På Christian Radichs plass på Akershusstranda har D/S
Hestmanden hatt tilhold de siste julidagene.
Det vernede skipet som ble bygget i 1911 og fortsatt er
drevet av den originale dampmaskinen om bord, er det eneste gjenværende norske
handelsskipet som seilte ute gjennom begge verdenskrigene.
Det er også det
siste skipet fra Nortaships flåte under andre verdenskrig.
Ute på «tokt»
Skipet har lagt turen om hovedstaden som del av en lengre «tokt»
på Sør- og Østlandet.
Annonse
Det flytende «museet», som driftes av et mannskap på 16
personer, er åpent for publikum.
Under dekk er det tidvis
drama. Her er det nemlig skipsteater med forestillingen «Det heldige skipet – en krigsseilerhistorie» som
bygger på kilder hentet fra Norsk krigsseilermuseum ved Vest-Agder-museet.
Sent på ettermiddagen søndag 30. juli, idet det nærmer seg kveldstid, venter siste spilldag
om bord i Oslo. Tirsdag 1. august forlater skipet hovedstaden for å sette kurs
mot Trebåtfestivalen i Risør.
– Lett for å definere et annet menneske
–
Vi håper at forestillingen kan bidra til å rette søkelyset på bragdene.
Samtidig er det viktig å finne balansen mellom faktiske heltedåder og det
generaliserte bildet mange hadde av krigsseilerne i etterkrigstiden – bitre,
høylytte og misforståtte drankere. De opplevde store påkjenninger og ble sett
ned på for «ikke å ha bidratt til å forsvare landet», sier André Lassemo og Jon
Erik Myre til Oslo Havn.
De er skuespillere i – samt dramatikere og produsenter for – forestillingen som skjer
i samarbeid med Kanon Produksjon.
–
Mange har lett for å definere et annet menneske, uten å vite hva som ligger
bak. Vi prøver ikke å forsvare, men heller belyse hvorfor mange av dem
håndterte livet etter krigen som de gjorde. Krigsseilerne er en viktig del av
vår nasjonale arv. Vi ønsker både å formidle arven og åpne for diskusjon om hva
vi har lært og fremdeles kan lære av krigsseilerne og uretten de ble ofre for,
legger de to til.
Fikk beklagelse
I
2013 beklaget daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen for manglende
statlig støtte overfor krigsseilerne da et minnesmerke ble reist til ære for
krigsseilerne i Risør.
– Ingen heder, ingen oppfølging og ingen
forståelse for søvnløse netter og psykiske senskader. I dag vet vi at
hjemkomsten er avgjørende for om senskader utvikles eller ikke. Den kunnskapen
manglet simpelthen den gangen, og det gjør vondt å tenke på, uttalte hun den
gang.