Ali, Ali, Anna, Ahmed, Zahra og Wid samlet inn over 200 søppelsekker med vinterklær, leker og hygieneartikler til flyktninger

Pappeske etter pappeske stables høyt opp etter veggene. Gjennom de elektriske skyvedørene strømmer stadig flere kropper inn. Med hendene fulle av poser og blikkene festet på kaoset i innsamlingslokalet, er stemningen akkurat som den skal. Ali Abdullah (23) står i gul vest og smiler. 

– Hvor skal jeg gå for å levere klær? En eldre dame blir raskt tatt imot og vennlig geleidet innover gangen.

• Les også: Mahmoud kom fra Syria på sykkel over Storskog. Nå er han lærling på selveste Statholdergaarden

– Vi er bare en vennegjeng som ble enige om at vi måtte arrangere en innsamling til flyktninger, papirløse og hjemløse, sier Abdullah, og forteller at bekjentskapene oppsto i forbindelse med initiativene for flyktninger utenfor politiets utlendingsenhet i 2015.

– Vi har god kontakt med miljøet vi hjelper

I 2013 vedtok bystyret et forbud mot å sove ute i Oslo. Og på de få akuttovernattingstilbudene i byen er køene alt for lange.

I en situasjon som ikke kan beskrives som noe annet enn opprivende, knyttet likevel fem venner bånd og bestemte seg for å engasjere seg og søke Aktivitetshuset K1 om å leie gratis lokaler. Det fikk de innvilget.

– Jeg var selv flyktning i 2008, og flere av de frivillige her i dag er både flyktninger og papirløse, sier Abdullah. Han forteller at de gode relasjonene med folk i ulike miljøer er veldig viktige.

– Vi har opprettholdt den gode kontakten med hverandre. Det gjør det lettere å nå ut til de som faktisk trenger det, forteller han.

Mens vi prater kommer en dame med barn bort til Abdullah. – Skal dette arrangeres flere ganger, når er neste gang? spør hun med fulle poser i hendene.

Over 600 besøkende

Dessverre er det ikke mulig å love noe. Gruppen, som har vært i kontakt med cirka fem ulike mottak, har foreløpig lagd avtaler med mottaket i Hobøl og Vang. 

Men ettersom alt arbeidet gjøres frivillig, er det vanskelig å stadfeste når neste innsamling vil skje.

• Les også: Flyktninger til Oslo bosettes på Oslo vest i kommende år

Abdullah og gjengen er likevel fornøyde med spørsmålene fra ivrige givere.

– Der ser du hvor mye engasjement og aktivitet som egentlig finnes der ute, sier han og forteller at over 600 mennesker møtte opp og ga fra seg alt fra tørrmat, sko, klær, leker og hygieneartikler.

Lever på 350 kroner i uka

Vel oppe i andre etasje synes mange sorterende skikkelser i gule vester. Ifølge Abdullah tok over tjue personer kontakt via Facebook og meldte sin interesse som frivillige hjelpere.

Men den ivrige gjengen har også et ønske om at bevisstheten om papirløses livssituasjon skal nå ut til flere.

– Papirløse flyktninger får alt for lite oppmerksomhet. De som bor på mottak får cirka 350 kroner å leve på i uka, men de som ikke bor på mottak får ingenting. De har ingen muligheter til å få seg jobb og lever i en helt umulig situasjon, forteller Abdullah.

• Les også: Slik er det å være en 52 år gammel iraker som jakter på jobb i Oslo

Er papirløs og frivillig initiativtaker

På vei nedover gangen takker folk farvel med de frivillige. Flere smil og nikk utveksles mellom barnevogner, leker, klær og pappesker. En av de som smiler er Ali Alameri.

Til tross for at han selv lever som papirløs, er han fast bestemt på å gi av seg selv.

– Jeg kom hit I 2015 og ble jeg kjent med de andre i gruppa. Jeg ønsker å spre større bevissthet om den livssituasjonen vi som papirløse lever under, sier han og forteller at han ønsker folk skal forstå hva slags utfordringer en slik livssituasjon gjør med psyken. 

– Slike initiativer gjør noe med min mentale helse

– En venn av meg som også er papirløs sa en dag: «Gi meg én god grunn til at jeg ikke skal ta livet av meg», og jeg skjønner han godt. Vi vet ikke hva som vil skje med oss, vi har ingen muligheter til å jobbe eller gjøre noen ting, det er veldig håpløst. Jeg vil ikke miste noen av vennene mine, enten de er nordmenn eller flyktninger, forteller han.

Alameri, som selv har diagnosen diabetes, sliter med å få medisin. Ettersom ID-papirene hans er gått ut på dato, er det bare et spørsmål om tid før han ikke har mer insulin igjen.

• Les også: — Måten flyktninger blir møtt i Norge, avgjør hvordan det går med dem

Men Alameri er likevel opptatt av å fremheve det positive ved folkets bidrag.

– Selv om jeg lever i en håpløs situasjon, gjør det mye med min mentale helse når jeg møter på folk sånn som i dette initiativet. Alle menneskene som gir og som smiler, som ønsker å bidra — det gjør noe med meg, det er veldig fint, sier han. 

– Vi lever i et ekstremt overflodssamfunn

Flere av de oppmøtte stiller velvillig opp foran kamera. En av de VårtOslo snakker med viser stolt frem en tom trillebag.

– Jeg kom hele veien fra Nesodden idag, for jeg syns det er helt fantastisk at slike ting blir arrangert. Vi lever jo i et ekstremt overflodssamfunn hvor noen har opptil ti vinterjakker, mens andre har ingen. Det kjennes veldig godt ut å kunne bidra på slikt enkelt vis, sier hun og viser frem den tomme, rød trillebagen.

En familie på fire er også opptatt av å fremheve gleden over å gi.

• Les også: Josef Moradi (25) får årets Humanistpris. Han peker på forskjellsbehandlingen av ikke-religiøse flyktninger

– Jeg syns det er bra at de også kan få leker, sånn at andre enn oss kan få noe fint å leke med, sier Anna Døvold (9). Noe resten av familien stiller seg bak:

– Det er kanskje mange som har hverdager som ikke er spesielt enkle, og kanskje vil dette skape øyeblikk med glede i en ellers veldig vanskelig situasjon, sier Katrine Malmo.