Revyen til Oslo handelsgym: strålende karaktertolkninger, masse uforløst potensiale

I årets revy fra Oslo handelsgymnasium ser man konturene av en annerledes, kreativ og spennende vri på sjangeren. Elon Musk, som i vinter erklærte at han vil flytte til Mars, gjennomfører denne planen, og tar med seg en hel rekke mennesker fra jorden. Hvorfor? Fordi den er i ferd med å bli ulevelig. Forurensningen og miljøskadene har blitt så store at de som velger å bli, lever under dystre kår.

Dette konseptet er spennende og aktuelt, og utføres også på overbevisende vis av gode, utadvendte skuespillere. Derfor er det så synd at de aller fleste sketsjene ikke har noe med fremtiden på Mars å gjøre i det hele tatt, men heller handler om alt fra damer med humørsvingninger som følge av menstruasjon, til tips om hvordan man skal unngå å ha sex med eksen når man er seksuelt frustrert.

Venter på reisen til Mars

En av sketsjene som derimot funker, og som er i tråd med temaet, er den om Tellus som går til terapi hos Peder Kjøs. Peder Kjøs er på sin side mest opptatt av seg selv og sitt eget ansikt utad i sosiale medier og på TV.

Et par sketsjer i samme gate trekker opp, men jeg blir på en måte sittende og vente på at den røde tråden, altså vår reise til Mars, skal plukkes opp. Samtidig skal Oslo handelsgymnasium prises for konseptet, og jeg håper det kan oppmuntre andre til å ta for seg like interessante temaer i fremtiden.

Når menneskeheten i andre akt endelig kommer frem og bosetter seg på Mars, handler derimot sketsjene lite om dette, og i de tilfeller de gjør det, behandles det med lite substans. Det er mangel på vann fordi en assistent har glemt å forsyne dem, og de må derfor drikke Red Bull i stedet for, Cezinando blir konge og straffer alle som ikke er «fete» nok og alle jenter har av en eller annen grunn konstant mensen, noe som gjør dem umulige å forholde seg til.

Kunne vært årets mest interessante

Mot slutten av forestillingen, angrer menneskeheten på det de har gjort med jorden og oppfordrer publikum til å ta vare på den, mens vi ennå har den. Men alt i alt burde dette, vårt liv på Mars, blitt et tema manusforfatteren klarte å ta tak i på et dypere plan. Det ville hevet revyen betraktelig og potensielt gjort den til årets mest interessante.

Når det er sagt, er det mange sketsjer jeg synes er festlige, selv om de ikke har noe direkte å gjøre med temaet. Spesielt gøy er det når foreldrene til Sylvi Listhaug, Per Sandberg og Siv Jensen beklager for at de fødte dem, før Gud trumfer det hele med å beklage for at han skapte hele menneskeslekten.

Dette fungerer fordi musikknummeret er godt og fengende. Slike humoristiske tråder burde definitivt blitt tatt opp i større grad.

Strålende karaktertolkninger

Det er også fortreffelig å bevitne Nils Petter Alfsen spille en medrivende konspirasjonsteoretiker, som tror at parykkene kommer til å ta over verden og at de besetter folk, med en åpenbar referanse til Donald Trumps påfallende frisyre. Også Aksel Melkersen imponerer med skuespill og sangstemme, og flere av karaktertolkningene er rett og slett strålende, selv om manuset til tider er så som så.

Det er åpenbart at Oslo handelsgymnasium prioriterer revy i mindre grad enn mange andre skoler. Det er bare å se på bandet, som er en uvurderlig del av de gode skolerevyene som settes opp per dags dato.

OHG-revyen stiller med én gitarist, bassist, trommis og alt-mulig-mann, som spiller piano, flipper skiver og trykker på diverse elektroniske knapper. Kombinert med at lyden er ganske amatørmessig, både på instrumenter og vokal, sitter man ikke igjen med det samme helsvøpte inntrykket som man ofte gjør etter virkelig gode revyer.

Men flere av skuespillerne imponerer med skuespillet sitt, noe som trekker opp en rekke middelmådige sketsjer, i tillegg til at temaet er sterkt. Alt i alt er OHG-revyen derfor en ganske god revy med masse uforløst potensiale.

Her finner du anmeldelsene av årets skolerevyer.