Mener Oslo-politiets kvitteringsordning er for dårlig. - De bør også samle info om hudfarge, etnisitet og landbakgrunn

— Hvilke opplysninger vil for eksempel forskere ha når Oslo-politiet i kvitteringsordningen ikke samler informasjon om etnisitet, landbakgunn eller hudfarge på de som stanses og kontrolleres?

Spørsmålet kommer fra Akhenaton De Leon som er daglig leder i OMOD.

De Leon har på vegne av OMOD vært med i en av arbeidsgruppene, som har bistått politiet med å starte forsøket med kvitteringsordning. Men OMOD-lederen er kritisk til hva man har endt opp med og det som nå innføres.

• Les også: Dana (40) og Sigrid (27) har startet spleis for å redde Mulukens butikk på Grønland. – Det er en verdi i samfunnet vårt å stille opp for naboen

Kvittering inneholder navn og fødsesldato

Ifølge politiet skal kvitteringen inneholde opplysninger med navn, fødselsdato, tid og sted samt hjemmel for kontrollen.

I tillegg kommer opplysning om hvilken tjenesteperson (tjenestenummer) fra politiet som har utført kontrollen.

— En kvittering i seg selv får ingen konsekvenser for den som blir kontrollert. Opplysninger om kontrollen registreres selv om den enkelte velger å motta kvittering eller ikke, skriver Oslo politidistrikt i en pressemelding.

Med andre ord inneholder ikke kvitteringen opplysninger om for eksempel hudfarge, etnisitet eller landbakgrunn. Da faller mye av poenget bort, mener OMOD.

— Slik forsøksordningen med kvittering er nå, er den mangelfull og ikke slik som bestilt, sier De Leon til VårtOslo.

Skiller ikke mellom mørk og lys hud

Bakgrunnen for bestillingen av kvitteringsordningen kom fra regjeringen, blant annet etter gjentatte påstander om at for eksempel ungdom i Oslo med mørk hud oftere ble kontrollert av politiet enn ungdom med lys hud.

I arbeidet har Oslo kommune, OMOD, Juristforbundet, Minotenk og andre relevante aktører vært med i ulike arbeidsgrupper sammen med politiet.

— Vi som representerte de sivile organisasjonene i arbeidsgruppene tolket mandatet slik at dette skulle være en ordning som kunne gi kunnskap og informasjon. Som igjen skulle gi kunnskap om politiets kontroller fra et anitdiskriminerings-perspektiv, sier OMOD-lederen.

I klartekst betyr det at OMOD mener kvitteringsordningen ikke vil avdekke om politiet oftere stanser for eksempel folk med mørk hudfarge enn de med lys hudfarge. Og at forsøket dermed mister mye av hensikten uten opplysninger om etnisitet og hudfarge.

• Les også: Brev til Oslos politimester fra tre organisasjoner: - Vi får tydelig inntrykk av at politiet ikke ønsker kvitteringsordning

— Kanskje han bør sette seg inn i ordningen?

— Kvitteringsordningen ville da kunne avdekket etnisk profilering og ville kunne sagt noe om hvor skoen trykker når det gjelder kontrollene. Med mer presis beskrivelse av hvem som kontrolleres ville vi også visst mer om resultatene av kontrollene, mener De Leon.

— Det ville også gitt forskere mulighet til å gi politiet tilbakemelding om hvordan de faktisk kan ha en kontrollvirksomhet basert på kunnskap, sier OMOD-lederen.

— Men nå jubler for eksempel byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og sier på sin Facebook-side at kvitteringsordningen vil kunne redusere rasisme og; "... kan bygge tillit hos publikum, og det kan også gi politiet større legitimitet". Hvordan kan dere ha så forskjellige oppfatninger?

— Kanskje Raymond Johansen burde satt seg bedre inn i hva ordningen faktisk innebærer? Når viktig informasjon ikke taes med i kvitteringsordningen, som etnistet eller hudfarge, så er kvitteringen manglefull , svarer Akhenaton de Leon.

Prøveordning med kvittering skal testes ut i en ni måneders periode, fra nå og frem til begynelsen av september neste år, opplyser politiet. Så skal ordningen evalueres før den vurderes innført på permanent basis.

Testes ut i et område innenfor Ring 3

I første omgang skal kvitteringsordningen prøves ut innenfor et større, begrenset område i sentrum av Oslo, stort sett innenfor ring 3 avgrenset av Bislett-området og Parkveien i vest.

— At politiet kan stoppe folk er helt nødvendig, både for å oppklare og bekjempe kriminalitet. Da er det viktig at både politiet og storsamfunnet har kunnskap om hva som faktisk skjer, mener byrådsleder Raymond Johansen.

Det er særlig på dette punktet OMOD er uenig med både politiet og byrådslederen. Man registrerer faktisk ikke om for eksempel ungdom med mørk hud stanses oftere enn etnisk norsk ungdom, mener organisasjonen.

— Hvordan skal politiet eller andre kunne vurdere om mørkhudede mennesker er overkontrollert? Det kan man ikke med den kvitteringsordningen som innføres nå, sier Akhenaton De Leon.

— Mener det er ulovlig å registrere hudfarge

— Så hvis du og jeg, altså en journalist med lys hud og en menneskerettighetsforkjemper med mørk hud, stanses i samme politikontroll, så vil ingen av kvitteringene inneholde opplysninger om vår etnisitet?

— Nettopp. Politiet mener at å registrere etnisitet eller hudfarge kan være lovbrudd. Det er det vi har fått opplyst i arbeidet med kvitteringsordning, sier De Leon.

— Men ingen, hverken politimesteren, visepolitimesteren eller noen andre i faggruppene som arbeidet med kvitteringsordningen, har vist oss hvor det står i lovverket at etnistitet eller hudfarge ikke kan registreres, sier OMOD-lederen.

— Vi, altså Minotenk, Jurisforbundet og OMOD, ba fra første dag at politiets arbeidsgruppe innhentet ekstern kompetanse for å avgjøre denne problemstillingen. Vi ba om å få vurdering fra Statistisk sentralbyrå, Datatilsynet og fra Kripos. Da kunne vi fått svar på hva som er lovlig å registrere eller ikke, sier han.

— Men det har Oslo politidistrikt meg bekjent ikke gjort. Vi får bare høre hele tiden at Oslo-politiet bare tror at det ikke er lovlig, sier Akhenaton De Leon.