Mest lest
Her kan du melde deg på VårtOslo sitt nyhetsbrev.
Vennligst fyllt ut skjemaet på denne siden for å motta gratis nyhetsbrev fra oss.
Skøyteløperne i verdenstoppen bor isolert i fem uker i Nederland for å ikke utsette seg for smitte.
— Det er en fordel for meg, da blir det færre distraksjoner, sier osloløperen Ragne Wiklund.
— Men drømmen er å kunne bo i Oslo, og trene i en ishall, sier 20-åringen fra Nordberg.
Hun representerer ASK-Aktiv skøyteklubb. Grunnlaget for skøytekarrieren ble lagt på nå midlertidig nedlagte Valle Hovin kunstisbane. Og selv om treningsmulighetene i hjembyen er mildt sagt elendige har skøytekarrieren skutt fart.
Ragne Wiklund ypper seg nå med de aller beste langdistanseløperne i verden.
Oslo var en gang en av de store skøytebyene i verden. Store mesterskap ble arrangert, og byen fostret noen av Norges aller største idrettshelter gjennom tidene. Oscar Mathisen fra Ruseløkka, og Knut Johannessen fra Kampen.
Større enn det blir det ikke. Skøyteløp fenget oslopublikummet, som entusiastisk strømmet til konkurransene.
De senere årene har det ikke vært lett å finne gode treningsforhold for hurtigløp på skøyter i Oslo. Mangel på anlegg og et klima som ikke lenger er så isvennlig er årsakene.
— Jeg skulle ønske at jeg kunne svart ja på spørsmålet om det er mulig å bo i Oslo, og være i verdenseliten på skøyter. Treningstilbudet i Oslo er dårlig. Skøytebanen på Valle Hovin er borte, forteller Ragne Wiklund .
— Det er kunstis på Frogner stadion, men senest i fjor ble det for med noen bomturer med T-banen dit. Isen var ikke mulig å trene på. De som trener der nå må slipe skøytene ofte. Det er mye rusk på isen fra byggeplassen ved siden av. Slikt trenger en ikke tenke på i en ishall, sier Norges nye stjerneskudd i internasjonal skøytesport.
I høst flyttet hun til Stavanger, hvor det er gode, jamne treningsforhold i Sørmarka arena.
Intervjuet foregår på telefon. Wiklund er for tiden i Heerenveen i Nederland. Der er all verdens beste skøyteløpere samlet. I fem uker lever de i det som blir omtalt som en boble, uten kontakt med andre.
På samme stedet i Heerenveen er også Allan Dahl Johansson, klubbkamerat med Wiklund i Aktiv skøyteklubb.
— Det innebærer at vi ikke får ha kontakt med folk utenfra. Det er ikke publikum til stede på løpene, og utenfor vårt eget rom på hotellet er munnbind påbudt. Det er tydelige regler, og for oss idrettsutøvere betyr dette at det er lett å holde fokus, og å konsentrere seg om arbeidsoppgavene, sier Wiklund.
— For de som ikke har oppnådd gode resultater her i bobla i Heerenveen, kan det være lett å grave seg ned i tanker på hva som er feil, sier Norges nyeste skøyte-ess.
Resultatene hennes denne vinteren har vært svært gode. 24. januar ble hun den første norske kvinne som gikk under 4 minutter på 3 000 meter. Tiden 3.58,95 er forresten ikke mer enn omtrent ett sekund svakere Johan Olav Koss sin verdensrekord fra Heerenveen i 1990.
I Europamesterskapet ble det personlige rekorder på både på 3 000 m og på 5 000 m ble det sjetteplasser på nye personlige rekorder. Henholdsvis 4.04,38 og 7.09,04.
På 5 000 m var forbedringen på sju sekunder. På 3 000 meter var forbedringen mindre, men Wiklund var bare drøyt to sekunder bak europamesteren, Antoinette de Jong fra Nederland.
— Jeg har aldri tenkt på seg selv som best. Da jeg begynte å konkurrere internasjonalt som 16-åring så jeg at det var langt til toppen. Jeg har alltid siden syntes det var et stort sprang opp til de aller beste, men i EM var jeg jo bare sekundet fra pallen, sier 20-åringen, og lar resten av resonnementet bli hengende i lufta.
— Jeg har drevet med all mulig idrett. Etter hvert forsvant de fleste, og det har endt opp med at jeg driver med hurtigløp på skøyter og orientering.
— Det fungerer bra. Det sosiale med idretten teller veldig mye. Når jeg har to idretter blir jeg aldri lei. Jeg kan rømme over til den andre siden om jeg føler for det, forteller Wiklund, som representerer Nydalens Skiklub i sin sommeridrett.
Å kombinere de to, svært forskjellige idrettene på et så høyt nivå forteller om et usedvanlig idrettstalent.
Der skøyteløperen går rett fram, og til venstre, må orienteringsløperen forholde seg til orienteringsteknikniske detaljer i tillegg til å holde farten oppe gjennom terrenget.