stor familie. Thelle forteller at dette er den viktigste aktiviteten som skjer på mottaket.

Vi beveger oss ned mot kjøkkenet, husets hjerte. Lukten av varmt kjøtt og hvitløk oser i gangene, i god klang med latteren og stemmene fra rommet under. Nysgjerrige og smilende mennesker sitter rundt i rommet. De hilser og vinker, mens Thelle tar styringen og holder praten i gang.

Akkurat denne dagen blir vi servert deilig mat fra Midtøsten, laget av en av brukerne på huset. Følelsen av trygghet fyller rommet. Alle passer på hverandre, og Thelles poeng med at de spiser sammen som en stor familie blir understreket.

Utenfor de gule veggene er verden så stor og menneskene så reserverte, mens her inne er det bare fellesskap og samhold.