Ja, kanskje ikke så mye latteren egentlig, men så fikk jeg heller ikke oppleve så mye av den egentlige planen. Planen sa nemlig at jeg skulle ta på meg finklær, for det tror jeg er påkrevd der, og gå til Akershus slottskirke og høre på Bach.
I realiteten fikk jeg oppleve en skikkelig høstforkjølelse og slik havna jeg istedet litt snufsende og småskjelvende på Stovner i Fossum kirke på slaget 12. På en onsdag.
1 kvinne, 1 år, 52 Oslokirker
1 kvinne, 1 år, 52 Oslokirker
Hver søndag, en ny Oslokirke. Kjersti Opstad bruker 2018 på å bli kjent med kirka. Få med deg hele serien her.
De har nemlig hverdagsgudstjenester i Fossum kirke på onsdager, og jeg kunne jo ikke gå en hel uke uten å gå i kirka. Det går jo ikke nå som jeg har blitt kirke-Kjersti. Og Fossum kirke var akkurat innen rekkevidde. Det var liksom bare dit jeg kom meg. Det er ofte slik med Groruddalen. Det er et sted man bare havner, når man våkner opp en morgen og forstår at det med slott og vakre borger er litt utenfor rekkevidde.
Det er først når vi er her, at vi forstår at det er gull vi har funnet, midt mellom gråsteinsbygningene her i Groruddalen.
Hver onsdag har Fossum kirke, rett ved Stovner senter, ønsker å være en positiv kraft i nærmiljøet. Foto: Kjersti Opstad
Fossum kirke ligger mindre enn et steinkast fra Stovner senter. I Stovner sentersvei 12 for å være helt eksakt. Eller rett over gata fra blomsterbutikken på det store nyoppussede kjøpesenteret som ligger der. Og kanskje er lokaliseringen en av årsakene. Det er umulig å ikke bli en del av lokalmiljøet når du holder til så innmari midt i smørøyet av det.
Fossum kirke har bestemt seg for å bli en positiv drivkraft i lokalsamfunnet sitt. Og etter denne gudstjenesten inviterte de folk i nærmiljøet på gratis familiekafé, og tilbød samtidig leksehjelp til stedets barn og ungdommer. Ordentlig leksehjelp. Til alle.
Ikke bare søndagsskoleleksehjelp med gullfiskklistremerker til. Men først skulle det altså være hverdagsgudstjeneste og jeg og en håndfull representanter, stort sett fra stedets eldre garde, hadde møtt opp.
Og det er noe med disse hverdagene. Jeg trives best i dem. Også i kirka. Det finnes en del av meg som fascineres av alt dette vakre, uvirkelige eventyret i gullfarget bling, men det er i det enkle jeg føler meg hjemme. Det er der jeg slapper av og virkelig lytter. Slik som jeg lytta til stemmen som så inderlig vakkert sang bibelsk salme fra galleriet bak meg denne dagen.
Jeg lytta til liturgen også, menighetsprest Svein Simonsen, som bad for Groruddalen og snakket om ildprøver. og hvordan man er salig når man blir spottet, ja, ikke om man blir spottet for å ha ranet, eller myrdet, og vært kriminell. Nei, man er kun salig om man blir hånet for sin tro, ikke om man er en helt vanlig forbryter.
Dagens tekst er hentet fra Peters brev til de første kristne i det som nå er Tyrkia og presten forteller om hvordan disse kristne var omringet av all verdens religioner og mennesker. Og jeg tenker at slik kjennes det nok litt ut på Stovner også. At man er en liten og standhaftig kristen menighet som er omringet av all verdens religioner og mennesker.
Gud er stor i alle religioner
Utsmykningen gjør Fossum kirke vel verdt et besøk. Foto: Kjersti Opstad
Å være kristen gir ingen garanti for et lidelsesløst liv, fortsetter presten. Kristne blir ikke spart for lidelsen, men vi får hjelp på veien. Det rare er at akkurat det tror jeg alle de andre religionene også føler at de får. At det er noe alle religiøse faktisk har tilfelles. Troen på at de, fordi de tror ikke er alene i sine prøvelser, men får hjelp. Allah akbar. Gud er stor. I alle religioner.
Fossum kirke er en arbeidskirke som ble bygget i 1976. den er bygget i rød tegl og har 600 sitteplasser. 200 i hovedskipet og 400 i sideskipene. Arkitektene på dette prosjektet var Anker & Hølaas arkitektkontor. Kirken har også et frittstående kirketårn med 12 kirkeklokker i, og det er med dem min kirketur begynner denne gangen. Med kirkeklokkene. For om man kanskje tror at en kirke som ligger midt i smørøyet på Stovner kanskje ville gå litt stille i dørene, så tar man feil.
Det kimer i kirkeklokker på Stovner. Høyt og lenge. Klokkespill. Med sanger jeg nesten kjenner. Det er ingenting stille ved denne kirken på Stovner. Den roper det ut. Jeg er her, og jeg skal ingensteder. Kom heller du inn til meg.
Familiekafé nytt prosjekt
Klokka 12 hver onsdag ringes det fra klokkene i kirketårnet. Foto: Kjersti Opstad
Denne onsdagen er det første dagen i deres nye prosjekt med familiekafé. Hver onsdag fremover kan du fra klokka 13 til 19, etter at hverdagsgudstjenesten som begynner klokka 12 er ferdig, møte opp i Fossum kirke. Her vil du kunne treffe nye mennesker, slå av en prat over en kaffekopp og så kan barna få hjelp med lekser.
Fra klokka 13 er det leksehjelp for barn over fjerdeklasse. Fra klokka 15 arrangeres det språkkafé med musikk for hele familien, og fra klokka 17 kan man spise middag i kirken. Alt sammen helt gratis.
Selv fant jeg ut at det var best å komme meg hjem til sofaen igjen før jeg smitta hele Stovner med denne forkjølelsen min, så jeg vet ikke hvordan det gikk med familiekaféen. Men jeg håper det ble vellykket. Slike initiativ fortjener å lykkes. Særlig på Stovner. Jeg synes egentlig hele Stovner fortjener å lykkes. Jeg liker Stovner, jeg. Jeg liker egentlig Stovner veldig godt.
